Ensomhet

Hva er ensomhet?

Mange setter likhetstegn mellom det å være alene og ensomhet. Dette behøver ikke være tilfellet. Vi mennesker har ulikt behov for sosial kontakt og alenetid. Så mens naboen din helst er sammen med andre mennesker mesteparten av dagen, vil du kanskje helst snevre den daglige sosiale mengden ned til lunsjpausen på jobb.

Å være alene betyr ikke nødvendigvis at man føler seg ensom. Er du derimot alene, og kjenner på et savn etter kontakt med andre mennesker, kan dette kategoriseres som ensomhet.

Ensomhet behøver heller ikke ha sammenheng med hvor mange mennesker du har rundt deg. Du kan være omgitt av folk, men fortsatt kjenne på ensomhet. Dette skyldes ofte følelsen av at du ikke blir forstått, ikke kan være deg selv, ikke blir godtatt for den du er eller blir hengt ut.

Ensomhet blir et problem når du får sjeldnere og/eller mindre nær, sosial kontakt enn det du ønsker deg.

Risikofaktorer

Det kan være mange grunner til at ensomheten kommer krypende.

Vanlige årsaker kan være at du

• synes det er vanskelig å knytte relasjoner til andre

• nylig har mistet noen som sto deg nær

• er isolert hjemme på grunn av skade, fysisk eller psykisk sykdom, funksjonshemming, pleie av et familiemedlem eller andre årsaker

Hva kan du gjøre selv?

1. Sosial kontakt kan hjelpe mot ensomhet

Sosial kontakt kan virke veldig vanskelig, men det er viktig å ta små skritt for å oppnå kontakt med andre, for å forsøke å redusere ensomhetsfølelsen. Vennskap kommer i mange former, og det vesentlige er kvalitet, ikke kvantitet.

Å være del av en sosial sammenkomst gir oss en følelse av tilhørighet. For å forebygge ensomhetsfølelsen kan du for eksempel snakke med noen du ikke har snakket med på en stund, eller ringe noen en gang i uken.

Sosiale medier gir lett et bilde av at alle andre har det bra. Om det får deg til å føle deg verre og mer ensom, forsøk å bruke mindre tid på sosiale medier, og mer tid på mennesker du har tilstede i livet ditt.

Vær fornøyd med alle små skritt du tar for å sosialisere deg, og ikke sammenlign deg med andre. Du gjør det i ditt tempo og det er bra nok.

Kjenn også etter hvilke mennesker som gir deg energi, og hvilke som tapper deg for energi. Hvilken av disse to gruppene bruker du mest tid på? Bør du prioritere annerledes?

2. Forsøk å ta initiativ selv

Å selv invitere til noe sosialt kan være utfordrende, hvert fall om man ikke har gjort det på en stund. Man kan være redd for avvisning eller grue seg til sammenkomsten, selv om man egentlig ønsker å møtes. Dette kan gjelde både ovenfor venner og familie, men også om man ønsker å avtale et stevnemøte med en man liker.

Prøv å utfordre deg selv til å invitere noen du er trygg på. Kanskje dere skal prøve noe nytt: dra på trening sammen, lage middag eller bake noe sammen eller noe helt annet som dere liker å gjøre?

Om du kjenner på redsel for avvisning, forsøk å tenke at et nei ikke behøver å bety at de ikke har lyst til å treffe deg. Det kan for eksempel bety at de ikke kan akkurat da eller at de trenger å slappe av hjemme den kvelden.

Ikke gi opp! Du kan prøve igjen uken etter eller følge opp med en melding som åpner for at den andre kan foreslå når det heller kan passe.

3. Fordyp deg i en hobby

Du kan også fordype deg i en hobby du liker, eller starte med noe helt nytt. Det er ofte lettere å komme i kontakt med nye mennesker i forbindelse med felles interesser.

Om du oppsøker en aktivitet der man treffer de samme over tid som kor, boksirkel, frivillig arbeid, idrett, språkkurs eller annet, møter du de samme menneskene flere ganger og bygge nye relasjoner over tid.

En norsk studie fant at det å synge sammen med andre, for eksempel i kor, øker det psykiske velværet og kan fremme bedring hos personer med psykiske helseplager.

Prøv å være tålmodig når du bygger nye relasjoner – det skjer ikke over natten, men over tid.

4. Vær åpen og gi tillit

Det er viktig å være god med seg selv, og ha medfølelse for deg selv. Minn deg selv på at endring er krevende, og at det er mange som føler akkurat det samme som deg.

Ærlighet kan være et effektivt verktøy når du kjenner på ensomhet. Det er godt mulig at folk rundt deg ikke vet at du føler deg ensom, så å tørre å uttrykke deg ærlig om dette, spesielt til noen du stoler på, kan være en god start.

At de rundt deg vet at du er ensom, kan også gjøre dem mer bevisste på hvordan de kan hjelpe deg og hvilke behov du har. Kanskje kan dere ha en åpen dialog om hvilke justeringer som kan gjøres for å unngå følelsen av ensomhet.

5. Søk hjelp for ensomhet

Tiltakene over kan hjelpe for mange, men det er også vanlig å trenge hjelp eller støtte fra for eksempel en psykolog for å komme seg ut av ensomhet eller sosial isolasjon.

Om årsaken til ensomheten ikke er opplagt for deg eller ikke, kan det uansett hjelpe å jobbe med dette mer konkret for å forebygge at man blir mer ensom eller får tilleggstilstander som depresjon.

Konsekvenser av ensomhet

Ensomhet kan påvirke både psykisk og fysisk helse. Er du ensom over tid, kan dette blant annet utvikle seg til psykiske lidelser slik som depresjon og angst. Ensomhet kan også gjøre det vanskelig for deg å takle stressende situasjoner og føre til dårlig selvtillit.

Føler du deg ensom holder du deg kanskje mye hjemme for deg selv. Dette kan føre til at du får mindre mosjon og lett tillegger deg usunne vaner slik som røyking og dårlig kosthold.

Når du føler deg ensom, kan dette skape psykisk stress, og i noen tilfeller ende med kronisk stress. Dette kan igjen føre til høyere risiko for sykdommer, som for eksempel hjerte- og karsykdommer.

Det kan føles håpløst når du sitter midt i ensomheten og ikke kan se noen utvei, men vit at det alltid er mulig å få ting til å snu. Kanskje klarer du å redusere ensomheten gjennom egne initiativer som nevnt over.

Hvis ikke er det ingen skam i å henvende seg til noen for hjelp.

Når bør du søke hjelp?

Dersom ensomhet og sosial isolasjon går utover helsen din eller andre viktige deler av livet ditt, anbefales det å søke hjelp hos en lege eller psykolog. De kan vurdere symptomene dine og gi deg råd og informasjon om ulike behandlingsalternativer.

Man kan også ta kontakt med en hjelpetelefon som Mental Helse.

Når bør du søke akutt hjelp?

Ring 113 dersom du føler at ensomheten er i ferd med å ta overhånd, og du får akutte tanker om å ta ditt eget liv. Dette gjelder også dersom du er redd for at noen du kjenner har slike akutte tanker.

Du kan også ringe Mental Helse sin gratis hjelpetelefon på 116 123.

Det er ingen skam i å be om hjelp når du har det vanskelig.

Slik kan Kry hjelpe deg

Føler du deg ensom og ønsker å prate med en profesjonell eller bare en som er utenforstående? Da kan kanskje vårt psykologtilbud føles riktig for deg.

Du kan lese mer om vårt psykologtilbud her.

Kilder

Isolasjon og ensomhet. (2018). Oslo: helsenorge.no. Hentet 24. august 2020, fra https://helsenorge.no/psykisk-helse/isolasjon-og-ensomhet

Slik takler du ensomhet. (2020). Oslo: psykiskhelse.no. Hentet 24. august 2020, fra https://psykiskhelse.no/bladet/2019/slik-takler-du-ensomhet-0519

Fakta om sosial støtte og ensomhet. (2015). Oslo: fhi.no. Hentet 25. august 2020, fra https://www.fhi.no/fp/psykiskhelse/psykiskelidelser/sosial-stotte-og-ensomhet---faktaar/