Omgangssyke
Godkjent av:
Nina Wiggen
, spesialist i allmennmedisin
Senhøsten og vinteren er høysesong for utbrudd av omgangssyke i Norge. Sykdommen sprer seg lett. Det viktigste du kan gjøre for å unngå å bli smittet er å være nøye med hygienen, særlig grundig håndvask med såpe og vann.
Oppsummering
De fleste har hatt omgangssyke en eller flere ganger i løpet av livet. Omgangssyke skyldes en virusinfeksjon i tarmen og kjennetegnes av oppkast og diaré. Det er flere virus som kan føre til omgangssyke. Det vanligste viruset er Norovirus. Noroviruset er skyld i omtrent halvparten av alle tilfellene av smitte.
Omgangssyke er svært smittsomt, og mennesker i alle aldre kan bli smittet. Som regel går virusinfeksjonen over av seg selv, men den kan være farlig for barn, eldre og personer som allerede er svekket av underliggende sykdom.
Omgangssyke spres hovedsakelig gjennom nær kontakt mellom mennesker, og det er derfor ikke uvanlig at flere i husstanden eller i skoleklassen blir syke samtidig.
I miljøer der mange mennesker oppholder seg på samme tid, sprer sykdommen seg raskt til mange. Dette forårsaker ofte utbrudd av omgangssyke i for eksempel barnehager og helseinstitusjoner.
Tegn på omgangssyke
Typiske symptomer på omgangssyke er
I tillegg til symptomene nevnt over er det mange som opplever å få
vondt i muskler og ledd
Hva annet kan det være?
Enkelte andre tilstander har mange av de samme symptomene som omgangssyke.
Dette kan være:
Bakterieinfeksjon i tarmen forårsaket av for eksempel fordervet mat, dårlig kjøkkenhygiene eller forurenset drikkevann.
Reaksjon på legemidler eller giftstoffer.
Smittsomhet og inkubasjonstid
Viruset smitter oftest via avføringen til en person som har omgangssyken på grunn av slurv med håndvask etter toalettbesøk.
Du kan da bli smittet med viruset ved at du tar en smittet person i hånden, eller at du tar på samme dørhåndtak og andre gjenstander. Det samme gjelder hvis du deler kopp/glass eller lignende med en person som er smittet.
Du kan også bli smittet ved at du puster inn dråper fra oppkast til en person som har omgangssyken. I noen tilfeller smitter viruset ved at en smittet person hoster eller nyser. Viruset kan da finnes i små dråper som kommer ut av munnen eller nesen.
Det hender at sykdommen smitter gjennom forurenset drikkevann eller matvarer.
Tiden fra du ble smittet til du får symptomer er i gjennomsnitt mellom tolv til førtiåtte timer. Viruset er mest smittsomt mens du har oppkast og diarè, men viruset smitter også i en kort periode før du får symptomer, og inntil førtiåtte timer etter at du sist hadde symptomer.
I noen tilfeller kan viruset overleve i avføringen til en smittet person i mange dager etter at symptomene har gått over.
Når bør du søke legehjelp?
Omgangssyke går som regel over av seg selv i løpet av et par dager, og de fleste blir helt friske.
Du bør ta kontakt med lege dersom du eller barnet ditt har
diaré eller oppkast som varer over lengre tid
nedsatt allmenntilstand (muskelverk, slapphet, svimmelhet, svette og dårlig matlyst)
liten interesse for lek eller omgivelser, eller gir dårlig øyekontakt
høy feber
kraftige smerter
blod i avføring eller oppkast
tegn på væskemangel (mørk urin, lite urin, tørr i munnen, tørre bleier eller tørste)
Du bør alltid kontakte lege dersom du har et spedbarn som har kraftig diaré eller kaster opp.
Du bør ta raskt kontakt med lege dersom barnet ditt har tegn til alvorlig væskemangel.
Tegn på alvorlig væskemangel kan være at barnet ditt er slapt, er uvanlig døsig eller du har vanskeligheter med å få kontakt med barnet ditt.
Barn, eldre og personer med underliggende sykdom har risiko for å utvikle et mer alvorlig forløp dersom de får omgangssyke. Terskelen for å kontakte lege bør derfor være lavere for mennesker i disse gruppene.
Årsaker til omgangssyke
Noroviruset er den vanligste årsaken til omgangssyke, særlig blant voksne og større barn.
Rotavirus, adenovirus, astrovirus og sapovirus er andre virus som ofte forårsaker omgangssyke. Det er stort sett barn som blir syke med disse virusene.
Hva kan du gjøre for å unngå smitte?
God håndhygiene er det viktigste for å unngå smitte med omgangssyke. Du tenker kanskje en liten dæsj med håndsprit gjør susen? Dessverre har håndsprit lite effekt for å unngå omgangssyke.
God håndhygiene betyr en grundig håndvask med såpe og rennende vann. Du bør vaske hendene dine etter at du har vært i kontakt med andre, etter toalettbesøk og før matlaging. Dette kan bidra til at du unngår å bli smittet selv, men også til hindre at du eventuelt sprer smitte videre til andre.
For å forebygge smitte bør du unngå å dele for eksempel håndkle, bestikk eller kopp med noen du vet er smittet. Har du selv omgangssyke, er det viktig at du er ekstra påpasselig med god hygiene. Slik unngår du å spre smitte videre til andre.
Siden omgangssyke også kan smitte gjennom forurenset mat og drikke, er det viktig at du passer på å ha god hygiene på kjøkkenet.
Det kan være en liten utfordring å holde hjemmet rent og smittefritt når noen i hjemmet har omgangssyke. For å forebygge at viruset sprer seg til andre i husstanden er det viktig at overflater og berøringspunkter (slik som dørhåndtak, benker, fjernkontroll) rengjøres ofte. Bruk såpe og vann eller klorin dersom overflatene tåler dette.
På overflater som er tilsølt med oppkast eller avføring, bør du først tørke av overflatene med for eksempel husholdningspapir. Deretter vasker du av overflatene på vanlig måte med rengjøringsmidler og vann.
Hvordan vet jeg at jeg har omgangssyke?
Omgangssyke har ofte en karakteristisk sykehistorie og diagnosen stilles som regel ved at legen kartlegger symptomene og plagene dine.
Sykdommen kan også påvises ved hjelp av en avføringsprøve.
Hvordan behandles omgangssyke?
Omgangssyke er stort sett ufarlig, og de aller fleste blir friske av seg selv i løpet av noen dager. Det finnes ingen spesifikk behandling for omgangssyke, men det finnes behandling for å lindre symptomer og for å redusere risiko for for alvorlig sykdom.
Selv om matlysten kanskje ikke er på topp når du har omgangssyke, bør du likevel prøve å få i deg rikelig med væske underveis, slik at du får erstattet væsketapet ved oppkast eller diaré. Dette bidrar til å forhindre væskemangel.
Prøv å få i deg små mengder om gangen og drikk ofte. Dette kan også bidra til å hjelpe mot kvalmen.
Det kan være lurt å unngå drikker med veldig høyt sukkerinnhold, men heller gå for drikke som inneholder mineraler og salter. Dette kan for eksempel være buljong eller vann med kullsyre.
Du kan også kjøpe ulike elektrolyttløsninger på apoteket som kan hjelpe deg eller barnet ditt med å erstatte salt, sukker og væsketap.
Et rimeligere alternativ kan være å blande farris og eplemost med blandingsforhold 1:1, da denne drikken gir deg både salt og sukker.
Dersom du er plaget med smerter eller høy feber, kan reseptfrie legemidler som paracetamol og ibuprofen brukes for å lindre plagene. Unngår du å pakke deg inn i dyner eller varme klær, kan du holde kroppstemperaturen nede.
Har du hyppig diaré over flere dager, finnes det reseptfrie legemidler som kan hjelpe mot dette. Imidlertid anbefales dette sjelden ved omgangssyke. Diaré er nemlig kroppens måte å kvitte seg med viruset på.
Medisiner mot diaré bør bare tas dersom du har et stort væsketap over flere dager som du ikke klarer å erstatte. Medisiner mot diaré bør heller ikke brukes av barn under tolv år.
Hos små barn med diaré kan rotavirus være såpass alvorlig at det kan kreve sykehusinnleggelse. I likhet med de andre virusene som forårsaker omgangssyke, finnes det heller ikke noen behandling for rotavirus.
Det finnes derimot en vaksine som er effektivt forebygger viruset. Rotavirusvaksinen er en del av barnevaksinasjonsprogrammet, og gis til barn under et halvt år.
Må jeg eller barnet mitt være hjemme fra jobb, skole eller barnehage?
Omgangssyke forårsaker ofte utbrudd på steder der mange mennesker samles og har kontakt med hverandre. Har du eller barnet ditt omgangssyke, er det derfor viktig at du følger anbefalingene for hvor lenge du eller barnet ditt skal være hjemme dersom du eller barnet ditt har omgangssyke.
Jobb og skole: Som regel kan du komme tilbake på jobb eller skole når du kjenner deg frisk. Det er viktig at du er påpasselig med håndhygienen de første dagene, siden du fortsatt kan skille ut smittestoff etter at symptomene har gått over.
Helsepersonell: Jobber du som helsepersonell og har direkte kontakt med pasienter eller har en jobb eller studerer noe som innebærer at du håndterer mat, skal du derimot holde deg hjemme i 48 timer etter at du sist hadde oppkast eller diaré.
Barnehage: Det samme gjelder for barn i barnehage. Det vil si at dersom barnet ditt har omgangssyke skal det holdes hjemme inntil det har gått 48 timer siden siste runde med oppkast eller diaré.
Slik kan Kry hjelpe deg
Hvis du mistenker at du eller barnet ditt har omgangssyke og føler behov for råd og veiledning, kan du bestille en legetime over video eller på våre klinikker i Oslo.
Husk at du må være barnets foresatte for å bestille time for barn hos Kry. Barnet må også være tilstede under legetimen.
Over video kan våre leger hjelpe deg med en medisinsk vurdering og gi deg råd for hva du bør gjøre videre. Det kan også hende at legen vil råde deg til å oppsøke fysisk legehjelp.
Kilder
Astrovirus enteritt - veileder for helsepersonell. I: Smittevernveilederen. (21 februar 2019). Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 22. september 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/astrovirus/
Norovirus og Sapovirus-enteritt - veileder for helsepersonell. I: Smittevernveilederen. (08 november 2018). Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 22. september 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/norovirusenteritt---veileder-for-he/
Rotavirussykdom - veileder for helsepersonell. I: Smittevernveilederen. (12 januar 2019). Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 22. september 2020, fra https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/rotavirusenteritt---veileder-for-he/
Hygieneråd til befolkningen - Slik førebygger du omgangssjuke som kjem av norovirus. (2018). Oslo: fhi.no. Hentet 22. september 2020, fra https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/smitte-fra-mat-vann-dyr/flere-artikler/slik-forebyggjer-du-omgangssjuke-me/
Omgangssjuke forårsaka av norovirus. (2019). Oslo: helsenorge.no. Hentet 22. september 2020, fra https://helsenorge.no/sykdom/mage-og-tarm/omgangssjuke-norovirus
Vaksine mot rotavirus. (2019). Oslo: helsenorge.no. Hentet 22. september 2020, fra https://helsenorge.no/vaksiner/vaksine-mot-rotavirus
Diaré hos barn. (2018). Oslo: helsenorge.no. Hentet 22. september 2020, fra https://helsenorge.no/sykdom/mage-og-tarm/diare-hos-barn
Legevakthåndboken. (november 2018). Akutt gastroenteritt. Oslo: legevakthåndboken -Gyldendal akademisk. Hentet 22. september 2020, fra https://lvh.no/symptomer_og_sykdommer/mage_og_tarm/infeksjon_i_mage_og_tarm/akutt_gastroenteritt
- Godkjent av:
Nina Wiggen, spesialist i allmennmedisin
