BMI-kalkulator (KMI)

Slik regner du ut din BMI

For å beregne din BMI uten hjelp av vår kalkulator, bruker du en internasjonalt akseptert matematisk formel. Du deler kroppsvekten din (kilogram) med høyden (meter) i annen.

BMI - eksempel på beregning:
Formelen for å regne ut BMI, er vekt / (høyde x høyde). En person som veier 85 kilo og er 185 centimeter høy deler da 85 på (1,85 x 1,85) – det vil si 85 delt på 3,4225. Dette gir en BMI på 24,8.

BMI-tabell - fra undervektig til fedme

Verdens helseorganisasjon, WHO, har laget internasjonale retningslinjer for kroppsvekt. Tabellen nedenfor viser hvordan ulike verdier av BMI tolkes, det vil si grensene for undervekt, normalvekt, overvekt og fedme.

Grensene gjelder kun voksne og må ofte suppleres med annen informasjon for å gi et godt bilde av helsen din.

Internasjonale retningslinjer for kroppsvekt:

• Undervekt – BMI under 18,5

• Normalvekt – BMI 18,5-24,9

• Overvekt – BMI 25-29,9

• Fedme – BMI over 30

Midjemålet er ofte er et viktig supplement til din BMI – et stort midjemål kan utgjøre helserisiko, selv om du er innenfor grensen til en normal BMI. For menn øker risikoen for sykdom dersom midjemålet overstiger 94 centimeter, for kvinner er tilsvarende tall 80 centimeter.

BMI er en indikasjon – ikke en absolutt sannhet

BMI er et grovt mål som ikke gir et fullstendig bilde av hvordan vekten din påvirker helsen din. BMI tar ikke hensyn til om du er mann eller kvinne, hvor gammel du er, hvordan du er bygget eller hvor god kondisjonen din er. BMI viser heller ikke hvordan fettet er fordelt eller hvor mye av vekten din som består av henholdsvis fett og muskler.

Viktig å vite:

• Magefett er et viktig varselsignal – Mye fett rundt magen er verre for helsa enn for eksempel fett rundt hoftene. En høyere BMI, men med vekten jevnt fordelt over kroppen, gir en mindre helserisiko enn en normal BMI med mye bukfett.

• Trening reduserer risikoen for sykdom - En høyere BMI hos en person i god kondisjon er ikke like alarmerende som fysisk inaktivitet hos personer med normalvekt.

Grenseverdier for BMI varierer med alder

For personer over 50 år kan BMI-grensene for overvekt og fedme være høyere enn for yngre voksne. For personer over 70 år kan en BMI på 25-30 være mest sunt, mens en BMI på mindre enn 22 kan tyde på underernæring.

Trener du mye og veier mer fordi du har bygget opp musklene, vil også BMI-skalaen være misvisende.

BMI hos barn har ulike grenseverdier. Undervekt og fedme har lavere grenser enn hos voksne og varierer også avhengig av alder og høydevekst. Dersom et barn har problemer med undervekt eller overvekt blir det vanligvis lagt merke til på helsestasjonen eller hos helsesykepleier på skolen.

Helserisiko med høy BMI

En usunn overvekt med for mye kroppsfett øker risikoen for ulike sykdommer, for eksempel diabetes type 2, høyt blodtrykk, forhøyet fettinnhold i blodet og hjerte- og karsykdommer. Overvekt og fedme gir ofte også dårligere prognoser ved en alvorlig infeksjon. E

n BMI over 40, for eksempel, har vist seg å være en indikasjon for et mer alvorlig sykdomsforløp dersom man smittes av covid-19.

Risikoen for slitasjegikt og visse former for kreft øker også med høy BMI. Det kan også være vanskeligere å bli gravid, da overvekt kan forårsake infertilitetsproblemer hos både kvinner og menn. Jo høyere BMI, jo større er helserisikoen. En BMI over 40 betyr mer enn ti ganger større risiko for å dø for tidlig.

Ikke alle personer med høyere BMI har samme økte sykdomsrisiko. Midjestørrelse og genetiske faktorer bør også vurderes, i likhet med livsstil og generell helse.

Helserisiko med lav BMI

En usunn undervekt, med for lite kroppsfett og muskelmasse, kan få alvorlige konsekvenser. Et lavere energiinntak i forhold til kroppens behov fører ofte til magesmerter og søvnproblemer, reduserer kroppens yteevne, og gjør deg sliten og frossen.

Å være undervektig kan noen ganger føre til sår som ikke gror, infeksjoner og anemi. Blodtrykk og hvilepuls kan bli for lavt og forårsake blodtrykksfall og svimmelhet med risiko for fall, redusert energi, depresjon og dårlig humør, samt forvirring, døsighet og langsom pust.

Det er også risiko for fallskader som følge av redusert muskelmasse, ikke minst blant eldre som lider av underernæring. Ved alvorlige tilfeller av underernæring, for eksempel i forbindelse med spiseforstyrrelser, kan kroppens temperatur falle under 35 grader. Dette kalles hypotermi.

Slik kan du påvirke din BMI

For å holde normal vekt og ha et sunt midjemål og BMI, må du som regel velge sunt kosthold og fysisk aktivitet. Her er noen generelle, overordnede råd som kan bidra til å holde vekten. Samtidig er det viktig å vite at din BMI og vekt påvirkes av mange flere faktorer, for eksempel ulike medisinske tilstander.

Generelle råd for en sunn vekt:

• Balansert kosthold i riktig mengde – Et normalt energiinntak for en voksen mann er 2500–3000 kcal (kilokalorier) per dag og for en voksen kvinne 2000–2500 kcal per dag.

• Fysisk aktivitet – Et godt mål er å være fysisk aktiv i minst 30 minutter per dag.

• Regelmessig søvn – Søvn er viktig for å hente seg inn både i kropp og hjerne. Langvarige søvnproblemer kan blant annet svekke forbrenningen og gjøre deg mer følsom for stress og angst.

I tillegg er det lurt å prøve å unngå unødvendig stress, drikke alkohol med måte og avstå fra røyking.

Hva er forskjellen på overvekt og fedme?

Overvekt og fedme er tilstander der kroppen har et overskudd av kroppsfett. Fedme skiller seg fra overvekt ved at det regnes som en sykdom, og det er større risiko for følgesykdommer. Midjemål og BMI er to verktøy som brukes for å vurdere helserisiko og -tilstand.

Årsaken til fedme varierer fra person til person, men for mange er det en kombinasjon av arvelighet, livsstil, mat- og drikkekultur og andre sosiale faktorer, som stress, søvn eller psykiske helseutfordringer. Uansett årsak er det ikke din feil.

Behandling av overvekt og fedme

Siden årsakene til overvekt og fedme varierer fra person, vil også behandlingen være individuell og tilpasset pasienten. Etter man har kartlagt BMI, midjemål, vitale verdier og livssituasjon, kan man se på hvilke tiltak som bør settes inn for å få kontroll på vekten.

En livsstilsendring med bedret kosthold, aktivitet, økt søvnkvalitet og mindre stress vil alltid være viktige deler av endringsarbeidet selv om tiltakene vil variere fra person til person.

Målet med behandlingen vil alltid å reversere utviklingen av økende vekt og eventuelle livsstilssykdommer, som diabetes 2, hjerte- og karsykdom og høyt blodtrykk. Å bedre selvfølelse og livskvalitet vil også være viktige må for mange.

Når bør jeg søke hjelp?

Hvis du har en BMI under 18, bør du kontakte helsepersonell for å få hjelp til å øke næringsinntaket slik at vekten din går opp. Har du en høy BMI og vekt som begrenser deg i hverdagen, eller som gir symptomer som høyt blodtrykk, bør du også søke hjelp i helsevesenet.

Slik kan Kry hjelpe

Du kan henvende deg til oss i Kry for å få hjelp med usunn høy eller lav BMI. Vi kan hjelpe deg på en av våre klinikker, annet kan vi hjelpe deg med over en videosamtale. Vi gjør en individuell vurdering basert på dine symptomer og det som kommer frem under legesamtalen. Du kan da få hjelp til å finne rett behandling.

Er det barnet ditt som har problemer med under- eller overvekt, bør du i første omgang kontakte helsestasjonen eller helsesykepleier på skolen. Husk at BMI-tabellene ovenfor kun gjelder for voksne. For å bestille legetime for barn hos Kry, må du være barnets foresatte og barnet må være tilstede under legesamtalen.

Behandlingsprogram ved overvekt og fedme

For deg som har en BMI på 25 eller høyere, er over 16 år og ønsker å gå ned i vekt, tilbyr vi behandlingsprogrammet Ned i vekt med Kry. Gjennom månedlig oppfølging fra leger erfaring med livsstilsmedisin, vil du få et behandlingsprogram som er tilpasset dine målsetninger og behov. Vi jobber sammen med deg for å finne og behandle årsaken til din overvekt.

Les mer om Ned i vekt med Kry her.