Flåttbitt

Om flått

Skogflått er en del av edderkoppfamilien og er små, blodsugende midd som livnærer seg av blodet til pattedyr, fugler og smågnagere. Skogflåtten kan ikke hoppe eller fly, men venter derimot på høye strå, buskas eller gress, klar for å feste seg på vertsdyr og mennesker som går forbi. Det er denne flåttarten som er mest utbredt i Norge.

I 2021 ble jaktflåtten oppdaget i Norge. I motsetning til skogflåtten som sitter og venter på vertsdyret, kan denne flåtten bevege seg langt på leting etter en vert. Jaktflåtten anses som sjelden, og er funnet mest på hester her i Europa.

Hvordan vet jeg om jeg er bitt av flått?

Blir du bitt av flått merker du det ofte ved at flåtten sitter fast i huden.

I likhet med andre insektstikk og -bitt er det som regel en liten rød sone på 1-2 centimeter rundt bittet. Det kan også klø litt. Dette er vanligvis helt ufarlig og veldig vanlig. Det betyr ikke at du er smittet med flåttbårne sykdommer. 

Fordi det er en risiko for å få flåttbårne sykdommer i tiden etter et flåttbitt, er det viktig at du følger med på bittstedet og området rundt i 30 dager etter du hadde et flåttbitt. Slik kan du fange opp om det rødlige området blir større. 

Om du synes det er vanskelig å vite om det blir større eller ikke, kan det være nyttig å tegne rundt området – da kan det være enklere å følge med. 

Følg også med på allmenntilstand, om du får feber, lammelser eller hodepine i tre måneder etter bittet. Dette er mer sjelden, men kan være symptomer på at du har blitt syk av flåttbittet. Om du opplever noe av dette skal du oppsøke legehjelp, slik at man får undersøkt hva som er årsaken.

Hvordan ser et infisert flåttbitt ut?

Det vanligste er at flåttbitt ikke gir en infeksjon, men utvikler seg som et vanlig insektbitt som går over av seg selv. Det kan bli rødt rundt bittstedet og kjennes varmt eller klø litt, og dette er helt vanlig og vil stort sett gå over av seg selv.

En infeksjon i huden kan allikevel oppstå, og dette er to av dem:

Erythema migrans

Erythema migrans er den vanligste hudinfeksjonen du kan få av flåttbitt. Symptomene kommer én til fire uker etter flåttbittet, og du ser en lett rødhet der flåtten har sittet. Rødheten forandres gradvis til å likne en rosa ring. Ringen vokser deretter langsomt i størrelse.

Fargen i ringen kan variere, og for noen ser det ut som en målskive. Noen får en rund ring, andre for et omriss som er mer uklart. Er ringen større enn 5 cm i diameter, bør du oppsøke lege for å få undersøkt om det kan være borreliose. Erythema Migrans skal behandles med antibiotika.

Typisk utseende for utslettet Erythema Migrans etter flåttbitt. Bildet er fra ©DermNet New Zealand

Lymfocytom

Lymfocytom kan gi plager allerede kort tid etter flåttbittet. Da får du en blårød hevelse som ser ut som en kul. Kulene sitter vanligvis på øreflippen eller ved brystvorten, og er 1 til 5 cm stor. Det er særlig barn som får denne betennelsen.

Hva er farlig med flåttbitt?

Flåtten regnes som den vanligste blant de blodsugende smittesprederene i de nordlige delene av Europa. Har du blitt bitt av flått kan du ha blitt smittet med flåttbårne sykdommer. 

Det er altså ikke flåttbittet i seg selv som er farlig. Det er først om flåtten har overført en sykdom gjennom bittet at det kan være farlig.

Om du blir syk etter flåttbitt er det store sjanser for at kroppen gjør seg frisk selv, og du har kanskje ikke engang symptomer på at du er syk. 

Det er likevel noen som blir alvorlig syke av flåttbårne sykdommer, og dette ønsker man å unngå.

Flåttbårne sykdommer

Blir du bitt av en flått er det risiko for at du blir smittet med flåttbårne sykdommer. Skogflåttencefalitt (TBE) og borreliose er de vanligste i Norge.

Man kan også smittes av andre sykdommer som anaplasmose, babesiose og neoehrlichiose. Dette er mindre vanlig, og det er kun i sjeldne tilfeller at disse sykdommene overføres til mennesker. 

Felles for disse sykdommene er at symptombildet er diffust, og det er mange som ikke opplever symptomer i det hele tatt. 

Om du får symptomer, er de oftest influensalignende med redusert allmenntilstand, feber, hodepine og muskelverk. I noen tilfeller får man også en rød ring undt bittstedet eller andre hudforandringer slik som de beskrevet over.

For de fleste går sykdommen etter et flåttbitt over av seg selv. I noen tilfeller er det nødvendig med antibiotikabehandling eller behandling av symptomene som oppstår mens man er syk. I noen få tilfeller kan man også oppleve endringer i kroppen også etter du er frisk.

Hvor finnes det flått i Norge?

Flått finnes vanligvis i skog og mark, og er relativt vanlig langs store deler av kysten i Norge. Den trives i høyt gress, busker og kratt, og aller best der det er fuktig og skygge. her har den god tilgang på store vertsdyr som hjort og elg. 

I Norge varer flåttsesongen helt fra april til desember, men den er mest aktiv på våren og sensommeren. 

Hva kan jeg gjøre for å unngå flåttbitt?

Flåttbitt er smertefritt og kan være vanskelige å oppdage. Det er derfor viktig at du sjekker regelmessig om du har blitt bitt. Særlig er dette viktig dersom du ferdes i områder der flått trives godt. 

Det regnes ikke som mulig å bekjempe flått i naturen, da bruk av kjemiske midler vil kunne ha store konsekvenser for miljøet.

Slik kan du unngå flåttbitt:

• Gå på stier og veier: Når du er ute på tur, er det lurt å benytte seg av stier og veier der det er mulig, fremfor å gå gjennom områder med høyt gress, lyng og kratt.

• Dekk deg til: Skal du oppholde deg eller gå gjennom et område med potensielt mye flått bør du bruke lange bukser og dekke deg til ved anklene. Det kan også være lurt å putte buksebeina ned i sokkene. 

• Bruk lyse klær: Det er lettere å oppdage om flått har festet seg til klærne om du bruker klær med lyse farger.

• Gjør flåttsjekken hver kveld: Om du er utendørs i utsatte områder bør du sjekke nøye gjennom klær, hud og hår. Flåtten oppsøker gjerne tynnhudede steder som armhule, lysken og knehaser, i tillegg til områder som ikke er så synlige, slik som i hodebunnen.

• Bruk insektsmidler: Ved å smøre deg med insektmidler som inneholder dietyltoluamid (DEET) eller icaridin, reduserer du risikoen for at flåtten har lyst til å bite deg. 

• Klipp gress og busker: For fjerne flåttens naturlige habitat er det lurt å fjerne eller klippe ned høyt gress, buskas og kratt.

Hva gjør jeg om jeg blir bitt av flått?

Oppdager du et flåttbitt, er det viktig at du fjerner flåtten så fort du kan. Du bør også følge med på eventuelle hudforandringer i opptil 4 uker etter flåttbittet og allmenntilstand i opptil 12 uker, da dette kan være tegn på flåttbåren sykdom. Les under om når du bør oppsøke legehjelp.

Ved å fjerne flåtten raskt, minsker du risikoen for overføring av sykdomsfremkallende mikroorganismer. Ta gjerne med deg en pinsett i førstehjelpsskrinet, om du skal på ferie eller på tur i skog og mark.

Slik fjerner du flått

• Fjern flåtten så fort du ser den. 

• Bruk pinsett eller en flåttfjerner, og grip tak i flåtten så nær huden som mulig.

• Dra flåtten forsiktig rett ut og ikke klem for hardt.

• Vask hendene og bittet med såpe og vann. 

Når du bør oppsøke lege etter flåttbitt

Vi forstår at det er lett å la seg skremme av alt du hører om sykdommer fra flått, men det er lurt å minne seg selv på at flåttbitt stort sett er ufarlig og går over av seg selv. 

Likevel er det viktig å være på vakt så du kan kontakte lege tidlig om du får symptomer på flåttbårne sykdommer. 

Selv om det er flere uker siden du ble bitt av flått, bør du kontakte lege dersom du: 

• Har fått et utslett rundt bittstedet som vokser, eller som er større enn 5 centimeter i diameter. 

• Har feber, hodepine, føler deg sliten og har vondt i ledd og muskler og vet at du har hatt et flåttbitt. 

• Opplever kraftig hodepine, stivhet i nakken, lammelser eller symptomer på lammelser. Ved slike symptomer bør man alltid oppsøke lege, også om du ikke har blitt bitt av flått.

Fortell legen om dine symptomer, og når du ble eller mistenker at du ble bitt av en flått.

Hva Kry kan hjelpe deg med

Om du mistenker at du er syk

Vi kan hjelpe deg med medisinsk vurdering av symptomene dine, stille diagnose, vurdere behov for behandling eller oppfølging, og eventuelt skrive ut resept. 

Du kan bestille en legetime over video eller på en av våre klinikker i Oslo.

Vaksinering

Våre leger kan skrive resept på TBE-vaksinen som beskytter mot sykdommen skogflåttencefalitt. Vaksinen kan du hente ut og få satt på ditt lokale apotek dersom de tilbyr vaksinasjon. Bor du i Oslo kan du få både vaksine og rådgivning ved å bestille time på en av våre klinikker. 

Man kan bare vaksinere seg mot skogflåttencefalitt, ikke mot borreliose.

Kilder

Borreliose etter flåttbitt. (2022). [nettdokument]. Tiller:nhi.no. Hentet 30. juni 2022, fra https://nhi.no/livsstil/reise/borreliose-flattbitt/

Flått - forebygging og fjerning. (2019). [nettdokument]. Oslo:helsenorge.no. Hentet 30. juni 2022, fra https://helsenorge.no/helse-og-miljo/insekter-og-skadedyr/flatt

Flåttbårne sykdommer. (2019). [nettdokument]. Arendal: Sørlandet sykehus, flåttsenteret.no. Hentet 30. juni 2022, fra https://xn--flttsenteret-ucb.no/sykdommer-og-symptomer/sykdommer/

Forebygging og bekjempelse av flått. (2019). [nettdokument]. Oslo:fhi.no. Hentet 30. juni 2022, fra https://www.fhi.no/ml/skadedyr/flatt/forebygging-og-bekjempelse-av-flatt/

Jaktflåtten påvist for første gang på pattedyr i Norge. (2021) [nettdokument]. Arendal: Sørlandet sykehus, flåttsenteret.no. Hentet 30. juni 2022, fra https://xn--flttsenteret-ucb.no/2021/11/jaktflatten-hyalomma-marginatum-pavist-for-forste-gang-pa-pattedyr-i-norge/ 

Lyme borreliose - veileder for helsepersonell. I: Smittevernveilederen. (27 august 2019). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 30. juni 2022, fra https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/lyme-borreliose---veileder-for-hels/

Skogflått (flått). I: Skadedyrveilederen. (04 juni 2019). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 30. juni 2022, frahttps://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/edderkopper-og-midd/skogflatt/