Insektstikk og insektbitt

Geithams, veps og bie

Geithams, veps og bier har en brodd i bakkroppen som er forbundet med en giftkjertel, og kan stikkes ut som et våpen. Når de stikker, sprøyter den inn små mengder gift. 

Dette høres kanskje litt dramatisk ut, men fører som regel ikke til annet enn at området rundt stikket blir rødt og hovent. Et bi- eller vepsestikk gir vanligvis en umiddelbar og intens smerte, svie og kløe. Slike stikk er sjelden farlig.

De siste årene er det observert stadig flere av av den store stikkvepsen geithams. Denne typen veps er vanligvis ikke så hissige, men de kan bli mellom 2-4 cm lange. Når de flyr kan man også høre dem langt unna, på grunn av geithamsens store vinger. Geithamsen bygger også bol, men de er mye større enn bolene til mindre veps.

Dersom du blir stukket av veps eller bie i halsen eller munnen, kan det være alvorlig. Dette er fordi slimhinnene der kan hovne opp og gjøre det vanskelig å puste. 

Bi- og vepsestikk kan også være alvorlig dersom du får mange stikk på en gang. 

Dersom du er overfølsom for ett eller flere av stoffene i giften, kan få en allergisk reaksjon og bli svært syk av bare ett stikk – uavhengig av hvor på kroppen du stikkes. 

Mens bier dør etter å ha stukket, lever vepsen videre også etter stikket. Dette betyr at du kan bli stukket av den samme vepsen flere ganger. 

Hvordan vet jeg om jeg er stukket av geithams, vanlig veps eller bie? 

Alle disse stikkene vil gi svie, smerte, kløe, rødhet og hevelse. Det er allikevel noen forskjeller i når de stikker, og hvordan stikket kan oppleves::

Stikk fra geithams: Selv om disse er store, er de sjelden hissige. Om du stikkes, vil det være mer smertefullt enn ved et vanlig vepsestikk, fordi geithamsen også sprøyter ut et smertefremkallende stoff i tillegg til giften. Selve stikket vil allikevel ikke bli så mye større enn et vanlig vepsestikk.

Vepsestikk: Veps kan bli ganske aggressive, særlig om de er tørste. Derfor er det også ganske vanlig å bli stukket av veps. Vanlig veps sprøyter også ut gift når de stikker, som gir symptomene nevnt over. 

Bistikk: Bier er som oftest ganske fredelige, men stikker gjerne om de føler seg truet, eller man kommer for nær bikuben. Bien sprøyter ut all giften den har når den stikker, men allikevel er stikket mindre smertefullt etterpå. 

Hva kan jeg gjøre for å unngå bi- og vepsestikk? 

Veps og bier kan ofte oppleves som innpåslitne og plagsomme – særlig på sensommeren. Her er noen tips som kan hjelpe deg å holde dem unna deg og der du bor.

• Hold deg rolig:  Om du unngår å vifte for mye etter veps og bier, minsker du sjansen for at de stikker deg, og de flyr ofte videre.

• Fjern matrester: Det kan være effektivt å dekke over matvarer. Vær også forsiktig rundt søppeldunker, da gamle matrester kan friste både veps og bier. 

• Plassering av blomster: Forsøk å unngå å plassere blomster med sterk duft i nærheten av uteplassen. Disse tiltrekker ofte veps og bier.

• Forhindre vepsebol: Vepsen bygger gjerne vepsebol der det er trangt og lunt. Følg med og tett gjerne igjen små hull på loft, takutspring og luftekanaler med netting.

• Fjerne plagsomme bol: Plages du med et allerede etablert vepsebol kan det være effektivt å uskadeliggjøre dette, med eller uten bruk av kjemiske insektmidler. Men vær forsiktig: når veps og geithams føler seg truet går de gjerne til angrep for å stikke.

• Lokkemiddel:  Du kan også sette ut små feller med vann, søtt lokkemiddel og oppvaskmiddel. 

Hva skal jeg gjøre om jeg har fått bi- eller vepsestikk? 

Først og fremst er det viktig at du fjerner brodden, dersom den fortsatt sitter igjen i huden. Brodden kan fortsette å slippe gift inn i huden selv om insektet er borte, så man bør forsøke å få den ut så fort som mulig.

Vær varsom så du ikke klemmer for hardt på selve brodden ettersom det kan være der giftsekken sitter. 

Det kan hjelpe å kjøle ned stikket med en isbit eller noe annet kaldt, som du pakker inn i et håndkle eller en serviett. Du kan også bruke rennende kaldt vann for å kjøle ned området. 

Stikk fra veps og bie, kan både svi og klø, men om man klør for mye kan det bli sår og det kan gå infeksjon i det. For noen kan det hjelpe å sette på et plaster for å hjelpe til med dette. 

Reseptfrie lokalbedøvende eller kløestillende midler kan hjelpe og man får kjøpt dette på apoteket.Allergimedisin kan potensielt lindre hevelse og kløe.

Om du har hatt allergisk reaksjon på slike stikk tidligere kan du få resept på motgift (adrenalinsprøyte) av legen din. Pass alltid på å ha adrenalinsprøyte med deg hvis det er risiko for bi- eller vepsestikk. 

I sommerhalvåret bør du ha sprøyten lett tilgjengelig til enhver tid, og sprøyten må settes umiddelbart etter et stikk for å unngå allergisjokk. 

Når bør jeg søke legehjelp for bi- og vepsestikk?

Slike stikk  er stort sett ufarlige, og hevelsen og kløen forsvinner som regel av seg selv etter noen dager. 

Du bør kontakte lege dersom:

• du har blitt stukket i munn, svelg eller hals.

• du har blitt stukket i øyet.

• du har fått flere stikk.

• du får redusert allmenntilstand etter stikket.

• du blir svimmel, kvalm og utvikler en allergisk reaksjon.

• du har reagert allergisk på insektstikk tidligere.

Hvis du opplever en allergisk reaksjon, er det viktig at du snakker med lege om dette. Du kan da få resept på adrenalinsprøyte, og forklaring på når og hvordan den brukes.

Når bør jeg søke akutt legehjelp?

Ring 113 dersom du opplever problemer med å puste, eller du har hatt en allergisk reaksjon tidligere og ikke har blitt utstyrt med adrenalinsprøyte. Et stikk kan i noen tilfeller gi allergisk sjokk og bevisstløshet etter få minutter. 

Har du blitt stukket av veps eller bie og blir blek, svimmel, kvalm og får kraftig utslett, bør du straks oppsøke lege eller legevakt.

Veggedyr

Veggedyr er et blodsugende insekt som har mennesker som hovedvert. De finnes innendørs over hele verden og har de siste årene blitt observert ofte Norge. 

Insektene spres blant annet med reisebagasje, brukt sengetøy og transport av brukte møbler. De forekommer gjerne på steder der det er gjennomtrekk av mennesker som overnatter,  for eksempel på campinghytter og hotell. 

Når de først har etablert seg på ett rom, spres de seg lett til andre rom i samme bygning. Den psykiske belastningen ved å ha veggedyr i boligen kan for mange være stor.  

Vanligvis suger veggedyrene blod om natten, og tiltrekkes mot steder på kroppen som ikke er dekket av tøy. Bittene kan oppleves som svært irriterende, og huden reagerer gjerne med kløende røde merker. 

Reaksjonen kan komme umiddelbart, eller etter litt tid. Reaksjonen på bittet varierer imidlertid fra person til person – noen merker lite eller ingenting til bittene. 

Blir du bitt ved gjentatte anledninger kan du oppleve at reaksjonen kommer raskere og at du reagerer sterkere på bittet. 

Hvordan vet jeg om jeg har veggedyr?

Det er vanskelig å oppdage at man har veggdyr før man har blitt bitt. De er mest aktive om natten, og biter derfor gjerne når man ligger og sover.

Overnatter du på hotell eller hytte, kan du sjekke overnattingsstedet for tegn til veggedyr.

Se etter disse tegnene på veggedyr:

• Flekker: Mørke og svarte flekker i madrassømmer og sprekker i senga.

• Blodflekker: Små mørke flekker av tørket blod på sengetøy og madrass.

• Levende insekter: De er ca 4-5 cam lange, så de kan være vanskelige å oppdage.

• Bitt: Sjekk deg for veggdyrbitt på kroppen.

• Søt lukt: Veggdyr gir fra seg en søtlig og fremmed lukt.

Unngå å legge bagasjen din på sengen eller på koffertstativ – da minsker du risikoen for at de blir med deg hjem. 

Har du oppdaget veggedyr i din egen bolig kan du søke profesjonell hjelp, men det kan være utfordrende å få et vellykket resultat.

Hva kan jeg gjøre for å lindre utslettet fra veggedyr?  

Kløen være plagsom og irriterende. For å slippe å gjøre vondt verre kan du lindre kløen med kløestillende eller lokalbedøvende hudmidler. 

Når bør jeg søke legehjelp?

Klør du deg til blods er det lett for at det kan sette seg betennelse der. I slike tilfeller kan det være lurt å kontakte lege så du kan få behandling for betennelsen.

Dersom du har oppdaget veggedyr i boligen din, og opplever dette som en psykisk belastning, kan det være nyttig å snakke med legen din om dette.

Lopper

I Norge er vi mest plaget med fugleloppene, som er den loppearten som oftest biter mennesker. Fuglelopper finnes i fuglereir over hele landet og spesielt i de med tørt reirklima, slik som reir i fuglekasser, i ventiler og i veggen. Loppene våkner til liv når kalde hytter varmes opp etter vinteren. 

Loppene som bommer på vertsdyret vil havne på bakken under reiret, og kan bestemme seg for å ta turen videre ved å hoppe på husdyr eller beina til mennesker. 

Insektsbittene er vanligst på beina og rundt midjen, spesielt i områdene der klær og sokker strammer. Karakteristisk for bittene er at de vanligvis står i grupper eller i rekker. 

Plagene av loppebittene varierer fra person til person. Noen opplever store merker og kraftig kløe som varer over lengre tid, mens andre merker lite til bittene. 

Hva kan jeg gjøre for å unngå loppebitt?

Mennesker kan få fuglelopper på seg gjennom mange forskjellige måter, men loppene kommer alltid i utgangspunktet fra et fuglereir. 

• Fjern gamle fuglereir: Siden dette er opphavet til loppene, så bør man fjerne gamle reir, aller helst på vinteren. Ikke fjern fuglereir som er i bruk, og om du gjør det på våren bør du vente 2-3 uker etter eventuelle fugleunger har flydd

• Rengjør innendørs: Støvsug svært grundig og rist tekstiler som sengetøy og tepper ute. 

• Gre pelsen til kjæledyr: Om du mistenker at loppene har kommet inn via en hund eller katt, er det viktig å gre disse før de går inn.

Sprøyting med insektmidler innendørs har ingen hensikt, annet enn en mindre hyggelig kjemisk lukt. En trøst er at loppene ikke kan formere seg på menneskeblod, og som regel ikke vil overleve mer enn èn til to uker i en oppvarmet hytte eller bolig.

Hva kan jeg gjøre for å lindre plagene fra loppebitt? 

Loppebitt klør veldig, og kløestillende midler fra apoteket kan hjelpe mot dette.

Når bør jeg søke legehjelp?

Loppebitt er som regel helt ufarlig, og kløen forsvinner av seg selv etter litt tid. 

Dersom du klør mye på bittet kan du få sår som igjen kan få betennelse i seg. I slike tilfeller kan det være lurt å kontakte lege så du kan få behandling for betennelsen.

Mygg

Mygg og myggstikk oppleves ofte ubehagelig. Heldigvis er myggstikkene i Norge stort sett ufarlige – det er kløen, svien og å motstå fristelsen til å klø på stikket som er verst.

Myggstikk ser oftest ut som små opphovninger som gir kløe i huden rundt stikkstedet. Hudreaksjonene fra et myggstikk er et resultat av at myggen sprøyter spytt inn i såret når den stikker. Dette gjør den for å hindre at blodet ditt klumper seg, og det vil dermed bli lettere for myggen å suge ut blodet. 

Gjennom livet vil du gradvis bli mer og mer tolerant mot den myggarten du vanligvis stikkes av. Av den grunn får ofte barn sterkere reaksjoner på myggstikk enn det voksne gjør. 

Hva kan jeg gjøre for å unngå myggstikk?

Er du den i gjengen som alltid får flest myggstikk? Det er du ikke alene om, men til tross for mye forskning er det dessverre ikke helt kartlagt hva dette skyldes. 

Myggen orienterer seg blant annet ved hjelp av luktesansen, og det er sannsynlig at visse luktstoffer frister myggen mer enn andre. Mye tyder på at den tiltrekkes av lukter fra huden og liker spesielt godt lukten av melkesyre. 

Myggen bruker også varmeutstråling og vanndamp fra pusten til vertsdyret til å finne frem. Myggen fristes av karbondioksidet som du puster ut.

Det er dessverre ikke så lett å unngå myggen, men her er noen tips som kan hjelpe:

• Dekk deg til: Detteskaper både en fysisk barriere mot stikk, men bidrar også til at luktstoffer og varmeutstråling fra kroppen i mindre grad når myggen. 

• Myggnett: En finmasket myggnett over hode og kropp gjør at myggen ikke kommer til huden. Man kan også dekke til åpne vinduer, eller hengekøyen om man sover ute.

• Myggmidler på huden:. Du kan prøve lykken med spray, servietter og roll-on, og mange av de vanligste midlene inneholder dietyltoluamid (DEET) eller icaridin. Disse midlene bør ikke brukes på barn under 3 år. 

• Myggspiral: Om du sitter ute kan myggspiral eller insektspray som inneholder pyretriner/pyrethrum hjelpe.

• Bålrøyk: Røyken fra et bål eller en kullgrill kan også gjøre at myggen holder seg unna.

Hva kan jeg gjøre for å lindre plagene? 

Det viktigste du kan gjøre hvis du får et myggstikk, er å aktivere alt du har av selvkontroll og unngå å klø. 

Du kan også lindre plagene av myggstikket med kløestillende og lokalbedøvende hudmidler, eller allergimedisin som du får kjøpt på apotek. 

Når bør jeg søke legehjelp?

Myggstikk er som regel helt ufarlig og hevelsen og kløen forsvinner stort sett av seg selv etter noen dager. 

Om man klør for mye på myggstikket, kan du få sår som igjen kan få infeksjon i seg. I slike tilfeller kan det være lurt å kontakte lege så du kan få behandling for betennelsen. 

Noen få mennesker kan oppleve å få allergiske reaksjoner på myggstikk. Selv om slike reaksjoner som regel er ufarlige kan du kontakte legen din for å få råd for hvordan du best mulig kan lindre reaksjonene.

Når bør jeg søke akutt legehjelp?

I meget sjeldne tilfeller kan et myggstikk gi allergisk sjokktilstand. Ring 113 dersom du opplever problemer med å puste. 

Har du blitt stukket av mygg, og blir blek, svimmel, kvalm og tung pust, bør du straks oppsøke lege.

Sviknott

Sviknott er små mygg som suger blod og ofte er svært tallrike. De kan bli så mange av dem at de kan ødelegge både fritid og arbeidsdagen for de som jobber ute.

Om det blåser mer enn 2,5 m/s er det stor sjanse for at knotten holder seg unna.

Knotten er vanligst å finne i nærheten av fuktige miljøer over hele landet. Bittet kan gi en sviende og stikkende følelse, og reaksjonen på bittet gir ofte røde prikker i huden og kløe. Kløen kan variere fra å vare noen timer til opp mot tre dager. 

Hva kan jeg gjøre for å unngå knottbitt?

Knotten oppleves som mest plagsom i skumringen og om natten – særlig rett før solnedgang og soloppgang. 

Begrensing eller fjerning av knottens habitat er vanskelig og ofte ikke ønskelig. Du er derfor nødt til beskytte deg når du er i et område med mye knott.

• Dekk deg til: Kle deg godt og dekk til huden med klær, slik at knotten ikke kommer til.

• Insektmiddel: Knotten er liten og kommer lett til i klesåpninger og gjennom ullgensere.  Å smøre deg med insektmiddel for bruk på huden også under klærne er derfor lurt for å unngå knott.  

• Finmasket myggnetting: Siden knotten er så liten, kan den komme seg gjennom vanlig myggnetting. En  ekstra finmasket myggnetting vil derimot gjøre det vanskeligere å komme gjennom.

Hva kan jeg gjøre for å lindre plagene?

For å lindre reaksjonen etter et knottbitt kan det være effektivt å smøre kløestillende eller lokalbedøvende hudmidler på området rundt bittet.

Når bør jeg søke legehjelp?

Knottbitt er som regel helt ufarlig, og kløen forsvinner av seg selv etter litt tid. 

Dersom du klør mye på bittet, kan du få sår som igjen kan få betennelse i seg. I slike tilfeller kan det være lurt å kontakte lege så du kan få behandling for betennelsen. 

Klegg

Klegg er en fellesbetegnelse for en fluefamilie som suger blod fra både mennesker og dyr. Klegg er stort sett mest aktiv når sola skinner. 

Kleggen trives best midt på sommeren, og kan i varme perioder være så plagsom at den ødelegger for rekreasjon og turisme. 

Kleggens munndeler er store, og dette bidrar til at bittet kan oppleves som smertefullt. I huden kan man ofte observere en kraftig hevelse med rødme og kløe etter at kleggen har forsynt seg. 

Det kan være vanskelig å unngå kleggen da den bruker både luktesansen og synet for å lokalisere sin vert. Du kan bli bitt av samme klegg flere ganger. 

Hva kan jeg gjøre for å unngå kleggbitt?

Kleggen er mest aktiv på dagtid og aktiviteten er høyest på varme sommerdager.

Kleggen trives ikke så godt i skyggen. For å unngå å bli bitt kan du derfor ha glede av å søke tilflukt innendørs eller til mer skyggefulle områder ute. 

Dessverre har insektmidler for bruk på huden lite effekt mot klegg, og for å beskytte deg mot bitt er det kun klær som gjelder. 

Insektspray til å spraye direkte mot kleggen kan derimot være effektivt. Det finnes også egnede feller for å fange klegg som kan bidra til å redusere bittfrekvensen noe. 

Hva kan jeg gjøre for å lindre plagene?

For å lindre reaksjonen etter et kleggbitt kan det være effektivt å smøre kløestillende eller lokalbedøvende hudmidler på området rundt bittet. 

Når bør jeg søke legehjelp?

Et kleggbitt klør og er ofte smertefullt. Såret etter et bitt kan også være åpent en liten stund. 

Om man klør på bittet slik at det blir et sår, kan det bli betennelse i huden. I slike tilfeller kan det være lurt å kontakte lege så du kan få behandling for betennelsen. 

Noen få mennesker kan oppleve å få allergiske reaksjoner på kleggbitt. Slike reaksjoner som regel er ufarlige. Kontakt legen din for å få råd om hvordan du best mulig kan lindre reaksjonene.

Maur

Maur og mennesker har det til felles at de ikke har så stor interesse av hverandre. 

Selv om maur stort sett ikke gjør skade på mennesker, kan de likevel oppleves som plagsomme hvis man oppholder seg i områder der det kryr av dem. 

Dette kan være når du har satt deg ned på en etterlengtet matpause på skogsturen, eller når du luker bedet hjemme i hagen. 

I skogen er det stort sett skogsmauren som rår, og denne biter og spruter maursyre hvis den føler seg truet. 

Nærmere bebyggelse og i natur som er påvirket av mennesker er det mer sannsynlig at det er eitermauren som plager deg. Eitermauren anses som den mest plagsomme og aggressive maurarten, og har en stikkbrodd som den bruker til å stikke med når den er blir irritert.

Hva kan jeg gjøre for å unngå maurbitt?

Å bite eller stikke er maurenes ufiltrerte måte å be deg om å la dem være i fred. For å forebygge å bli bitt eller stukket av maur er det derfor best å forsøke å gjøre nettopp det.

• Se deg for: Er du i skogen bør du se opp for maurtuer før du setter deg ned for å ta en rast.

• Dekk deg til: Sokker og klær som dekker huden kan være godt når man er på skogstur. Jobber du i hagen er det lurt å beskytte seg mot stikk ved at du bruker hansker og at du dekker deg til med klær. 

Kjemisk forebygging er sjeldent anbefalt da dette vil kunne føre til en negativ effekt på mennesker, dyr og andre insekter som man ønsker å ha i hagen. 

Hva kan jeg gjøre for å lindre plagene?  

Hvis en skogsmaur biter og spruter maursyre på deg, eller hvis eitermauren stikker deg, er dette stort sett helt ufarlig. 

Du kan imidlertid få vondt og kjenne svie i området rundt stikket eller bittet. 

Blir du stukket av eitermaur kan brodden sitte igjen i huden. Selv etter at du har tatt ut brodden, kan dette svi lenge.

For å lindre svie og ubehag kan det være lindrende å kjøle ned området med en innpakket isbit eller lignende. Du kan også ha nytte av å bruke kløestillende eller lokalbedøvende hudmidler hvis svien og kløen blir for plagsom.

Når bør jeg søke legehjelp?

Noen få mennesker kan oppleve å få allergiske reaksjoner av stikk og bitt fra maur. Selv om slike reaksjoner som regel er ufarlige, kan du kontakte legen din for å få råd om hvordan du best mulig kan lindre reaksjonene.

Flått

Flått finnes vanligvis i skog og mark, og er relativt vanlig langs store deler av kysten i Norge. Den ligger ofte på lur i høyt gress, busker og kratt, og ser sitt snitt til å feste seg til dyr eller mennesker når de går forbi. 

Flått biter seg fast i huden og suger blod av både dyr og mennesker. I tillegg til å suge blod, kan den også overføre flåttbårne sykdommer. 

Borreliose og skogflåttencefalitt er de to vanligste eksemplene på slike sykdommer. Disse smitter etter man har blitt bitt av flått, og derfor er det viktig å unngå å bli bitt.

Er du så uheldig at du har blitt bitt, er det viktig at du fjerner den så raskt som mulig etter at du oppdager at du er bitt. 

Vil du lese mer om flått, hva man kan gjøre for å unngå flåttbitt og hva du skal være oppmerksom på etter et flåttbitt, kan du lese mer i vår artikkel om flått.

Slik kan Kry hjelpe deg

Du får hjelp fra en av våre leger både over video eller på våre klinikker i Oslo.

Du får gode råd om lindring eller behandling av et insektstikk eller -bitt som du eller barnet ditt har fått. Vi kan også skrive ut resepter og henvise til annet helsepersonell dersom det skulle være behov for det. 

På vaksine mot skogflåttencefalitt (TBE), kan du få resept på dette i en videosamtale hos oss, eller bestill time for vaksinering på en av våre klinikker i Oslo.

Kilder

Eitermaur. I: Skadedyrveilederen. (2020). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 04. juli 2022, fra https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/maur/eitermaur/

Fuglelopper. (2019). [nettdokument]. Oslo:helsenorge.no. Hentet 04. juli 2022, fra https://helsenorge.no/helse-og-miljo/insekter-og-skadedyr/fuglelopper

Fugleloppe/hønseloppe. I: Skadedyrveilederen. (2015). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 04. juli 2022, fra https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/smadyr-andre/fugleloppehonseloppe/

Geithams. [nettdokument]. Oslo:snl.no. Hentet 04. juli 2022, fra  https://snl.no/geithams

Honningbie. I: Skadedyrveilederen. (2021). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 04. juli 2022, fra https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/veps-og-bier/honningbie/

Insektstikk. (2020). [nettdokument]. Oslo:felleskatalogen.no. Hentet 04. juli 2022, fra https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/insektstikk

Klegg. (2020). [nettdokument]. Oslo:snl.no. Hentet 04. juli 2022, fra https://snl.no/klegg

Klegg. I: Skadedyrveilederen. (2019). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 04. juli 2022, fra https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/fluer-og-mygg/klegg-/ 

Myggallergi. (2021). [nettdokument]. Oslo:naaf.no. Hentet 04. juli 2022, fra https://www.naaf.no/fokusomrader/allergi-og-overfolsomhet/ferietips-og-reiserad/myggallergi/

Myggstikk. (2020). [nettdokument]. Oslo:helsenorge.no. Hentet 04. juli 2022, fra https://helsenorge.no/helse-og-miljo/insekter-og-skadedyr/myggstikk

Skogflått (flått). I: Skadedyrveilederen. (2019). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 04. juli 2022, fra https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/edderkopper-og-midd/skogflatt/

Stikkmygg. I: Skadedyrveilederen. (2020). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 04. juli 2022, fra https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/fluer-og-mygg/stikkmygg/

Stikkeveps. I: Skadedyrveilederen. (2015). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 04. juli 2022, fra https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/veps-og-bier/stikkeveps/

Rød skogsmaur. I: Skadedyrveilederen. (2021). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 04. juli 2022, fra https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/maur/rod-skogsmaur/

Sviknott. I: Skadedyrveilederen. (2015). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 04. juli 2022, fra https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/fluer-og-mygg/sviknott/

Tegn på veggedyr. (2022). [nettdokument] Rentokil. Hentet 04. juli 2022, fra https://www.rentokil.no/veggedyr/tegn-paa-veggedyr/#:~:text=Se%20n%C3%B8ye%20etter%20disse%20tegnene,sm%C3%A5%20m%C3%B8rke%20blodflekker%20p%C3%A5%20senget%C3%B8y. 

Veggedyr. I: Skadedyrveilederen. (2021). [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 04. juli 2022, fra https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/veggedyr-og-andre-teger/veggedyr/

Veggedyr. (2020). [nettdokument]. Oslo:helsenorge.no. Hentet 04. juli 2022, fra https://helsenorge.no/helse-og-miljo/insekter-og-skadedyr/veggedyr

Vepse-, bie- eller humlestikk. (2021). [nettdokument]. Oslo:helsenorge.no. Hentet 04. juli 2022, fra https://helsenorge.no/Giftinformasjon/giftige-bitt-og-stikk/veps-bie-og-humlestikk