Lege i Kry, Pia Ødegaard, forteller at brystkreft er den vanligste kreftformen hos kvinner og at forekomsten er økende. Oftest er det kvinner over 50 år som rammes.
En viktig del man kan gjøre i kampen mot brystkreft er å sjekke brystene sine regelmessig. Dette anbefaler hun at både kvinner og menn gjøre for å følge med på eventuelle utviklinger og forandringer.
— Man kan oppdage kreft tidlig ved å jevnlig undersøke brystene sine selv, og gå til mammografi, sier Ødegaard.
De fleste klumper i brystene er ufarlige, men ved å foreta jevnlige undersøkelser kan man oppdage kreften tidlig. Jo tidligere kreften blir oppdaget, desto bedre prognoser er det.
— Hvis du etablerer en rutine på å undersøke brystene regelmessig, er allerede mye forebygging gjort, råder hun.
Når bør jeg sjekke brystene mine?
Alle bryster er ulike og ser forskjellige ut. Det trenger ikke bety noe at det ene brystet henger lenger ned enn det andre, dersom det alltid har vært slik. For å lære å kjenne igjen uvanligheter og forandringer ved brystene dine, må du bli kjent med hva som er normalt for deg.
Brystene reagerer imidlertid på hormonelle endringer i løpet av menstruasjonssyklusen. Ødegaard forteller at mange opplever at brystene blir hovne, ømme og til og med klumpete i løpet av syklusen sin.
— Derfor bør du være nøye med når du sjekker brystene dine hver måned, slik at de er i samme fase hver måned. Når du etterhvert gjentar sjekken til samme tid hver måned, vil du bli kjent med hva som er normalt for deg, utdyper Ødegaard.
Hun anbefaler derfor å finne en fast dag hver måned der du undersøker brystene dine.
— Ideelt sett bør du sjekke brystene dine en gang i måneden, på den samme dagen, noen dager etter mensen, anbefaler Ødegaard.
Hvis du ikke har mensen, kan du også du finne en spesifikk dato i måneden å sjekke deg på uavhengig av menstruasjonssyklus.
Hva skal jeg se etter når jeg undersøker brystene?
— Når du undersøker brystene dine – enten du er kvinne eller mann – bør du være oppmerksom på alt som er annerledes i hvordan brystene, armhulene og brystvortene sine ser ut og føles, forklarer hun.
Du bør spesielt være oppmerksom på endringer i områder som:
- Hudfarge
- Tekstur
- Brystets følelse og form
- Utseende, følelsene eller form på brystvortene
Hvor ofte bør man ta mammografi og hvem bør ta det?
Risikoen for brystkreft øker med alderen. De fleste typer brystkreft blir diagnostisert etter 50 år. Derfor anbefaler Ødegaard å møte opp på mammografi-avtalene.
— Det er viktig å gå på mammografi,altså brystscreening,når du blir invitert. Målet med mammografi er å oppdage brystkreft tidlig, når klumpene er for små til å se eller føle ved selvsjekk, forklarer Ødegaard.
I Norge inviteres kvinner fra 50 til 69 år til mammografi hvert andre år.
De fleste klumper i brystene er ikke kreft
De fleste klumper i brystet er ikke kreft, og ni av ti nye kuler i brystene hos kvinner før overgangsalderen er godartede. Ødegaard understreker likevel at du alltid bør få sjekket nye klumper hos en lege hvis du oppdager dette..
— Hvis du oppdager en forandring i brystet ditt, kan det være du har en cyste eller et fibroadenom. Fibroadenom er en godartet knute som kan lokaliseres hvor som helst i brystet, sier legen.
De aller fleste cyster forsvinner av seg selv, og er ikke noe å bekymre seg for. Hvis en cyste er stor eller forårsaker ubehag, kan den imidlertid tømmes for væske. Fibroadenomer kan også forsvinne over tid, men i noen tilfeller kan det være nødvendig med kirurgi for å fjerne den.
Hvilke symptomer på brystkreft skal jeg være oppmerksom på?
Ødegaard anbefaler å alltid å kontakte og rådføre deg med en lege hvis du merker noen av disse endringene i brystene dine:
- En ny klump, ujevnt område, hevelse eller fortykning i brystet eller armhulen, som er forskjellig fra det samme området på den andre siden av kroppen
- Endring i brystets størrelse, omriss eller form
- Endring i hudens utseende eller følelse, for eksempel hudfortykkelse eller appelsinhud på brystet
- Utflod fra brystvorten (ikke melkeaktig som ved amming)
- Blør fra brystvorten
- Utslett eller rødhet på eller rundt brystvorten, eller et sår på brystvorten som ikke gror
- Endring i nippelens posisjon – for eksempel at nippelen begynner å vende innover, endrer posisjon eller virker fordradd.
- Fra overgangsalder: nylig oppstått ubehag eller smerter i brystet (smerter er imidlertid et sjeldent symptom på brystkreft)
Bryster har gjerne ulik form og størrelse, selv om de befinner seg på samme person. Ifølge Ødegaard er det viktig å være klar over at de fleste faktisk har litt asymmetriske bryster.
— Det du leter etter under brystsjekker du selv gjennomfører, er alt som ikke er normalt for deg. Dette betyr eventuelle endringer og symptomer som ikke var der ved tidligere sjekker, forklarer hun.
Slik kan du sjekke brystene dine for brystkreft:
Ødegaard sier du bør stå foran speilet se på brystene dine med armene hengende ned lang siden. Kvinner og menn undersøker brystene sine på samme måte. Hun sier du bør være oppmerksom på følgende:
- Har brystene dine samme størrelse og form som vanlig?
- Har brystene dine noe utslett eller hevelser?
- Ser du endringer i farge eller tekstur?
- Er det noen områder som er røde, betente, klumpete eller annerledes enn vanlig?
- Har brystvorten eller området rundt selve brystvorten endret utseende?
- Nå kan du løfte armen, slik at du bedre kan kjenne hvordan brystene dine føles ut
- Begynn undersøkelsen ved å plassere fingertuppene ved brystvorten
- Gå fra brystvortene og gå utover på brystet i sirkler til hele brystet er undersøkt. Avslutt oppe i armhulen. Til slutt klemmer du lett på området omkring brystvorten. Kommer det noe ut av den?
- Føler du klumper eller hevelser?
- Kjennes huden din annerledes enn vanlig? Avslutt undersøkelsen for hvert bryst med at du kjenner etter kuler eller klumper i armhulen og på oversiden av kragebeinet.
Løft deretter armene over hodet. Legg merke til hvordan brystene dine beveger seg mens du gjør det.
— Beveger brystene seg på samme måte som alltid? Brystkreft kan gjøre brystene mindre bevegelige, og det er derfor viktig å sjekke dette under enhver egenundersøkelse, sier legen.
Dersom du skulle komme til å merke en endring av noe slag, legger Ødegaard vekt på at det er viktig at du ikke får panikk – da de aller fleste klumper er godartede.
— Noen ganger kan vi få hormonelle klumper som gjør vondt. Dette er ikke kreft, men kan skape redsel for noen. Dra til en lege for å undersøke deg, så kan du eventuelt få videre henvisning til en brystkreftenhet eller klinikk for å ta ytterligere tester, forteller Ødegaard.
Hvordan undersøker man etter brystkreft?
Hvis du eller legen din mistenker at du har brystkreft, utredes dette videre. Prosessen starter gjerne ved at du eller legen din har oppdaget en kul eller annen forandring i brystet, eller at en mammografiscreening har gitt mistanke om svulst.
— Dersom det er grunn til å tro at funnene er forenlig med brystkreft, blir du henvist til “Pakkeforløp for brystkreft”, som skal sikre rask kvalitetssikret behandling til personer med kreft, sier Ødegaard.
I Norge er diagnostikken organisert i såkalte brystkreftpoliklinikker. Her er det kort ventetid, og det vil bli gjort en trippeldiagnostikk.
— Hvis en diagnose av brystkreft blir bekreftet, vil det også bli tatt tester for å bekrefte stadiet, karakteren av kreften, samt å finne ut den beste behandlingsmetoden.
Kan menn få brystkreft?
Menn kan også få brystkreft. På grunn av mangel på kunnskap på området, får menn ofte stilt brystkreftdiagnosen sent. Menn har brystvev hvor det kan utvikles kreftsvulster, og rundt 30 menn får stilt en diagnose årlig.
En kjent risikofaktor for menn er alder. Menn over 60 år har økt risiko for brystkreft, men også yngre menn kan rammes. Andre risikofaktorer er fedme, arvelig Klinefelters syndrom og strålebehandling.
— Brystkreft hos menn er såpass sjeldent at mange vil overse symptomene. Dette fører til at sykdommen noen ganger blir diagnostisert når den har spredd seg til andre organer, forklarer Ødegaard. Å stille en tidlig diagnose er avgjørende for prognosen og utfallet.
Kan man genteste seg for brystkreft?
Enkelte typer brystkreft kan være genetiske. Å ha BRCA1- eller BRCA2-gener, kan øke risikoen for å utvikle brystkreft eller eggstokkreft.
— Gentester kan altså si noe om hvor sårbare arveegenskapene dine er for utvikling av sykdom – i denne anledning brystkreft. En gentest vil undersøke DNAet ditt, og sjekke om du er utsatt for å få visse typer brystkreft, sier Ødegaard.
Hun forteller at ikke alle er kvalifisert for en slik test, og du må vanligvis ha gode grunner for å få dette gjort; som hvis en slektning allerede har blitt testet og fått påvist BRCA1 eller BRCA2.
— En slik gentest er avgjørende for fremtiden din, og det kan derfor være viktig å reflektere godt rundt hvorfor man ønsker å ta denne testen. Likevel er det viktig å teste seg dersom det er grunn til mistanke ved mutasjon, siden det finnes gode behandlingsalternativer for brystkreft.
Dersom du ønsker å ta testen, kan du ta det opp med en lege, som kan hjelpe deg med videre prosess, og undersøke om du er kvalifisert.
Når bør du kontakte lege? Som nevnt i artikkelen er det viktig å kontakte lege dersom du oppdager en kul i brystet, eller en andre forandringer i hudfarge, tekstur, brystets følelse og form, utseende, følelse eller form på brystene.
— Igjen, husk at de fleste klumper vi finner i bryster er godartet, og at dersom du er flink til å gjennomføre månedlige undersøkelser, kan du oppdage eventuelle ondartede kuler tidlig, sier Ødegaard.
