Pollenallergi

Symptomer på pollenallergi

Symptomene på pollenallergi dukker opp om våren og sommeren – rundt samme tid hvert år. Typiske symptomer inkluderer:

• røde øyne

• kløe i øynene

• kløe i nese

• kløe i halsen

• rennende nese

• rennende øyne

• nysing/hosting

Tretthet og hodepine i pollensesongen er også vanlige symptomer for de med pollenallergi. Dette skyldes at hele kroppen bruker unødvendig mye energi på å beskytte seg selv mot det ufarlige pollenet.

Årsaker

Pollenallergi kommer av at immunforsvaret har overdreven reaksjon mot et protein som finnes i pollen (blomsterstøv). Pollen drysser fra trærne og blir ført videre med vinden. På den måten kan pollen fra hvert enkelt tre og plante spre seg svært langt. Pollenallergi gir seg til kjenne når du får kontakt i pollenet gjennom øynene eller puster det inn.

Noen av de vanligste pollentypene å reagere på er pollen fra bjørk, or, hassel, selje, vidje og ulike gresstyper.

I grønne og frodige Norge er det kanskje ikke så overraskende at pollenallergi er en av de vanligste formene for allergi.

Proteinet i pollen ligner på proteiner i forskjellige matsorter, og det er derfor ikke uvanlig å få kryssallergi. Dette vil si at du kan være allergisk mot flere ting enn bare pollen. Selv om stoffene du reagerer på ikke er helt de samme, ligner proteinene likevel nok på hverandre til at du får en reaksjon på flere av dem. For eksempel kan personer som reagerer på bjørkepollen også reagere på rå gulrøtter og hasselnøtter.

Hva annet kan det være?

Pollenallergi kan ligne på andre vanlige luftveissykdommer, og det er lett å bli usikker på hva symptomene dine kommer av.

Covid-19 (korona)
Symptomene på pollenallergi kan ha noen likhetstrekk med symptomene på covid-19. De vanligste tegnene på at du er smittet med koronaviruset er:

• tørrhoste

• feber

• slapphet/utmattelse

• sår hals

• vont i kroppen/muskelverk

Mistenker du at du har korona? Da bør du teste deg så snart som mulig. På din kommunes hjemmeside finner du en oversikt over hvor du kan teste deg. Du kan også ta koronasjekken på helsenorge.no dersom du er usikker på om du bør testes.

Du kan lese mer om hvordan du kan skille symptomene på allergi og covid-19 her.

Forkjølelse og influensa
Forkjølelse har symptomer som:

• sår hals

• slapphet og vondt i kroppen

• lav eller høy feber (i begynnelsen)

• sår hals

• tett nese

• hoste

Symptomer på influensa er blant annet:

• høy feber og frysninger

• muskelsmerter

• irritasjon i nese og svelg

Flere av disse symptomene kan ligne på symptomer på pollenallergi, med unntak av feber og muskelsmerter. Forkjølelse og influensa hører typisk til i vinterhalvåret, mens pollenallergi opptrer i sommerhalvåret. Er du usikker kan du snakke med en lege og spørre om råd.

Det kan være vanskelig å skille mellom forkjølelse, influensa og korona. Vit at det er lav terskel for å teste seg for korona, så om du er i tvil er det lurt å testes.

Når bør du oppsøke hjelp?

I utgangspunktet er ikke pollenallergi farlig, men kan føles overveldende på sitt verste, eller når du først oppdager at du har pollenallergi.

Pollenallergi kan ligne på en forkjølelse. Dersom forkjølelsen ikke blir bedre innen to uker, bør du vurdere å søke legehjelp. Om du nyser mye, øynene dine klør, renner og/eller er røde – og det i tillegg er pollensesong – da høres det ut som pollenallergi.

I noen tilfeller kan allergi utløse astma. Kontakt en lege om du eller barnet ditt har pipelyder når dere puster, har tungpust eller har en hoste som varierer over tid og i intensitet, eller dersom dere opplever langvarig natthoste eller tørrhoste ved anstrengelse, særlig i pollensesongen.

Barn har en tendens til å bli mer påvirket av pollenallergi enn voksne. Dette kan påvirke skolearbeid og eksamener på sommerhalvåret. Om du ikke har oppnådd symptomkontroll og allergien påvirker funksjonsevnen eller allmenntilstanden bør man oppsøke lege for allergitesting, rådgivning og vurdering av behov for spesielle behandlingstilbud.

Hvis barnet ditt plages med pollenallergi, kan du be legen om en legeattest for at skolen skal gi lenger tid på eksamen og eventuelt innleveringer om det er aktuelt.

Når bør du oppsøke akutt legehjelp?

I sjeldne tilfeller kan du oppleve et allergisk sjokk (anafylaktisk reaksjon ) om du blir utsatt for store mengder av den typen pollen du reagerer på eller om får kontakt med noe annet som kryssreaksjon f. eks matvare. Vi har delt inn symptomene på anafylaktisk reaksjon i to faser.

Innledende symptomer på anafylaktisk reaksjon kan være:

• matthet og svimmelhet

• kløe, særlig i ansikt og hodebunn

• rødme eller blekhet

• akutt eksem

• hevelse rundt øynene

• uro og engstelse

• kvalme og smerter i mageregion

• hjertebank

Eventuelt også kriblende følelse i kroppen, elveblest (vablete hevelser) eller følelse av trykk over brystet (dyspné).

Alvorlige symptomer på anafylaktisk reaksjon kan være:

• tungpust

• problemer med å trekke pusten pga tranghet i halsen

• følelse av at det er vanskelig å puste ut

• blek og klam hud

• svimmelhet eller nærbesvimelse på grunn av blodtrykksfall

• meget rask puls

• bevissthetstap og eventuelt kramper

Opplever du eller noen du er med slike symptomer, bør du ringe nødhjelp på 113 for øyeblikkelig hjelp.

Om vedkommende blir bevisstløs, bør du legge dem i stabilt sideleie og sjekke luftveiene mens du venter på nødhjelp.

Behandling

Behandling av pollenallergi fokuserer på å lindre symptomer. Det er flere legemidler som kan hjelpe deg.

Pass på å følge anmodning fra legen og å ikke øke dosene dine på eget initiativ – selv om du fortsatt opplever plager. Om behandlingen ikke hjelper, bør du snakke med en lege. Kanskje er det andre midler som kan ha bedre effekt for deg.

Antihistaminer

Kan fås reseptfritt på apoteket. Disse kan du ta i tablettform eller i flytende form til barn, og de lindrer milde symptomer. Det finnes flere ulike typer, så snakk gjerne med en lege – eller farmasøyt på apoteket – om du er usikker på hvilken type du bør velge.

Du kan også få antihistaminer som øyedråper og nesespray for å lindre rødhet og kløe.

Kortisonspray

Sprayes opp i nesen. Du kan ty til kortison når antihistaminer alene ikke gjør susen – da bør disse kombineres. Å få kjøpt kortisonpreparater krever resept, så snakk med en lege dersom dette er noe du trenger.

Kortisonspray skal brukes 1-2 ganger hver dag, men barn bør ikke få mer enn én dose om dagen. Dette kan likevel variere med tanke på hvor kraftige symptomene er, så rådfør deg med en lege dersom du lurer på om barnet ditt behøver større dose.

For maksimal effekt bør du starte med behandlingen et par uker før pollensesongen slår inn for fullt.

Slimhinneavsvellende midler

Kommer som nesespray og reduserer hevelsen i slimhinnene. Dette brukes i all hovedsak dersom legemidlene over ikke har begynt å virke ennå.

Dette middelet er kun til korttidsbruk ettersom det over tid kan gjøre at tettheten i nesen blir verre.

Allergivaksine/immunterapi

Kan være et alternativ dersom du har spesielt store plager og annen behandling ikke har særlig effekt. Denne behandlingen kan fås som smeltetabletter (de løses opp i munnen) eller injeksjoner. Injeksjoner gis i flere doser av lege.

Både tablettene og injeksjonene inneholder doser av det proteinet i pollen som utløser allergien din og tilvenner kroppen din til proteinet slik at det dempe reaksjonen på pollen.

Selvhjelp og råd

I tillegg til medisiner er det enkelte råd du kan teste for å dempe plagene dine. Disse rådene fokuserer på hvordan du kan redusere mengden pollen du kommer i kontakt med.

• Hold deg inne på dagtid. Det er som regel mest pollen på dagtid, så å holde seg innendørs i denne perioden kan være en god idé dersom du er svært plaget. Tåkete og/eller regnfulle dager er for det meste frie for pollen; da kan du nyte dagslyset utendørs uten kraftige allergisymptomer.

• Bruk tettsittende solbriller når du er ute – spesielt om det blåser. På den måten får du mindre pollen i øynene.

• Luft på kvelden og natten. Pollenallergi kan forstyrre nattesøvnen. Ved å lufte på kvelden og natten, unngår du den største mengden av pollenutslipp som skjer på dagtid. Husk at det alltid er pollen i lufta. Om du er svært plaget, kan du også unngå lufting på kvelden de dagene det er varmt og fint vær.

• Skyll hår og ansikt med vann dersom du har vært ute og det har vært mye pollen i luften. Ha gjerne med deg en vannflaske så du kan skylle ansiktet når du er ute.

• Vask over overflater som er utsatt for store mengder pollen. Skal du for eksempel spise utendørs? Da kan det være lurt å vaske over bordet før du spiser.

Husk også å ta allergimedisinen din til riktig tid og i riktig dose. Dette er det viktigste du kan gjøre for å redusere plagene dine. Pass på å ikke ta for mye medisin selv om du fortsatt opplever plager – snakk heller med legen din dersom dette er tilfellet for deg eller barnet ditt.

Forebygging

For å forebygge symptomer er det lurt å starte med allergimedisin tidlig, altså tidlig i pollensesongen og når det blir varslet store mengder pollen i ditt område. På den måten har du bedre sjanse for å få mildere plager.

Når det er pollensesong kan du se pollenvarslingen som en del av værmeldingen. Du kan også se på Pollenkalenderen til Astma og allergiforbundet for å vite når du kan forvente de ulike typene pollen.

Å leve med pollenallergi

Pollenallergi er dessverre noe du må lære å leve med, ettersom behandling dreier seg om å lindre symptomer. Blant de som tar allergivaksinen blir noen så godt som friske, eller i hvert fall langt mindre plaget av pollenallergien.

Pollenallergi er ikke farlig, men plagene kan være intense når pollensesongen er på sitt verste. I de meste intense tilfellene kan allergien hindre deg i å gå på skole eller jobb.

Hva Kry kan hjelpe deg med

Våre leger hjelper ofte til ved pollenallergi. Er du fornøyd med allergimedisinen du har brukt tidligere, kan du enkelt fornye resepten din i Kry-appen.

Dersom du opplever symptomer på pollenallergi for første gang, eller ønsker en annen form for behandling, kan du få råd, veiledning, resepter og tips til annen behandling over videotime, eller ved å bestille en legetime på en av våre klinikker i Oslo.

Kilder

Pollenallergi - høysnue. (2018). . Oslo: helsebiblioteket.no. Hentet 22. mars 2021, fra https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/luftveier/pollenallergi-hoysnue

Medisin ved pollenallergi. (2021). . Oslo: helsenorge.no. Hentet 22. mars 2021, fra https://www.helsenorge.no/sykdom/astma-og-allergi/medisin-ved-allergi/#rad-til-pollenallergikere

Pollenallergi. (2020). . Oslo: sml.snl.no. Hentet 22. mars 2021, fra https://sml.snl.no/pollenallergi

Allergisk konjuktivitt. (2018). . Oslo: lvh.no. Hentet 22. mars 2021, fra https://www.lvh.no/symptomer_og_sykdommer/oeye/konjunktiva/allergisk_konjunktivitt#tiltak

Fem tegn på pollenallergi. (2021). . Oslo: naaf.no. Hentet 22. mars 2021, fra https://www.naaf.no/fokusomrader/allergi-og-overfolsomhet/pollenallergi/fem-tegn-pa-pollenallergi/

10 gode råd til deg med pollenallergi. (2019). . Oslo: naaf.no. Hentet 22. mars 2021, fra https://www.naaf.no/fokusomrader/allergi-og-overfolsomhet/pollenallergi/10-gode-rad-til-deg-med-pollenallergi/

Pollenallergi. (2020). . Oslo: lhl.no. Hentet 23. mars 2021, fra https://www.lhl.no/lhl-astma-og-allergi/allergi/pollenallergi/pollenallergi2/

Akutt og alvorlig allergisk reaksjon. (2018). . Oslo: nhi.no. Hentet 23. mars 2021, fra https://nhi.no/forstehjelp/allergi/allergi-akutt-alvorlig/