Men – kroppen er komplisert, og idéen om et energiregnskap med “kalorier inn, kalorier ut” er ikke tilpasset menneskekroppen på hverken kort eller lang sikt.
Lavkaloridiett setter kroppen i overlevelsesmodus
Når du ikke får i deg nok kalorier sammenlignet med det du forbrenner, vil kroppen produsere en kraftig hormonrespons for å takle dette. Kroppen anser energimangelen som en trussel mot egen overlevelse.
For hundre tusen år siden ble kroppen vår programmert for å se på matmangel som en trussel mot egen overlevelse, og laget derfor en sultreaksjon i kroppen. Når vi i dag begrenser kaloriinntaket, vet ikke kroppen at vi ønsker å gå ned i vekt, og reagerer derfor på samme måte som den har gjort siden tidenes morgen. Tarmen begynner å produsere mye av sulthormonet ghrelin, og dette sendes gjentatte ganger til hjernen. Dette fører til at vi får vansker med å konsentrere oss, føler oss mer irritable og kan gjøre det vanskeligere å sovne om natten.
Selv om du kan overstyre disse hormonene med viljestyrke til å begynne med, er det nesten umulig å ignorere de sterke signalene kroppen sender til hjernen om at den trenger mer mat. Dette kan føre til at du bryter den kalorireduserte kostholdsplanen din. Når dette skjer handler det altså ikke om mangel på viljestyrke, men at biologien din vil beskytte deg mot en overlevelsestrussel.
En lavkaloridiett setter også ned stoffskiftet. Når mindre mat kommer inn, prøver kroppen å bruke drivstoffet (fettvevet) mer effektivt og bruke det opp saktere. Det fører til at du føler deg sliten, kald og lav på energi, som igjen kan føre til at du mister motivasjonen til å lage sunn mat eller gå på tur.
Kaloritelling er ikke en langsiktig livsstilsendring
Å telle kalorier eller veie mat kan være fristende for å få kontroll over hvor mye du spiser. Samtidig gjør det at du tenker mer på antallet kalorier istedenfor hva slags mat kaloriene kommer fra. Skal du endre livsstil og oppnå varig vektnedgang handler det om å gjøre gode valg for deg selv som kan vare livet ut. Å telle kalorier er kanskje ikke noe du ønsker å gjøre resten av livet?
Om du kun fokuserer på kaloriinnholdet, vil du velge bort de fleste fettholdige matvarer. Men matvarer med et naturlig fettinnhold bidrar til å holde blodsukkeret nede. Dermed settes heller ikke insulinproduksjonen i gang hvor sukker gjøres om til fettvev.
Ved å kun telle kalorier, kan det også være fristende å bytte ut et sunt matvalg med et usunt, så lenge de har samme kaloriinnhold. Avokado eller nøtter har et høyt kaloriinnhold, men er gode kilder til både fett og proteiner som kroppen kan dra nytte av. Om du spiser det samme antallet kalorier i form av polarbrød vil nytteverdien for kroppen være veldig ulik, og hormonresponsen på alle karbohydratene vil virke mot målet om å gå ned i vekt.
Vi anbefaler heller å skifte fokus til kvaliteten og næringsinnholdet på maten du spiser, og hva slags type mat du spiser. Tenk for eksempel over forskjellen på ekte mat og ultraprosessert mat, og hvordan disse to typene mat virker på kroppen og hormonproduksjonen vår. Det er her nøkkelen ligger for å unngå kaloritelling.
Tips for å unngå kaloritelling
Velg å spise mat som hjelper til med å signalisere til hjernen at den er mett. Kort sagt er dette ekte mat, og ikke bearbeidet og prosessert mat.
Vær tålmodig – det tar 20 minutter før metthetshormonet vårt blir produsert. Når du er ferdig med å spise en porsjon, vent 20 minutter før du kjenner etter om du er mer sulten.
Spør deg selv om du faktisk er sulten. Det er forskjell på å ikke være sulten og å kjenne seg helt mett. Forsøk å finne balansen her: når du ikke lenger er sulten kan du stoppe å spise.
