Feber

Kjennetegn på feber

Som oftest regnes feber som et sikkert tegn på at noe ikke er som det skal i kroppen din. Likevel skyldes feberen som regel ikke noe alvorlig.

Feber kommer ofte i samlet flokk med andre symptomer slik som lite matlyst, muskelverk, hodepine og tretthet.

Normal kroppstemperatur ligger som regel rundt 37 °C. Kroppstemperaturen din er på sitt laveste om natten når du sover, og høyest på slutten av dagen, da den kan komme opp mot 37,8 °C. Kvinner har ofte større svingninger i kroppstemperatur – avhengig av menstruasjonssyklus.

Feber vil si at du har en høyere temperatur i kroppen din enn normalt. Det er ofte ikke grunn til bekymring. Det regnes ikke som høy feber før den går over 40 °C.

Det kan være vanskelig å fastslå om du eller barnet ditt har feber uten termometer. Du kan måle i munnen, øret eller armhulen, men mest pålitelig vil det være å måle i stumpen - her kommer man nærmest kroppens kjernetemperatur.

Måler man i armhulen viser det som regel 1°C lavere temperatur enn den man måler i stumpen.

Det regnes som feber når du måler en høyere temperatur enn 38 °C rektalt (i stumpen). Måler du i armhulen derimot, er det 37 °C som gjelder. Termometer laget for å måle i munn og øre varier avhengig av produsent.

Når bør du oppsøke legehjelp?

Du kan ha feber i opptil to til tre dager uten at det er grunn til bekymring. Opplever du derimot at feberen ikke gir seg eller blir verre?

Da kan det være lurt å snakke med en lege som kan vurdere symptomene dine og om du har behov for medisinsk hjelp.

Symptomer du bør være oppmerksom på er:

• Oppkast

• Diaré

• Irritabilitet

• Generell smerte i kroppen

Det er viktig å vurdere alvorlighetsgraden av symptomene over, og det kan fortelle deg hvor snarlig du eller barnet ditt trenger legehjelp.

Én runde med oppkast, eller litt muskelverk er ikke nødvendigvis grunn til bekymring, men hvis det ikke gir seg eller blir verre, kan det være på tide å oppsøke hjelp.

Når bør du søke akutt legehjelp?

Dersom du eller barnet ditt skulle oppleve alvorlige symptomer sammen med feberen, er det viktig å kontakte legevakten på telefon 116 117, eller eventuelt nødnummeret 113.

Symptomer som er spesielt viktig å se opp for er:

• Intens hodepine som ikke gir seg

• Nakkestivhet / vanskelig for å bøye nakken

• Blålig / rødlig utslett som ikke forsvinner når du trykker på det

• Sløvhet / forvirring / vanskelig å få øyekontakt

• Pustevansker

• Uvanlig lysskyhet

• Kontinuerlig oppkast

Feber hos barn

Barn får raskt feber, og det er sjelden grunn til bekymring. Det er uansett lurt å gjøre hyppige kontroller av temperaturen for å holde oversikt over utviklingen.

Likevel kan feber, spesielt hos nyfødte opptil 3 måneder, være tegn på alvorlig sykdom. I slike tilfeller er det viktig å kontakte lege eller legevakten på telefon 116 117 så snart som mulig.

For eldre barn er det lurt å vurdere den generelle allmenntilstanden deres og ikke bare feberen i seg selv, da feberen kan gi seg etter hvert uten at barnet kjenner så mye til det. Mistenker du derimot at feberen skyldes alvorlig sykdom bør du kontakte lege eller legevakt snarest.

Du bør også kontakte lege dersom barnet ditt opplever feberkramper. Feberkramper vil si at barnet får skjelvinger eller rister, kan bli bevisstløs og potensielt skumme fra munnen, kaste opp eller tisse/bæsje på seg.

Feberkramper er vanlig hos barn fra seks måneder til fem til seks år, og er stort sett ufarlig. Årsaken bak feberkramper er at barnet får en rask stigning i kroppstemperatur.

Før du gir legemidler til små barn, bør du lese pakningsvedlegget nøye. Forhør deg på apoteket eller snakk med legen din, slik at du ikke bruker feil legemiddel eller for stor dose. Aktuelle preparater er paracetamol eller ibuprofen, som tilbyr egne preparater egnet og dosert til barn.

Ofte er det ikke anbefalt å gi barn febernedsettende, med mindre de føler seg spesielt dårlige. Hvis det er fare for at barnet ditt ikke får i seg nok mat og drikke, eller har problemer med å sove, kan det være riktig å gi febernedsettende.

Pass på doseringen om du gir barnet ditt febernedsettende – det er ofte døgndoseringer det er viktig å ta hensyn til. Hvis feberen ikke går ned, skal du ikke gi dem mer, men derimot kontakte lege.

Høy feber kan i seg selv føre til sløvhet og søvnighet. Barn med ufarlige febersykdommer har ofte feber mellom 39,0 og 40,5 °C i 2–4 døgn.

Hva kan være årsaken til feberen?

Så hvordan oppstår feber? Feber oppstår når den innebygde termostaten i kroppen vår stilles inn på en høyere temperatur enn den normale. Kroppen må derfor sette inn toppgiret for å oppnå denne temperaturen, samtidig som den gjør alt for å unngå å slippe varmen ut.

Feber kan skyldes en rekke sykdommer, men ikke gå amok med nettbasert selvdiagnosering.

Typiske årsaker til feberen er bakteriell infeksjon, virus eller enkelte typer betennelser, slik som leddgikt. Det kan også skyldes allergiske reaksjoner, heteslag eller som bivirkning av enkelte medisiner.

I sjeldne tilfeller kan feberen komme av kreft, men dette kan ikke fastslås basert på feberen alene, og er opp til en lege å fastslå.

Hos barn kan også for varm eller tett bekledning gi feber. Foreldrenes ansvar blir å tilpasse mengden og typen tøy etter forholdene.

Feber opptil 39,0 °C kan også opptre de to første dagene etter vaksinasjon. MMR-vaksine spesifikt kan gi feber og utslett 5–12 dager etter vaksinasjon.

Selvhjelp og råd

Å få nok hvile er første bud når det kommer til feber. Feberen er tegn på at kroppen din jobber hardt for å hanskes med noe, og derfor bør du gi den hvile. Vanligvis er det bra å holde seg aktiv, men feberen kan være et fripass for å holde seg helt i ro.

Føler du deg derimot i form, er det helt greit om du vil gå deg en tur eller lignende. Pass bare på å ikke overanstrenge deg ettersom fysisk aktivitet kan øke kroppstemperaturen din og gjøre feberen verre.

Pass på å få i deg rikelig med væske, slik som vann, eller næringsrik væske slik som juice eller buljong. Slik næringsrik væske kan være et ekstra godt alternativ om matlysten har sluknet litt som følge av feberen.

Feber kan dehydrere deg, så derfor er det viktig å drikke nok. Selv om matlysten ikke er på topp når du føler deg syk, er det viktig å få i seg næring underveis.

Kanskje frister det aller mest å pakke seg inn i en iglo av dyner, ullsokker og varmeflasker når du har feber. Likevel er ikke det nødvendigvis et instinkt du fullt og helt bør lytte til. Det lureste kan faktisk være å kle seg lett og å ikke ha det for varmt inne for å regulere kroppstemperaturen. Pass også på å slippe inn litt frisk luft innimellom.

Medisin
Det er som regel anbefalt å la feberen herje fra seg på egenhånd uten hjelp fra medisiner. Skulle du likevel ha høy feber, eller feber i kombinasjon med kroppsverk, hodepine eller lignende, kan reseptfrie smertestillende som inneholder paracetamol eller ibuprofen gjøre susen. Pass på å ikke ta for mye av noe legemiddel, og å lese pakningsvedlegget nøye før bruk.

I noen tilfeller kan det hende legen din gir deg en resept på febernedsettende medisiner. Dette er imidlertid avhengig av hva som er årsaken til at du har feber og hvilke andre symptomer feberen opptrer sammen med.

Vær oppmerksom på at resepten gjelder for deg alene – du skal ikke dele medisinen din med andre selv om de har lignende symptomer.

Unngå feber

Ikke alle former for feber er like enkle å unngå, men de som kommer av smittsomme sykdommer er de letteste å styre unna.

For å unngå denne typen feber bør du gjøre de tiltakene som gjelder for vanlige, smittsomme sykdommer.

God håndhygiene er gjerne veien å gå for å unngå smitte. Det viktigste er å vaske hendene etter du har vært utenfor boligen din (spesielt om du har reist kollektivt), etter toalettbesøk og før du lager mat og/eller spiser.

Du bør også unngå å dele glass, bestikk og lignende med andre. Dette er vaner du også bør lære barna dine.

Ta gjerne en titt på håndhygieneveilederen fra FHI.

Å bli feberfri

Ettersom feber kan komme av så mye forskjellig, er det vanskelig å gi et fasitsvar på når du vil bli frisk. Feberen vil forhåpentligvis gå over av seg selv når du har gitt kroppen nok hvile.

Dersom du opplever andre symptomer som uroer deg, at feberen ikke gir seg etter noen dager eller blir verre, bør du kontakte lege eller eventuelt søke akutt legehjelp om det er nødvendig.

Hva Kry kan hjelpe deg med

Om du eller barnet ditt har feber og du lurer på hva du bør gjøre, kan en av våre leger hjelpe deg innen kort tid.

Gjennom en videokonsultasjon i Kry-appen kan du få råd og veiledning om hvordan du burde forholde deg til feberen og hva du eventuelt bør gjøre videre.

Les mer om hvordan en legetime hos Kry fungerer

Kilder

Feber. (2020). . Oslo: sml.snl.no. Hentet 17. september 2020, fra https://sml.snl.no/feber

Feber hos barn. (2017). . Oslo: helsenorge.no. Hentet 17. september 2020, fra https://helsenorge.no/forstehjelp-og-skader/feber-hos-barn

Fever (Symptoms & causes). (2020). . Oslo: mayoclinic.org. Hentet 18. september 2020, fra https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/fever/symptoms-causes/syc-20352759

Fever (Diagnosis & treatment). (2020). . Oslo: mayoclinic.org. Hentet 18. september 2020, fra https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/fever/diagnosis-treatment/drc-20352764

Feber. (2018). . Oslo: lvh.no. Hentet 18. september 2020, fra https://lvh.no/symptomer_og_sykdommer/barn/symptomdiagnoser/feber