Depresjon er en av de hyppigst forekommende psykiske lidelsene rundt om i verden. På verdensbasis led 264 millioner mennesker av depresjon i 2020. Depresjon kan i sin ytterste konsekvens føre til selvmord.
I Norge regner man med at mellom 7 og 10 prosent vil rammes av en depressiv lidelse i løpet av et år. Kvinner rammes dobbelt så hyppig som menn. Hyppigheten av depresjoner har økt de siste tiårene, spesielt de lette og middels alvorlige. De siste årene har man også sett en økning av depresjon hos jenter i alderen 13-17 år.
Sykdommen har blitt en av de hyppigst forekommende diagnosene innen mental helse, og regnes som en av vår tids mest utbredte folkesykdommer.
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er det nesten 800 000 mennesker som begår selvmord hvert år, og tre fjerdedeler av disse er menn. WHO rapporterer også at det er i Europa flest menn begår selvmord i verden. Omlag 650 selvmord skjer i Norge hvert år, rundt 2 av 3 er menn.
Dette er urovekkende statistikk som delvis kan skyldes at menn ofte har høyere terskel enn kvinner for å oppsøke hjelp mot depresjon.
Tegn på depresjon hos menn kan dessuten være litt annerledes de tradisjonelle symptomene på depresjon som de fleste av oss kjenner til. Dermed kan det være vanskeligere å fange opp depresjon hos menn.
Hva er depresjon?
Psykolog hos Kry, Ida Rolfsnes, forteller at en depresjon først og fremst kjennetegnes ved vedvarende nedstemthet, vansker med å føle glede eller at vi mister interessen for ting vi vanligvis liker.
— Andre kjennetegn kan være forandringer i apetitt/vekt, søvnproblemer, energiløshet, konsentrasjons/hukommelsesproblemer, lav selvfølelse og tanker om døden, sier hun.
Psykologen forklarer at depresjon viser seg ulikt hos ulike personer.
Det finnes mange verktøy du kan bruke for å få en status på din mentale helse, for eksempel selvtester for depresjon, angst og stress.
— Det finnes mange symptomer – både følelsesmessige og fysiske. Disse symptomene må være til stede med en viss kombinasjon og en viss intensitet ii minst to uker før diagnosen klinisk depresjon kan stilles.
Menn og depresjon
Mens den vanlige oppfattelsen er at det er flere kvinner som rammes av depresjon, og statistikken også gjenspeiler dette, så skal det ofte mer til før menn snakker om det og søker hjelp.
Det betyr at det kan være mange menn som sliter og er deprimerte uten at de har fått diagnose på depresjon, men som har det vel så vondt som mennesker med diagnosen.
Enkelte kan også forbinde depresjon og sårbarhet med svakhet, som for noen anses som en feminin og uønsket kvalitet hos menn. Å søke hjelp for deprimerte menn, kan derfor være forbundet med en skamfølelse.
— Dette er synd, da depresjon selvfølgelig ikke har noe med svakhet å gjøre. Depresjon er en sykdom som kan ramme alle mennesker, menn så vel som kvinner. Om du hadde hatt en fysisk sykdom, er det få som ville sagt at du er svak og bør skjerpe deg, men heller oppfordret deg til å søke hjelp. Det samme bør gjelde for psykisk sykdom, påpeker psykologen.
Depresjon hos menn kan vise seg på andre måter enn hos kvinner
— En annen årsak til at menn ofte ikke ber om hjelp er at de kanskje ikke kjenner seg igjen i symptomene som typisk assosieres med tristhet og depresjon, sier Lina Anderhell, som også er psykolog hos Kry.
Menn kan føle seg triste og miste interessen for aktiviteter de pleide å like, men de kan også vise andre tegn som ikke nødvendigvis alltid assosieres like lett med å være deprimert.
Mens kvinner ofte «trekker seg tilbake» med en følelse av skyld og at de ikke duger, har menn lettere for å «utagere» når de er deprimerte. Med dette mener psykolog Wulfsberg at menn kanskje viser mer fysiske symptomer eller takler depresjonen med alkohol eller ved å vise sinne og aggresjon (se nedenfor).
— Disse symptomene er helt typisk forbundet med depresjon, men kanskje ikke like ofte assosiert med depresjon. Da er det ikke så lett for de rundt å forstå hva det er som egentlig plager mannen som utviser disse symptomene, utdyper Anderhell.
Årsaker til depresjon hos menn
— En depresjon har ofte flere ulike årsaker, og dette gjelder alle kjønn. En depresjon er et samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer, forklarer Rolfsnes.
Eksempler på ting hun nevner som kan spille inn er arv, hjernens funksjon, hendelser i livet, livsstil og vårt sosiale nettverk.
Det kan være én konkret ting som utløser depresjonen, eller en rekke stressende hendelser som kan føre til at du blir deprimert.
Hos menn er det å takle tap én av de største belastningene som kan utløse depresjon. Det kan være et forhold som tar slutt, en person nær deg som dør, eller at du mister jobben.
Tap av status, økonomiske problemer eller det å bli syk kan også påvirke menns identitet.
— Mange menn føler ofte at de ikke skal vise seg svake og at de skal klare å forsørge familien, sier Rolfsnes.
Slike oppfatninger forteller hun kan gjøre disse hendelsene ekstra vanskelige.
Her er noen av tegnene på depresjon hos menn du bør se etter:
Følelsesmessige tegn på depresjon kan være
- sinne
- irritabilitet
- frustrasjon
- manglende interesse for jobb, sosialt liv eller hobbyer
- ubesluttsomhet eller manglende evne til å konsentrere seg
Atferdsmessige tegn på depresjon kan være
- aggressiv atferd
- tilbaketrekking og isolering
- alkohol og narkotika
- jobber for mye
- selvmordsforsøk
Fysiske tegn på depresjon kan være
- søvnproblemer
- endret matlyst og matinntak
- vektforandringer
- uforklarlige plager og smerter
- manglende sexlyst
- manglende overskudd
- problemer med fordøyelsen
Å starte samtalen om depresjon
Det kan være vanskelig å vite hvordan du skal starte en samtale om depresjon på en fintfølende og omsorgsfull måte, men å snakke om psykisk helse er likevel svært viktig. Dette er ekstra krevende hvis mannen du er bekymret for, er tilbaketrukket, sint, og ikke vil snakke om følelsene sine.
— Det er viktig at du som livspartner eller venn tar opp temaet selv om det er skummelt, sier psykolog Rolfsnes.
Du må tørre å stille spørsmålet "hvordan har du det?".
Hun foreslår at du forteller hva du har lagt merke til med atferden og hva du er bekymret for.
— Det viktigste er at du ikke er dømmende, men at du viser støtte og spør den andre om det er noe du kan gjøre for å hjelpe, sier hun.
Vær oppmerksom på at typen støtte menn vil ha, vil være helt individuelt.
— Han trenger kanskje bare noen som lytter, eller så vil han kanskje at du blir med når han skal søke profesjonell hjelp, sier Rolfsnes.
Kilder:
Sagar-Ouriaghli, I., Godfrey, E., Bridge, L., Meade, L., & Brown, J. (2019). Improving Mental Health Service Utilization Among Men: A Systematic Review and Synthesis of Behavior Change Techniques Within Interventions Targeting Help-Seeking. American journal of men's health, 13(3), 1557988319857009. https://doi.org/10.1177/1557988319857009
Ogrodniczuk, J. S., & Oliffe, J. L. (2011). Men and depression. Canadian family physician Medecin de famille canadien, 57(2), 153–155.
Martin, L. A., Neighbors, H. W., & Griffith, D. M. (2013). The experience of symptoms of depression in men vs women: analysis of the National Comorbidity Survey Replication. JAMA psychiatry, 70(10), 1100–1106. https://doi.org/10.1001/jamapsychiatry.2013.1985
Call, J. B., & Shafer, K. (2018). Gendered Manifestations of Depression and Help Seeking Among Men. American journal of men's health, 12(1), 41–51. https://doi.org/10.1177/1557988315623993
Vogel, D. L., Heimerdinger-Edwards, S. R., Hammer, J. H., & Hubbard, A. (2011). "Boys don't cry": examination of the links between endorsement of masculine norms, self-stigma, and help-seeking attitudes for men from diverse backgrounds. Journal of counseling psychology, 58(3), 368–382. https://doi.org/10.1037/a0023688
