Overgang til livet som forelder
Å bli mamma har et navn. Det kalles matrescence. Når et barn blir født, fødes det altså også en mamma. Inn i en helt ny hverdag, et helt nytt liv. Du kastes inn i en tilværelse det er umulig å forberede deg helt på i forkant.
Det er ikke uten grunn at mange opplever det som at det settes en strek i livet, en skillelinje mellom før og nå. En står plutselig på den andre siden, i den nye hverdagen med et barn i armene.
Egne behov blir utsatt i barseltiden
– Det tar tid å bli kjent med barnet og den nye relasjonen du nå har fått. Denne relasjonen fører jo også til at du får en ny relasjon til deg selv. Du har ikke bare deg selv å ta ansvar for lenger, sier Stine Erica Høydalsvik som er psykolog hos Kry.
Dette påvirker dine muligheter for hvordan du lever og tar vare på deg selv. Du kan ikke lenger spise eller gå på do når det passer deg, eller koble av og hvile når du er utslitt og fortvilet over en baby som ikke får til å spise eller sove.
Å bli forelder – en identitet i endring
Som nybakt mor har du ikke bare en ny rolle å fylle, men for mange handler det også om at du ikke lenger har tid eller mulighet til dine tidligere roller eller aktiviteter du identifiserte deg med. Dette kan blant annet være dine rolle som yrkesaktiv, som sosial pådriver i vennegjengen eller aktiv og treningsglad.
Friheten du hadde før til å gjøre hva du ville, når du ville, er ikke lenger så lett å tilrettelegge for. Livet ditt er blitt annerledes. Mange savner nettopp livet før barn og føler at de har mistet en viktig del av seg selv.
– Det kan ta tid å lande i din nye identitet og finne ut av “hvem du er nå”. Det er en prosess og å ikke umiddelbart lande stødig i sin nye rolle eller få en følelse av hvordan man skal håndtere dette med en gang, kan kjennes ubehagelig og utrygt for mange. Det er helt normalt å kjenne på, forteller Stine.
Hormonelle og nevrologiske endringer før og etter fødsel
Forskning tyder på at hjernen faktisk endrer seg i løpet av svangerskapet og i tiden etterpå. Det ser ut til at de endringene som skjer, hjelper mor med å tilpasse seg og passe på barnet, og kan styrke tilknytningen til barnet. Hormonelle forandringer som skjer i kroppen, bidrar også til dette.
Disse fysiske endringene i svangerskapet og i tiden etterpå er nyttige og viktige for omstillingen til å være mor, men kan også gjøre deg mer sårbar. Det er for eksempel vanlig å bli lettere rørt og gråte mer enn vanlig.
Hva gjør disse endringene med vår mentale helse?
Slike store omveltninger setter den mentale helsen på prøve. Kanskje forventer du også at de gode og lykkelige følelsene skal dominere, men realiteten er at de aller fleste nybakte foreldre opplever hele spekteret av følelser. Mange føler seg nedstemte, engstelige og ustabile og har også vanskelige tanker om seg selv, barnet og hele situasjonen.
– De hormonelle endringene kan også påvirke søvnen din negativt og det i seg selv kan også gjøre at din mentale helse endrer seg, forklarer Stine.
Engstelse og uro i barseltiden
Det å bli mer engstelig som mor er ikke uvanlig, og kan også sees på som noe nyttig. Frykt og angst er en sentral følelse for oss mennesker. Gjennom evolusjon er denne følelsen utviklet for å beskytte oss mot fare og det som kan gå galt. Som ny forelder er det nyttig at en blir mer skjerpet og årvåken.
Mange nye mødre opplever økt tendens til bekymring og uro, og noen kan også oppleve angst eller fobi for første gang. Du kan oppleve å bli redd for høyder, redd for å plutselig miste partneren din, eller du kan synes det er for utfordrende å se på underholdning som er trist eller skremmende. Andre kan oppleve at tendens til bekymring og angst de har slitt med før, blusser opp igjen eller blir verre.
– Når du ikke lenger bare har deg selv å bekymre deg for, er det ikke unaturlig å bli mer engstelig og var for små og store trusler når du har ansvar for et lite og sårbart menneske, sier Stine.
Dersom du opplever at økt engstelse og uro går ut over livskvaliteten din, foreslår Stine at du kan forsøke disse tiltakene:
- Møt din egen uro med nysgjerrighet og varme.
- Skriv ned tanker og bekymringer.
- Sett av tid til bekymringstankene.
- Øv på å være til stede her og nå.
Nedstemthet og skam i barseltiden
Selv om det kanskje ikke snakkes så mye om, er noen perioder i livet så krevende at det helt normalt å kjenne på noe nedstemthet i varierende grad i hverdagen.
Å være nybakt mor er for mange en slik krevende periode.
Realiteten er at 10–20% av kvinner opplever nedstemthet og depresjon i tiden etter en fødsel. Nedstemthet kan beskrives som en opplevelse av tomhet og gledesløshet. Er du nedstemt kan tilværelsen også kjennes meningsløs.
Det er også mye i tilværelsen som nybakt mor som gjør det veldig rimelig å kjenne på mer nedstemthet enn en kanskje gjorde før i livet. Når egne behov stadig må utsettes og det er lite søvn, er det kortere vei til å kjenne at dagen er litt tung.
– Forventningene en har til denne fasen og til seg selv er ofte for høye, og det å kjenne på nedstemthet når det forventes at man skal være lykkelig, kan gi en ekstra utfordring. Mange mødre forteller at det kan gi dem skamfølelse: “hva er galt med meg som føler på disse vanskelige følelsene”?, sier Stine.
Selvomsorg og egenkjærlighet i denne fasen
– Selv om det kan hjelpe å akseptere at man til tider føler seg nedstemt i barseltiden, kan man også gjøre noen tiltak selv for å få det litt bedre i slike perioder, forteller Stine.
Mange foreldre er svært opptatt av barnet og gjør en utmerket jobb - men det er lett å glemme å ta vare på seg selv. Noen har også for vane å stille høye krav til seg selv, og fortsetter med dette når de blir foreldre.
Det er helt klart at man blir sliten av stresset, søvnmangelen og de nye kravene døgnet rundt. Man klarer slike utfordringer bedre om man samtidig er i stand til å ta godt vare på seg selv.
Selvomsorg kan være vanskelig når man selv er stresset, sliten og irritabel. Likevel er det da en trenger det aller mest. Du kjenner best selv hva du trenger for å ha det så bra som mulig i en krevende tid, sier Stine.
Noen konkrete tips til selvomsorg kan være:
- Tilpass og senk kravene til hva du skal få til.
- Øv på å sjekke inn hos deg selv og kjenne etter hvordan du har det og hva slags behov du har akkurat i dag.
- Øv på å snakke til deg selv med raushet, forståelse og varme.
- Snakk med partner, venner og familie om hvordan du har det.
- Vær åpen for at du kan ha et økt behov for omsorg fra andre.
Kanskje er det i en periode vanskelig å få tilstrekkelig dekket behovene du har. I denne livsfasen er det helt normalt å kjenne seg avhengig av hjelp fra familie, venner eller helsestasjon. Det viser stor styrke å be om hjelp når man ikke har det bra, og det er også en del av det å ta vare på seg selv og sin familie.
Noen ganger kan det også være hjelpsomt å snakke med en utenforstående i denne livsfasen, som støtte til å ta vare på seg selv. Du behøver ikke være syk eller ha en fødselsdepresjon for snakke med en helsesykepleier eller en psykolog om hvordan du har det. I mange tilfeller kan dette virke forebyggende og gi deg en bedre mental helse under barseltiden.
Les mer om selvomsorg og selvmedfølelse her.
Når du skal oppsøke profesjonell hjelp
Det er altså vanlig å kjenne på nedstemthet, angst, uro og generelt en endret mental helse enn før du fikk barn.
Noen ganger påvirker allikevel symptomenes antall, intensitet eller varighet deg såpass mye at det kan være snakk om en behandlingstrengende klinisk diagnose.
Det er da viktig å ikke nøle med å oppsøke noen å snakke med. Jo tidligere du får hjelp, desto raskere vil du kunne bli bedre og føle glede over babyen og morsrollen.
Noen tegn til at du bør oppsøke hjelp kan være at du:
- mangler initiativ eller evne til å glede deg over tid
- er irritert eller nedstemt over tid
- er vedvarende lei deg eller sint, gråter lett og alt føles vanskelig
- har vonde tanker og fantasier om å miste kontrollen og skade deg selv eller barnet ditt
- har vedvarende eller påtrengende tanker om døden.
Kilder:
Arfwedson Wang, C. E. (2022). Babyblues. Universitetsforlaget.
Dørheim, S.K. (2021). Barselvettreglene - hvordan overleve mentalt etter fødselen. Hertervig Forlag
Vigdel. K. (2022). Pusterom for mamma. Frisk Forlag.
Weider-Krogh. O. (2022). Å bli mamma. Cappelen Damm.
Brix. L. (2018, 5. august). Hva skjer med hjernen når vi blir foreldre? Forskning.no. https://forskning.no/menneskekroppen-hjernen/hva-skjer-med-hjernen-nar-vi-blir-foreldre/1215666
Helsenorge. (2021, 23. mars). Fødselsdepresjon. https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/depresjon/fodselsdepresjon
Landsforeningen 1001 dager. (2020). Info. https://www.landsforeningen1001dager.no/info
