Hoste

Hva er hoste?

Hoste er i utgangspunktet kroppens forsvarsmekanisme når det er noe som irriterer luftveiene. Dette kan for eksempel være en følge av mulig infeksjon i luftveiene, eller at du har fått et fremmedlegeme i luftveiene (for eksempel hvis du har svelget mat eller drukket feil). Kroppens refleks er da å hoste.

Når du hoster, fylles lungene med luft som presses ut igjen for å prøve å bli kvitt det som irriterer luftveiene.

Vi skiller ofte mellom tørrhoste og slimhoste. Tørrhoste er som navnet tilsier tørr hoste, altså uten slim. Virusinfeksjoner, som for eksempel influensa og covid-19 har en tendens til å starte med tørrhoste.

Slimhoste vil si at du hoster opp slim som samler seg i luftveiene, slik som halsen og/eller lungene, og kan typisk sees ved lungebetennelse og bronkitt.

Forebygging av smitte

Dersom du hoster fordi du er syk med smittsom sykdom, er det viktig å ha gode hostevaner så du unngår å smitte andre rundt deg.

Smitte oppstår når den som er syk hoster på eller i nærheten av andre, som så puster inn dråper med smitte. Pass derfor på å dekke til munnen med for eksempel armhulen eller et lommetørkle.

Dersom du hoster i hånden eller et lommetørkle, er det viktig at du opprettholder god håndhygiene og vasker deg på hendene før du tar på ting eller andre mennesker rundt deg.

Årsaker og risikofaktorer

Hoste er ikke en sykdom i seg selv, men kan være et symptom på flere forskjellige sykdommer. Som regel er det ikke grunn til bekymring. Typiske sykdommer som bringer med seg hoste er:

• forkjølelse

• influensa

• koronavirus (Covid-19)

• allergi

• bronkitt

• astma

• lungebetennelse

• tuberkulose

Andre årsaker til hoste kan være å ha pustet inn forurenset luft (for eksempel sigarettrøyk eller lukten fra maling eller bensin), eller såkalt morgenhoste som følge av sigarettrøyking.

Dersom du mistenker at du har fått koronavirus, er det viktig at du får testet deg så snart som mulig.

Hoste kan noen ganger være symptom på alvorlig sykdom. Selv om dette som regel ikke er tilfellet, er det likevel viktig å være obs på hvordan hosten din utarter seg og eventuelt kontakte lege om du har spørsmål eller er bekymret.

Hoste hos barn

Hoste hos barn kan komme av mange av de samme årsakene som hos voksne, slik som virusinfeksjon eller å puste inn forurenset luft.

I tillegg til virusinfeksjoner kan hoste også komme som en følge av andre sykdommer. Eksempler på slike sykdommer er krupphoste, astmahoste, og kikhoste.

Barn som bor med noen som røyker, får som regel dobbelt så mange luftveisinfeksjoner med hoste.

For barn er det også økt risiko for at de har satt noe i halsen, slik som mat, en leke eller andre små gjenstander.

Dersom det skulle være tilfellet, og du ikke får ut maten eller gjenstanden på egenhånd, er det viktig å få barnet til legevakten så fort som mulig. Om det er så alvorlig at barnet har vanskelig for å puste, bør du ringe nødnummer 113.

Om hosten til barnet ditt kommer i kombinasjon med noen av følgende symptomer, bør du også kontakte en lege:

• spesielt slapp og har vanskelig for å ta til seg næring

• rask pust

• vanskelig for å trekke pusten

• ikke orker å drikke

Lege bør også kontaktes om barnet ditt har hoste som varer over flere uker, har nattehoste eller hoste som utløses av anstrengelse.

Det er ikke vanlig med hoste hos svært unge barn. Har du spedbarn på under tre måneder som hoster bør du oppsøke helsehjelp så raskt som mulig.

Behandling

I de fleste tilfeller behøver ikke hoste å behandles. Den går over av seg selv når du blir kvitt sykdommen som står bak.

Har du slimhoste, kan det faktisk være bra å hoste, da dette hjelper til med å fjerne slimet som samler seg i luftveiene.

Slimløsende midler

Har du problemer med seigt slim i luftveiene, kan det være god nytte i slimløsende midler. Disse virker ved å tynne ut slimet slik at det er lettere å hoste opp.

Slike midler finnes både med og uten resept. Noen syns det hjelper med pastiller og drops som inneholder kamfer, mentol og lakris, men det er ikke bevist at dette har effekt.

Hostemedisin

Plages du likevel av hosten, den forstyrrer nattesøvnen din, eller du ikke blir bedre, kan du snakke med en lege. Legen vil da vurdere om du vil ha nytte av hostemedisin.

Det er ikke dokumentert noen sikker virkning av slik medisin, men enkelte kan oppleve en bedring.

Det finnes hostemedisin både på resept og uten. Ved bruk av hostemedisin mot tørrhoste vil det prioriteres å teste de uten avhengighetsskapende stoffer først. For eksempel reseptfrie legemidler som Noskapin, Solvipect og BronWel mikstur.

Dersom du opplever liten effekt og fortsatt har sterke plager med hoste, bør du kontakte en lege for å høre om det er annen medisin du kan prøve.

Selvhjelp og råd

Når du har hoste, kan det hjelpe å drikke rikelig med væske. For slimhoste kan væske virke slimløsende. Er det tørrhoste, kan drikke lindre en kløende hals.

For barn under 6 år kan dette være spesielt viktig ettersom de ikke skal ta verken slimløsende eller hostedempende midler.

Å drikke noe varmt slik som te, toddy eller buljong, kan føles lindrende for sår hals, og dermed også lindre hosten. Dette gjelder i utgangspunktet for tørrhoste.

Mange synes det kan hjelpe med halspastiller og -drops, men det har ingen dokumentert effekt.

Å bli frisk

Hvor lang tid det tar for deg å bli kvitt hosten kommer helt an på årsaken. Ofte er hosten forårsaket av forbigående faktorer, som forurenset luft eller vanlige luftveisinfeksjoner som forkjølelse og influensa.

I slike tilfeller vil hosten gå over av seg selv etter en uke eller to, og du behøver som regel ikke helsehjelp.

For noen kan likevel hosten henge ved over lengre tid. Da kan det være lurt å snakke med en lege, som kan vurdere om du bør undersøkes nærmere eller prøve hostedempende medisiner.

Når bør du søke legehjelp?

Dersom du eller barnet ditt har hoste som varer i flere uker uten tegn til forbedring, bør du oppsøke legehjelp.

I slike tilfeller kan det være snakk om alvorlig sykdom som ikke går over av seg selv.

Spesielt viktig er det å kontakte legen om langvarig hoste opptrer sammen med noen av disse symptomene:

• tung- og/eller kortpustethet

• feber

• hoster opp gulgrønt slim

• opphovning av anklene eller vekttap

Når bør du søke akutt legehjelp?

Hoste kan i noen tilfeller være symptom på mer alvorlig og akutt sykdom. Ta øyeblikkelig kontakt med legevakt på telefon 116 117, eller nødnummer 113, dersom du eller barnet ditt opplever:

• kveling (muligens kombinert med oppkast)

• pustevansker

• smerter i brystet

• at det er vanskelig å svelge

• at du hoster opp blodig eller rosafarget slim

Slik kan Kry hjelpe deg

Dersom du er usikker på hvorfor du hoster eller du har en hoste som ikke slipper taket, kan du kontakte Kry. Våre leger vil gjøre en medisinsk vurdering av hosten din og gi deg råd for hva du burde gjøre.

Hvis det anses nødvendig med behandling som krever resept, kan våre leger hjelpe deg med dette.

Kilder

Hoste hos barn. (2018). Oslo: helsenorge.no. Hentet 20. oktober 2020, fra https://www.helsenorge.no/sykdom/lunger-og-luftveier/hoste-hos-barn/

Cough. (2020). Oslo: mayoclinic.org. Hentet 20. oktober 2020, fra https://www.mayoclinic.org/symptoms/cough/basics/when-to-see-doctor/sym-20050846

Legemidler ved hoste. (2017). Oslo: legemiddelhandboka.no. Hentet 20. oktober 2020, fra https://www.legemiddelhandboka.no/L10.1/Legemidler_ved_hoste

Hoste. (2020). Oslo: sml.snl.no. Hentet 21. oktober 2020, fra https://sml.snl.no/hoste

Hoste. (2018). Oslo: lvh.no. Hentet 21. oktober 2020, fra https://lvh.no/symptomer_og_sykdommer/nedre_luftveier_og_lunger/symptomdiagnoser/hoste

Slimløsende midler. (2019). Oslo: sml.snl.no. Hentet 21. oktober 2020, fra https://sml.snl.no/sliml%C3%B8sende_midler