MENTAL HELSE

Helseangst - Når frykten for sykdom overskygger livet

Sist oppdatert:
Godkjent av:
Ida Rolsfnes, Psykolog
Illustrasjon av en person som har et fortvilende tankekjør knyttet til helseangst. Når frykten for sykdom overskygger livet.
Bekymrer du deg stadig for helsen din? Helseangst kan føre til fortvilende stress og frykt for sykdom. Psykolog Ida Rolfsnes forteller hvordan du kan forstå årsakene, og redusere angsten med effektive selvhjelpstips.

Helsehjelp når det passer deg

Bestill psykologtime

Hva er helseangst?

Helseangst, også kjent som hypokondri, er en vedvarende frykt for å ha, eller kunne få, en alvorlig sykdom.

– Helseangst handler ofte om overbevisningen om at noe er galt i kroppen, selv når det ikke er bevis for det, forklarer psykolog i Kry, Ida Rolfsnes.

I diagnosesystemet ICD-10 defineres tilstanden som en vedvarende opptatthet av å ha en alvorlig, kroppslig lidelse.

Tegn på helseangst kan inkludere:

  • Hyppig bekymring for egen helse
  • Gjentatte legebesøk uten medisinsk funn
  • Overvåkning av kroppen for symptomer
  • Overdreven googling av sykdommer og symptomer

– Slike atferder gir ofte bare kortvarig beroligelse og kan forsterke angsten over tid, legger Rolfsnes til.

Hva er risikofaktorer for utvikling av helseangst?

Flere faktorer kan bidra til utviklingen av helseangst.

– Vi ser ofte at personer med helseangst har opplevd store livshendelser eller sykdom tidligere, sier Rolfsnes:

  • Store livshendelser: Sykdom i nær familie, dødsfall eller overgang til ny livssituasjon - som for eksempel å bli forelder for første gang.
  • Familieforhold: Hvis du vokser opp med en forelder som er svært bekymret for helse.
  • Tidligere sykdom: Tidligere alvorlig sykdom kan gjøre deg ekstra var for kroppslige endringer.

Hvorfor bekymring ikke gir økt kontroll

– Mange tror at bekymring vil hjelpe dem å være forberedt på det verste, men ofte gir bekymring en falsk opplevelse av kontroll, sier Rolfsnes.

Når vi bekymrer oss over ting vi ikke kan kontrollere, som helse eller fremtidige sykdommer, bruker vi mye energi uten å oppnå noen reell gevinst.

– Vi kan mislede oss selv til å tro at vi kan kontrollere sykdom, ulykker og til og med selve døden, dersom vi bare bekymrer oss nok eller søker tilstrekkelig mengde forsikringer, forklarer Rolfsnes og utdyper:

– Men sannheten er at bekymring ikke forhindrer fremtidige hendelser. Tvert imot fører det ofte til økt angst.

Bekymring for ting du ikke kan kontrollere kan resultere i:

Økt stress og uro Overdreven kroppsovervåkning Besøk hos lege uten medisinsk grunnlag Økt angst for usannsynlige sykdommer

Hvordan du unngår vanlige tankefeller

Når vi prøver å kontrollere noe som er ukontrollerbart, kan vi lett falle inn i tankefeller som forsterker angsten.

– Ved helseangst kan man ofte havne i flere tankefeller som gjør det vanskeligere å redusere angsten, sier Rolfsnes.

Her er noen vanlige tankefeller som kan opprettholde helseangst:

  • Katastrofetenkning: Du forventer det verste. – Vi ser at personer med helseangst vektlegger de verste scenariene, selv om disse er de minst sannsynlige, sier Rolfsnes.
  • Generalisering: En tidligere opplevelse får deg til å tro at det samme vil skje igjen. – Har du hatt en negativ opplevelse, kan det være lett å anta at dette vil gjenta seg. Men slik er det ikke nødvendigvis, forklarer hun.
  • Følelser som fakta: Du føler deg redd, og derfor antar du at noe må være farlig. – Bare fordi du føler angst, betyr det ikke at det du frykter faktisk er farlig, legger Rolfsnes til.
  • Svart-hvitt-tenkning: Enten er alt perfekt, eller så er alt galt.- Mange med helseangst tenker i ekstreme ytterpunkter. Hvis noe ikke er helt som det skal, kan det føles som at alt er katastrofalt, sier Rolfsnes.
  • Manglende skille mellom tanke og sannhet: Du setter likhetstegn mellom hva du tenker og hva som er virkelighet. – En vanlig tankefeil er å tro at bare fordi du tenker på sykdom eller død, betyr det at det kommer til å skje. Men tanker er ikke det samme som virkelighet, understreker Rolfsnes.

Aksepter at det ikke finnes garantier i livet

Ifølge Rolfsnes er det viktig å akseptere at det ikke finnes noen absolutt sikkerhet i livet.

– Som mennesker ønsker vi ofte å ha garantier for vår helse og fremtid, men realiteten er at vi aldri kan være 100% sikre på at vi er friske. Vi kan heller ikke kontrollere alt, og det å akseptere dette kan faktisk gi oss mer frihet til å leve livet fullt ut, forklarer Rolfsnes:

– Det handler om å senke kravet til å være helt sikker, og heller fokusere på det mest sannsynlige utfallet.

Viktige påminnelser:

  • Det er 70% sjanse for å ikke få kreft i løpet av livet, noe som betyr at det er større sjanse for å forbli frisk enn å bli syk.
  • Livet er fullt av usikkerhet, og det å leve med denne usikkerheten er en del av menneskets tilværelse.

Hva du kan gjøre for å få det bedre

Å håndtere helseangst kan være utfordrende, men det finnes flere ting du kan gjøre for å hjelpe deg selv:

  • Lag en plan for bekymringene: Sett av en spesifikk tid på dagen hvor du tillater deg å bekymre deg i en begrenset periode. Resten av dagen prøver du å flytte fokuset til andre ting.
  • Refokuser på aktiviteter: Når bekymringene blir påtrengende, prøv å sette deg selv i aktivitet. Gå en tur, ring en venn, eller gjør noe kreativt.
  • Vær oppmerksom på tankemønstrene dine: Øv deg på å gjenkjenne tankefeller som katastrofetenkning eller svart-hvitt-tenkning, og prøv å erstatte dem med mer nyanserte tanker.
  • Søk støtte: Snakk med noen du stoler på om dine bekymringer, eller vurder å oppsøke en psykolog for hjelp til å håndtere angst. Kognitiv terapi (CBT) har vist seg å være en effektiv behandlingsmetode mot helseangst, så det finnes hjelp å få.

– Det viktigste er å ta små skritt mot å bryte negative tankemønstre og fokusere på det du kan kontrollere i øyeblikket, avslutter Rolfsnes.

Trenger du hjelp med helseangst?

Bestill time hos Ida for å få hjelp til å redusere stress og vonde tanker knyttet til helseangst.

Bestill time

Andre artikler

Mental helse – 22. sep. 2024

Symptomer på ADHD hos kvinner og jenter

Hos jenter er gjerne symptomene på ADHD mindre åpenbare enn hos gutter. Hva kan du gjøre om du har symptomer på ADHD? Hvordan får man hjelp uten å ha diagnosen? Hvordan skjer diagnostisering av ADHD?

Les mer

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Motta artikler om helse, livsstil og informasjon om våre tjenester.