Mikaela Lindgren er psykolog hos Kry og ekspert i barne- og ungdomspsykologi. Her deler hun råd om hvordan du kan oppdage tegn på psykiske plager - og hvordan du kan hjelpe uten å skape avstand mellom deg og tenåringen din.
Kort oppsummering
- Psykiske lidelser øker blant barn og ungdom
- Ensomhet er et særlig voksende problem blant unge i Norge
- Tenåringer har ofte store følelser som tar mye plass og det er helt normalt
- Å drive med avslappende og hyggelige aktiviteter sammen, kan hjelpe tenåringen din med å åpne seg for deg
- Lytt og vær åpen, utforskende og aksepterende når ungdommen din deler. Det oppmuntrer til dialog og øker tillit.
Hva skjer i tenåringshjernen?
— Det er helt normalt for tenåringer å være humørsyke. Dette skyldes kort fortalt en blanding av hormonelle endringer og en hjerne under utvikling, forteller Lindgren.
Hun utdyper:
— Forskning viser at den delen av hjernen som er ansvarlig for planlegging og impulskontroll, er en av de siste som modnes. Denne delen er ikke ferdig utviklet før vi er rundt 25 år! Dette er viktig å huske når du prøver å forstå tenåringen din.
Lindgren forklarer videre at ungdomshjernen har et naturlig lavere nivå av dopamin, et stoff som frigjøres av spenning og lystbetonte aktiviteter:
— Dette betyr at de kan reagere sterkere på fristelser som frigjør mer dopamin, for eksempel i forbindelse med alkohol, rusmidler, sex, porno eller sosiale medier.
Hyppige konflikter med foreldre er heller ikke unormalt i overgangen fra barn til voksen. Ønsket om frihet står sterkt i tenårene, og mange blir mer rebelske. Dette er en normal og sunn del av utviklingen, forklarer Lindgren:
— Det kan være slitsomt med humørsvingninger og følelsesutbrudd, men det er som regel ingenting å bekymre seg for. Tenåringsopprør er sunt, og ikke et tegn på psykisk lidelse. Det går over med tiden, forsikrer Lindgren.
Hva kan være tegn på psykisk lidelse hos ungdom?
Hvis tenåringsopprør er normalt - hvordan kan man da vite om det er noe mer alvorlig som foregår?
Lindgren forklarer at det vanligste tegnet på psykisk lidelse hos ungdom er plutselige endringer i atferd eller vaner. Hun peker på flere viktige tegn du som forelder bør være obs på dersom du er bekymret:
- Er tenåringen din nedstemt og trist over en lengre periode, og har problemer med å fungere normalt? Legger du merke til vansker med søvn, konsentrasjon og tap av interesse for ting som vanligvis er lystbetont? Dette kan være tegn på depresjon hos ungdom.
- Viser tenåringen din tegn til overdreven bekymring for hverdagslige ting og virker rastløs og anspent rundt dette? Dette kan være tegn på generalisert angst hos ungdom.
- Har du lagt merke til kutt eller riper på kroppen? Går tenåringen din plutselig ikke med plagg som viser bar hud? Dette kan være tegn på selvskading hos ungdom.
- Oppfører tenåringen din seg mer uforutsigbart enn vanlig? Har du lagt merke til raskere eller saktere bevegelse eller tale enn vanlig? Ser du fysiske endringer, som nedsatt vekt eller at pupillene er unormalt små eller store? Dette kan være tegn på rusmisbruk hos ungdom.
- Unngår tenåringen din mat, går ned i vekt eller spiser mer enn vanlig? Har du lagt merke til at vedkommende tilbringer mer tid på badet enn før? Dette kan være tegn på spiseforstyrrelser hos ungdom.
Hvordan snakke med ungdom om vanskelige ting?
Å konfrontere ungdom direkte er vanligvis ikke så lurt, forklarer Lindgren:
— Tenåringer er flinke til å være unnvikende. Hvis du spør dem direkte om hva som er galt, er sjansen stor for at de finner på en unnskyldning, går sin vei eller forteller en hvit løgn som de tror du vil høre.
Lindgren forteller at dersom man er bekymret, er det ofte lurt å starte med å sette av mer tid til å bare være sammen. Spesielt kan avslappende og uformelle aktiviteter få ungdom til å åpne seg. Eksempler på slike aktiviteter kan være:
- Lage mat sammen
- Gå en tur sammen
- Kjøre bil sammen
- Trene sammen
- Se en film sammen
- Se på sport sammen
- Spille sammen, for eksempel brettspill eller Playstation
- Sysle med hobbyer eller håndarbeid sammen
— Om tenåringen din først åpner seg, er det viktig at du virkelig lytter til det som blir sagt. Forsøk å ikke være dømmende eller overdrevent engstelig, sier Lindgren og utdyper:
— På dette tidspunktet skal du ikke unngå sensitive temaer. Nå kan du våge å stille direkte spørsmål - selv om du kanskje er redd for svaret. For eksempel, hvis barnet ditt antyder at han/hun har selvmordstanker - spør om det.
Huskeliste når samtalen med tenåringen er i gang
- Ta innover deg at barnet ditt har sin egen opplevelse av verden og trenger å kjenne at du virkelig vil forstå hvordan hen tenker og føler inni seg
- Still åpne spørsmål: forsøk å være undrende, utforskende og “uvitende”
- Forsøk å anerkjenne følelser: “jeg forstår godt at du blir sint når du opplever det sånn” eller “det gir mening at du ble såret og lei deg.”
- Uttrykk medfølelse: at du forstår hens opplevelse + ønsker å hjelpe. Spør om hva tenåringen din trenger fra deg? Hva tror hen kan være nyttig?
- Unngå å komme med uinviterte råd, tips, og meninger
- Spør om tenåringen vil høre om dine perspektiver, erfaringer eller tanker om saken. Det å dele at man er feilbarlig og har stått i utfordringer eller kjent på lignende ting selv kan være fint dersom tenåringen viser interesse.
