Hva er kolesterol, og hva kan gjøre det usunt?
Vår lege i Kry, Pia Ødegaard forteller at kolesterol er en type fettstoff som hovedsakelig produseres i leveren, og er svært viktig for flere av kroppens funksjoner.
Kolesterol i seg selv er derfor ikke usunt, for hver eneste celle i kroppen din trenger det. Mange opplever likevel for høye kolesterolverdier – noe som øker risikoen for få blant annet både hjerteinfarkt og hjerneslag.
— Årsaken til at høyt kolesterol øker risikoen for dette, er at dersom det sirkulerer for mye kolesterol i blodet ditt, kan det tette og skade blodårene dine.
Hva er dårlig kolesterol?
I blodet finnes kolesterolet primært i to former, LDL og HDL.
— LDL-kolesterol blir ofte kalt det “dårlige kolesterolet”, siden det fører til avleiringer på innsiden av blodårene, som øker risikoen for at blodårene blir tettere og skaper åreforkalkning, utdyper Ødegaard.
“Det gode kolesterolet” – HDL-kolesterol, frakter fettstoffer tilbake til leveren hvor det skilles ut som galle.
— Derfor er det positivt å ha et høyt nivå av HDL-kolesterol, nettopp fordi det beskytter deg mot hjerte- og karsykdommer, sier hun.
Hva er symptomer på høyt kolesterol?
Ofte er det ingen ytre tegn på høyt kolesterol, derfor er den eneste måten å oppdage det påved å ta en blodprøve hos legen.
— Risikoen for hjertesykdom avhenger også av andre faktorer, som blant annet alder, kjønn, vekt, blodtrykk, diabeteshistorie og familiehistorie med hjerteproblemer. Dette er også faktorer som legen vurderer når de anbefaler hvem som bør teste kolesterolet sitt, og når, forklarer Ødegaard.
— Generelt vil vi nok anbefale mennesker å sjekke kolesterolet sitt etter fylte 40-45 år.
Når er kolesterolet høyt?
Har du for høyt kolesterol, betyr dette at du har:
- for mye kolesterol i blodet generelt
- for mye av det dårlige (LDL) kolesterolet i blodet spesielt
- begge deler
Et sunt kolesterol ligger på 5 mmol/l, eller under.
— Når du måler kolesterolet ditt hos legen får du oppgitt testresultatet som totalkolesterol, som altså er summen av det gode kolesterolet, HDL-kolesterolet, og det dårlige kolesterolet, LDL-kolesterolet, sier legen.
Det er imidlertid viktig å vite verdiene dine av både totalkolesterol (TC), LDL, og HDL, spesielt forholdet mellom totalt kolesterol og HDL.
— Ideelt sett bør dette være så lavt som mulig, sier Ødegaard.
Totalkolesterolet kan beregnes ved å dele TC-verdien med verdien av HDL-kolesterolet. Dette betyr at dersom TC er 4,5 mmol/L og HDL er 1,2 mmol/L, vil forholdet mellom TC og HDL-kolesterolet være 3,75. Jo lavere forholdet er, desto lavere er risikoen for hjertesykdom.
Hvordan redusere kolesterolet?
Ødegaard nevner 5 nyttige endringer i kosthold og livsstil som har vist seg å senke kolesterolnivå. Hun legger at dette er enkle endringer som er mulig å gjennomføre for de fleste.
1. Mat som reduserer kolesterolet
Dersom du spiser mye mettet fett, øker risikoen for å få høyt kolesterol. Dette gjelder matvarer som:
- Kjøtt
- Ost
- Animalske varer (rømme, fløte, smør)
- Palmeolje
- Kokosolje
— Forskning viser at å kutte ned på denne typen mat reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer med 17%. I tillegg kan det også hjelpe å få i seg omega-3 fettsyrer som finnes i laks og sild, da dette kan stoppe kolesterol fra å bygge seg opp på arterieveggene, forklarer Ødegaard.
Hun gir tips til hva du kan bytte ut matvarene som inneholder mettet fett med:
- Extra Virgin Olivenolje
- Spis mindre rødt kjøtt
- Bytt til meieriprodukter med lite eller mindre fett
- Grill eller damp maten din istedenfor å steke den
2. Spis mer fiber for lavere kolesterol
— Du kan øke fiberinntaket ditt ved å spise mer frukt, grønnsaker, fullkornsprodukter, bønner, samt bytte til fullkornsversjoner av pasta, brød og andre matvarer, utdyper Ødegaard.
3. Trening renser kroppen for farlig kolesterol
Fysisk aktivitet og bevegelse er viktig for at kroppen skal fungere og viktig for din generelle helse.
— 120 minutter i uken med trening som får hjertet til å pumpe og gjør deg andpusten, bidrar til å øke beskyttende HDL-kolesterol og redusere risikoen for kardiovaskulær sykdom, forteller legen.
Du kan dele inn treningen i kortere intervaller dersom det er upraktisk å gjøre den daglige treningskvoten din samtidig.
4. Røyking øker det dårlige kolesterolet
Det er ikke nytt at å røyke ikke er bra for oss. Røyking øker risikoen for å få kreft, og røyking og lite mosjon reduserer nivået av det gode HDL-kolesterolet.
— Det finnes mange hjelpemidler som kan hjelpe deg å slutte å røyke. Ved å snakke med en lege kan du få presentert alle mulighetene dine.
5. Lag mat fra bunnen av så ofte du kan
Bearbeidet mat eller junkfood inneholder ofte mettet fett, raffinerte korn, og er i tillegg ofte tilsatt mye sukker og salt. Alle disse ingrediensene øker risikoen for høyt kolesterol og er risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, inkludert vektøkning.
— Du bør lage mat fra bunnen av dersom du har mulighet til det. Det kan også være fint å kjøpe produkter som har så få produkter som mulig på etikettelisten – desto lenger liste med ingredienser et produkt har og jo mindre kjent navnene deres er, desto mer bearbeidet er produktet, forklarer Ødegaard.
Medisiner mot høyt kolesterol?
Dersom du opplever at kostholds- og livsstilsendringer ikke er nok til å redusere kolesterolet ditt, kan du bli foreskrevet statiner. Dette er en gruppe legemidler som reduserer produksjonen av kolesterol i kroppen.
— Statinene reduserer produksjonen av LDL-kolesterol, og blir tilbudt alle som har en historie med kardiovaskulær sykdom, eller der risikoen ikke har blitt redusert til tross for livsstilsendringer, forteller Ødegaard.
Enkelte opplever bivirkninger av disse legemidlene,ofte i form av muskelsmerter.
— Opplever du å få muskelsmerter eller andre bivirkninger av et statin, vil du mest sannsynlig tåle et annet litt bedre. Jeg anbefaler å snakke med en lege hvis du opplever problemer, sier hun.
Generelt er det mye du kan gjøre selv hvis du har høyt kolesterol. Ved å spise sunt og ha gode mosjonsvaner kan du senke kolesterolnivået ditt og samtidig redusere avleringen av fett i blodkarene. For å få de beste rådene som passer for deg, kan det være lurt å snakke med en lege.
