Hudkreft

Generelt om hudkreft

Hudkreft blir stadig mer utbredt og er den kreftformen som øker mest i Norge. Den største årsaken er sterk eksponering for ultrafiolette stråler fra solen. Gjentatte solskader kan gjøre at cellene i huden begynner å dele seg eller vokse ukontrollert i et av lagene i huden. Hvis du har lys hud og blir solbrent mange ganger eller utsetter deg for sterkt sollys over lang tid, øker risikoen for å få hudkreft.

I sjeldne tilfeller kan ukontrollert celledeling føre til hudkreft helt uten påvirkning av sollys.

Malignt melanom (føflekkreft) er kanskje den formen for hudkreft som er mest kjent. Sykdommen rammer rundt 2000 personer i Norge hvert år. Hudkreftformer som tilhører gruppen ikke-melanom er derimot mye vanligere – plateepitelkreft rammer nærmere 3000 personer hvert år, og det anslås at minst 20 000 får basalcellekreft, såkalt basaliom.

Det vanligste er å få en diagnose etter fylte 40 år, og ofte mye senere i livet. Hudkreft forekommer sjelden hos barn og tenåringer.

WHO fraråder soling

Verdens helseorganisasjon, WHO, klassifiserer alle typer UV-stråling som kreftfremkallende i den høyeste risikokategorien. De henviser til eksperter som mener at fire av fem hudkrefttilfeller kunne vært forhindret, siden vi i stor grad er i stand til å unngå UV-stråling. Derfor fraråder WHO soling. Ved mangel på D-vitamin anbefaler de i stedet kosttilskudd.

Symptomer ved hudkreft

Symptomer på hudkreft kan kan variere. Symptomene kan vise seg gjennom eksisterende og nye merker i huden. En eksisterende føflekk, leverflekk eller pigmentflekk som vokser eller endrer utseende, kan være tegn på hudkreft. Men det er mer vanlig å få hudkreft gjennom en helt ny endring i huden. Endringen kan for eksempel være en ny flekk, liten kul eller knute på huden.

Forandringer i huden kan forekomme overalt på kroppen, men oppstår som regel i der man er særlig eksponert for sol.

Vanlige symptomer ved hudkreft kan være:

• ru, eksemlignende, rød eller skjellende hud eller sår som ikke gror.

• en hudfarget eller lyserød liten klump eller knute, som også kan flasse, klø og være øm.

• en ny pigmentflekk, leverflekk eller føflekk med ujevne kanter eller skiftende farge (innimellom med innslag av for eksempel hvitt, rødt eller blått).

• en eksisterende pigmentflekk, leverflekk eller føflekk som endrer farge eller form, vokser eller blør.

Eksemlignende og skjellende hud med skorper som faller av og dannes på nytt, kan også være symptom på forstadiet på hudkreft. Andre tegn på begynnende hudkreft kan være skjellende rød hud i et begrenset område.

Kan symptomene på hudkreft være tegn på noe annet?

Hudreaksjoner kan ha mange ulike årsaker, for eksempel forbigående utslett eller solskader. Solskader kan også føre til varige hudforandringer som er ufarlige, for eksempel såkalte aldersflekker eller hyperpigmentering.

Tørr hud, eksem og psoriasis kan gi hudreaksjoner som minner om hudkreft. Det samme gjelder for ringorm, rosacea, vorter, fotsopp og neglesopp. Knuter som vokser, særlig hos eldre personer, kan noen ganger være ufarlige hudforandringer som ikke er ondartede.

I mer sjeldne tilfeller kan hudreaksjoner være ett av flere symptomer ved alvorlige, underliggende sykdommer. Kreftformer som lymfekreft og lymfatisk leukemi kan for eksempel gi symptomer i form av hudforandringer og svulster i huden.

Årsaker til hudkreft

Årsaken til hudkreft innebærer at hudcellene begynner å dele seg på en ukontrollert måte. Det kan for eksempel skyldes solskader som cellene ikke klarer å reparere.

Hvis du blir solbrent mange ganger, øker risikoen for alvorlige forandringer i huden som fører til hudkreft. Det er viktig å påpeke at huden kan utvikle svulster selv om du ikke blir solbrent. Ofte dreier det seg om den totale mengden sollys du er utsatt for i løpet av livet. Personer med lys hud eller store føflekker er mer utsatt for kreft enn andre. Risikoen øker altså med alderen.

Solens ultrafiolette stråler er den aller vanligste årsaken til celleforandringer og hudkreft. Det finnes unntak hvor enkelte hudkreftformer kan oppstå i hud som ikke har vært eksponert for sol.

Faktorer som øker risikoen til hudkreft

Det er flere faktorer som er med på å øke risikoen for hudkreft. Noen av faktorene kan gjøres noe med, mens andre er vanskelige å unngå.

• Overeksponering for UV-stråling, gjelder også kunstig stråling i solarium

• Tynt ozonlag

• Lys hud

• Mange eller store føflekker

• Høy alder

• Arvelighet

• Tidligere solskader og brannskader

• Kroniske sår

• Ulike sykdomstilstander, blant annet andre kreftformer

• Enkelte sykdomsbehandlinger, blant annet strålebehandling og legemidler som hemmer immunforsvaret

Ulike former for hudkreft

De vanligste typer hudkreft er basalcellekreft, plateepitelkreft og malignt melanom.

Basalcellekreft - basaliom

Basalcellekreft tilhører gruppen non-melanom og er den absolutt vanligste formen for hudkreft. Basaliom består som regel av en overfladisk hudforandring som vokser sakte og svært sjelden sprer seg til andre deler av kroppen. Forandringen i huden ligner ofte en hudfarget kvise, en blank liten kul eller en knute. Den kan også vise seg som et eksemlignende sår som ikke gror – eller som gror og kommer tilbake igjen.

Basalcellekreft skyldes ofte langvarig soleksponering, men for eksempel har genetiske faktorer også en betydning. Basaliom rammer vanligvis personer med lys hud, og hudreaksjonen pleier å oppstå på soleksponert hud i ansiktet, på halsen, brystet, magen eller ryggen.

• Overflatisk basalcellekreft – ser ut som en eksemlignende flekk som flasser.

• Nodulær eller knuteformet basalcellekreft – ser først ut som en blank kvise eller liten kul og vokser så til en vortelignende knute. Denne har av og til opphøyde ytterkanter og sår eller små blodkar i midten.

• Aggressiv basalcellekreft – vokser dypere i huden og kan se ut som et arr eller en flat, hvit eller gulrosa hudforandring som kan ha sår. Aggressiv basalcellekreft finnes i ulike former og kalles også morfea basaliom.

Plateepitelkreft

Plateepitelkreft er den nest vanligste formen for hudkreft og hører også til gruppen non-melanom. Den vokser ofte dypere enn basalcellekreft og kan spre seg til for eksempel lymfeknuter i nærheten.

Forandringen i huden kan se ut som en eksemflekk som ikke går bort, eller som en vorteaktig, hudfarget eller lyserød knute. Både flekker og knuter kan være ømme, skjellende og ha sår. Plateepitelkreft forårsakes ofte av langvarig soleksponering og er vanligst hos personer med lys hud. Hudforandringen oppstår som regel i ansiktet, i nakken, på halsen eller hendene.

I over halvparten av tilfellene utvikler plateepitelkreft seg fra en såkalt aktinisk keratose (en overfladisk solskade som kan være et tidlig forstadium til kreft). Bowens sykdom, som et forstadium til plateepitelkreft, kan derimot utvikle seg til plateepitelkreft uten at det er knyttet til langvarig soleksponering.

• Aktinisk keratose – en overfladisk solskade på soleksponert hud som av og til kan være et tidlig forstadium til plateepitelkreft. Ser ofte ut som et eksem som ikke går bort.

• Bowens sykdom – overfladisk plateepitelkreft som ikke er fullt utviklet. Pleier også å se ut som et eksem som ikke går bort, men er ikke direkte knyttet til soleksponering.

• Plateepitelkreft – utviklet plateepitelkreft som vokser dypere ned i huden og ligner en vorte eller knute. Oppstår ofte fra en eksemlignende hudforandring, men kan også oppstå i arr eller sår som ikke vil gro.

Føflekkreft (malignt melanom)

Føflekkreft (også kjent som Malignt melanom) er den minst vanlige og ofte mest alvorlige formen for hudkreft, og kan i enkelte tilfeller spre seg raskt i kroppen. Derfor er det viktig å behandle føflekkreft i en tidlig fase, før det rekker å spre seg.

Føflekkreft oppstår ofte i pigmentflekker, føflekker eller leverflekker. De er ofte brune eller svarte, men kan også ha for eksempel hvite, røde eller blå fargenyanser. Det vanligste er å få en helt ny føflekk eller liten knute i huden, men det kan også dreie seg om en gammel leverflekk eller pigmentflekk som endrer utseende, vokser eller blør. De kan også ha en uregelmessig form uten skarpe kanter. Forandringen finner man ofte på soleksponert hud som bryst, mage, rygg, armer eller bein.

Føflekkreft skyldes som regel UV-stråling og kan for eksempel være et resultat av at du har blitt solbrent mange ganger. Men melanom kan også oppstå i hud som ikke er utsatt for sollys, for eksempel fotsåler, håndflater, i munnen, øynene eller underlivet. Det skyldes at melanom oppstår i hudens pigmentceller (melonocytter) som finnes i all hud og i slimhinnene.

• Malignt melanom in situ – et forstadium til føflekkreft som bare vokser i det øverste laget av huden. Hvert år blir ca. 1500 pasienter diagnostisert med forstadium til føflekkreft, i tillegg rammes 2000 av utviklet føflekkreft.

• Superfisielt melanom – den vanligste formen for føflekkreft. Ses ofte som en brun eller svart, flat eller lett forhøyet flekk som kan vokse i hudens øverste lag i måneder eller år før det begynner å vokse i dybden

• Nodulært eller knuteformet melanom – den nest vanligste formen for føflekkreft. Ses ofte som en blå eller svart knute som på kort tid vokser dypere ned i huden og raskt kan spre seg

• Lentigo maligna melanom – en mer uvanlig form, begynner som oftest i form av en lysebrun flekk som vokser og etter noen år utvikler seg til føflekkreft i form av en mørkere knute med forskjellige fargenyanser.

Utredning og behandling av hudkreft

Hudskader eller forandring i huden som er forårsaket av solen, og forsvinner av seg selv, er som regel ikke tegn på hudkreft, og krever vanligvis ingen behandling. Andre hudforandringer må undersøkes av lege. I mange tilfeller er det nok å se og kjenne på huden for å stille rett diagnose, men innimellom må man ta en såkalt hudbiopsi for å avgjøre om det dreier seg om farlig eller ondartet hudkreft. Ved mistanke om hudkreft pleier man også å kontrollere lymfeknutene. Noen ganger er det nødvendig med en røntgenundersøkelse for å se om kreften har spredd seg i kroppen.

Forstadier til hudkreft kan i noen tilfeller behandles med en reseptbelagt krem som styrker immunforsvaret. Frysebehandling og laserbehandling er andre vanlige alternativer. Ved hudforandringer som kan være tegn på kreft pleier hele forandringen eller føflekken å fjernes og sendes til analyse. Etter fastsatt diagnose kan du ha behov for ytterligere behandling, ofte ved hjelp av kirurgi. Det er vanlig å fjerne litt mer av vevet rundt hudforandringen for sikkerhets skyld.

De fleste som får behandling for hudkreft tidlig blir helbredet. Men det er viktig at et kirurgisk inngrep blir gjort i tide, siden det ellers er fare for at kreften sprer seg. Det gjelder særlig ved plateepitelkreft og føflekkreft (malignt melanom).

Plateepitelkreft eller føflekkreft (malignt melanom) som har spredd seg til andre deler av kroppen, krever flere operasjoner og ofte ytterligere behandling i form av for eksempel immunterapi eller cellegift.

Ved kreft med spredning er det bra om behandlingen også omfatter støttesamtaler for deg eller pårørende, ettersom en beskjed om kreft kan vekke mange tanker og følelser. Dessuten kan du ha behov for å snakke om bivirkningene av den medisinske behandlingen. Du kan også få støtte fra forskjellige pasientforeninger og organisasjoner.

Hva kan du gjøre selv ved hudkreft?

Ettersom hudkreft ofte skyldes solskader, kan du redusere risikoen ved å beskytte huden med for eksempel solkrem eller klær.

Undersøk regelmessig huden på hele kroppen – også hodebunn, fotsåler og andre områder som ikke er utsatt for sol – slik at du oppdager en eventuell hudskade eller pigmentforandring i tide.

Vær spesielt oppmerksom på forandringer i huden som ser annerledes ut. Det kan for eksempel være eksemlignende flekker som ikke gror, knuter i huden eller en føflekk som vokser eller blør og har en ujevn form eller farge. En forhøyet føflekk eller en pigmentflekk som er hard, kan det også være lurt å undersøke nærmere.

Beskytt deg mot sol

• Begrens hvor lenge du er ute i solen – unngå å være for lenge ute i sterk sol, spesielt om du har lys hud, store føflekker eller om føflekkreft forekommer i familien.

• Tilpass tiden i solen etter hvor du befinner deg – refleksjonen i snø, vann og lyse sandstrender gjør at du lettere blir solbrent. Husk at solen er sterkere jo nærmere ekvator du befinner deg.

• Beskytt huden og hodet – smør deg inn med solkrem med høy solfaktor som beskytter både mot UVA- og UVB-stråling, bruk solbriller, caps eller hatt, og beskytt huden med klær hvis solen er ekstra sterk.

• Opphold deg i skyggen – midt på dagen, når solstrålene er på sitt sterkeste, kan det være lurt å unngå solen helt for å redusere faren for å bli solbrent.

Oppdag hudforandringer med ABCDE-metoden

Å skille føflekkreft fra normale føflekker kan i mange tilfeller være vanskelig, og det er derfor utarbeidet noen kriterier som kan bistå til å gjøre dette litt enklere. Disse kriteriene kalles for ABCDE-kriteriene. Her er symptomene på føflekkreft du bør se etter.

A - Asymmetri - Et tegn på ondartet utvikling i en føflekk kan være at den har en asymmetrisk form. Det kan for eksempel vise seg ved at den ene halvdelen av føflekken ser annerledes ut enn den andre.

B - Avgrensing - Ondartede føflekker kjennetegnes ofte av en uregelmessig eller en uklar avgrensning mot huden.

C - Farge - Se etter om føflekken har ujevn farge eller ulike farger i seg. Typisk for ondartede føflekker er at de har fargetoner som varier mellom rødbrunt til sort. De har også ofte en noe blank overflate.

D - Diameter - Føflekker med kreft er ofte større enn godartede føflekker. Vær ekstra oppmerksom dersom du legger merke til en føflekk som har vokst. En ondartet føflekk har som regel en diameter på over 6 millimeter.

E - Endring - Dersom en føflekk har endret seg, er det grunn til å være mistenksom. Vær obs hvis du legger merke til at føflekken har vokst - enten i diameter eller i høyden, eller hvis deler av eller hele føflekken blir svart. Det er heller ikke uvanlig at en ondartet føflekk kan endre seg i form av at den begynner å klø eller blø.

Når bør du oppsøke legehjelp ved hudkreft?

Føflekker, leverflekker eller pigmentflekker som er større enn fem millimeter i diameter, bør undersøkes av lege. Forandringer i huden som vokser eller har en uregelmessig form eller farge, bør også undersøkes – det gjelder både føflekker, kuler, knuter og andre avvik i huden.

Oppsøk lege om du har føflekker, leverflekker eller pigmentflekker som klør, har sårdannelse eller blør. Du bør også søke hjelp om du har eksemlignende hudforandringer som ikke går bort.

Slik kan Kry hjelpe deg

Vurdere symptomer:
Du kan henvende deg til oss i Kry for å få råd og informasjon hvis du mistenker hudkreft, både over video eller på våre klinikker i Oslo. En lege gjør en individuell vurdering basert på symptomene dine og det som kommer frem under konsultasjonen. Du kan deretter bli henvist videre. For å stille en diagnose kreves en fysisk undersøkelse.

Hvis det er barnet ditt som trenger hjelp, er det viktig at barnet er til stede under konsultasjonen.

Kirurgisk fjerning:
Våre erfarne kirurger kan gi deg en vurdering av hudendringene dine på vår klinikk på Smestad i Oslo. De kan også fjerne føflekker, basalcellekarsinom og platecellekarsinom. Les mer og bestill time her.

Psykolog:
Hvis du allerede har fått en kreftdiagnose og har behov for å snakke med noen eller å få hjelp med å bearbeide følelsene, kan du snakke med en psykolog hos oss. Vi tilbyr kontinuerlig oppfølging og kontroll både for deg og dine pårørende.