Hjerteinfarkt, i likhet med mange andre kardiovaskulære sykdommer, som blant annet høyt kolesterol eller åreforkalkning, rammer mange mennesker på verdensbasis. Ifølge Folkehelseinstituttet behandles rundt 40 000 mennesker i Norge hvert år for hjertekrampe og hjerteinfarkt.
— Ved å lære å kjenne igjen risikofaktorer, akutte og tidlige symptomer på hjerteinfarkt, kan man være bedre rustet til å oppdage det tidlig og starte behandling, forteller Ødegaard.
Hva er et hjerteinfarkt?
Hun forteller at et hjerteinfarkt oppstår når deler av hjertemuskelen får for lite tilførsel av oksygen.
— Når deler av hjertemuskelen får for lite oksygen, vil den delen av hjertet som ikke får blod, dø. Det er det døde vevet fra hjertet som utgjør selve infarktet, forklarer Ødegaard.
Fortetninger og forkalkninger i én eller flere av kransårene kan oppstå i årene før hjerteinfarktet, på grunn av fettavleiringer. Dette kan føre til dannelse av blodpropper, eller arteriosklerose eller åreforkalkning som det også kalles.
Hvem har høy risiko for hjerteinfarkt?
Ifølge Ødegaard er det noen faktorer som øker risikoen for hjerteinfarkt, og lister opp tre punkter vi selv har kontroll over:
- Røyking
- Være overvektig
- Høyt blodtrykk eller kolesterol
— Det finnes også andre årsaker som øker risikoen for hjerteinfarkt, som vi ikke kan kontrollere. Dette inkluderer arvelige faktorer og alder – menn over 45 år og kvinner som er over overgangsalderen har større sannsynlighet for å bli rammet av hjerteinfarkt, sier hun.
Hvordan føles et hjerteinfarkt?
— Smerten eller trykket kan også stråle ut i venstre arm, hals eller rygg, og kommer ofte med andre symptomer som:
- Uforklarlig kortpustethet
- Kvalme og brekninger
- Svimmelhet
- Svetting
- En følelse av intens angst
- Uro, døsighet og slapphet
Det finnes mange symptomer på hjerteinfarkt – og noen av de ovennevnte symptomene er mindre vanlige, og vanskelige å oppdage – som slapphet eller svimmelhet. Ikke alle som har et hjerteinfarkt opplever de samme symptomene, eller i samme grad.
— Hjerteinfarkt hos kvinner, eldre og personer med diabetes, har ofte hjerteinfarkt som faller utenfor den typiske beskrivelsen, sier Ødegaard.
I noen sjeldne tilfeller opplever man ikke symptomer i det hele tatt, og blir dermed overrasket når de finner ut at de har hatt et hjerteinfarkt.
Symptomer på hjerteinfarkt hos kvinner og “stille hjerteinfarkt”
En tredjedel av alle kvinner, og en fjerdedel av alle menn som får hjerteinfarkt har lite eller ingen smerter. Mange opplever bare svake smerter kvalme, svimmelhet, uvelhet og kaldsvetting. Andre opplever bare smerter i ryggen eller i øvre del av magen.
Dette er vage symptomer som kan være vanskelig og utfordrende å diagnostisere.
— Selv om kvinner ofte får mange andre symptomer også, er brystsmerter, press, eller ubehag i brystet, de vanligste symptomene på hjerteinfarkt, forklarer legen.
I nyere tid har det blitt spesielt klart at kvinner kan oppleve andre symptomer enn de som vanligvis ramses opp – såkalt «stille» hjerteinfarkt.
— Dette er hjerteinfarkt som inntreffer uten de typiske brystsmertene, eller ved uvanlige symptomer som fordøyelsesproblemer. Det er altså enda vanskeligere å gjenkjenne et hjerteinfarkt mens det foregår, forklarer Ødegaard.
Mange forventer at symptomer på hjerteinfarkt starter brått, men forskning antyder at kvinner faktisk kan oppleve symptomer i flere uker før et hjerteinfarkt. Symptomene kan vedvare eller komme og gå, og mange opplever at det forstyrrer nattesøvnen.
Hvordan kan man forebygge et hjerteinfarkt?
Noen faktorer – som arv eller aldring – ligger utenfor vår kontroll, og kan ikke påvirkes for å redusere risikoen for hjerteinfarkt.
Ifølge Ødegaard er det en del livsstilsfaktorer som kan redusere risikoen for kardiovaskulær sykdom betraktelig:
- Slutte å røyke
- Redusere alkoholinntaket
- Trene regelmessig
- Opprettholde en sunn vekt
- Ha et sunt kosthold med mye frukt, grønnsaker, fiber og lite mettet fett, transfett, salt og sukker
Er hjerteinfarkt og angina pectoris det samme?
Angina pectoris er brystsmerter som oppstår under og etter fysiske anstrengelser og/eller emosjonelt stress. Smertene varer vanligvis ikke mer enn 15 minutter, og skyldes redusert blodforsyning til hjertemuskelen.
— Både angina pectoris og hjerteinfarkt skyldes åreforkalkning i arteriene, men ved førstnevnte er det kun forsnevring, blodet kan ennå passere i noen grad forbi forsnevringen, utdyper Ødegaard.
Smerten som angina pectoris gir, kan være alt fra mild til sterk.
— Symptomene til angina inntreffer når det er redusert blodstrøm til deler av hjertet – spesielt i situasjoner der hjertemuskelen krever mer oksygen enn normalt, for eksempel ved trening. Et hjerteinfarkt derimot, skjer når blodstrømmen til blodet er helt blokkert, sier legen.
Hvorfor er det viktig å kjenne igjen tegn på hjerteinfarkt?
Desto tidligere man oppdager et hjerteinfarkt, desto mindre skade blir det på hjertemuskelen. Dette forbedrer også fremtidsprognosene.
— Det er svært viktig å få noen til å vurdere symptomene så fort som mulig, sier Ødegaard.
Førstehjelp ved hjerteinfarkt eller plutselig hjertestans
Hvis du mistenker at noen har hjerteinfarkt eller plutselig hjertestans bør du:
- Ringe 113 for øyeblikkelig medisinsk hjelp.
- Begynn å gi hjertekompresjoner hvis du kjenner til hvordan man gjør dette. Hvis du ikke er trygg på hvordan man gjør det, vil alarmsentralen til 113 veilede deg slik at du gjør det korrekt frem til ambulansepersonalet ankommer.
- Be noen lokalisere en hjertestarter. På https://www.113.no/hjertestarterregisteret/ kan du søke etter adressen du befinner deg på, og finne nærmeste hjertestarter. Alle hjertestartere har tydelige instruksjoner og kan brukes av hvem som helst. Du trenger ikke å være utdannet innen sykepleie.
