– De siste 10 årene har jeg slitt med lavt stoffskifte, og de siste kiloene etter minstemann har vært vanskelig å bli kvitt med denne helsetilstanden. Jeg har forsøkt ulike dietter – lavkarbo, glutenfritt, tabletter som jeg har kjøpt på nett. Ingenting har virket: vekten sto bare stille, deler Birgit Ytterhaug Kolstad.
Veien mot vektreduksjon er sjelden enkel. Gamle vaner, markedsføring fra matindustrien og mønstre fra oppveksten knytter oss ofte til usunne matvalg og ugunstige tidspunkter for måltider.
Birgit er en av mange av pasienter som har gjennomført en livsstilsendring og vektnedgang gjennom Ned i vekt med Kry. Hun har fått flere aha-opplevelser underveis og kjenner fallgruvene rundt matvalg godt.
– Rutinene for når jeg spiste har ikke vært så god tidligere. Frokost var aldri min greie, og dagens første måltid var ofte så sent som klokken 12-13. Da ble det ble også mye mat på kvelden – middagsrester, ost og kjeks, fristende godsaker som ikke akkurat er en oppskrift på vektsuksess, jeg ser jo det. Men å endre slike vaner uten oppfølging er en utfordring, reflekterer Birgit.
En sunn skepsis til slanking og dietter
Undersøkelser viser at de fleste som går ned i vekt har forsøkt det mange ganger før, i ulike varianter, men synes det er vanskelig å holde på nye vaner eller kostholdsendringer over tid.
Charlotte Salter er legen som står bak vektnedgangsprogrammet Ned i vekt med Kry. Hun er sertifisert innen livsstilsmedisin og brenner for å gjøre det enklere å ta gode valg for sin egen helse.
Dette er ikke en slankekur eller en diett – forskning viser at et slikt ensidig fokus ikke fungerer for kroppen vår på sikt. Vi har alle en unik kropp, mental helse og biologisk sammensetning, og hva den trenger for å oppnå og holde på en sunn vekt er også helt individuelt.
– Charlotte Salter, lege i Ned i vekt i Kry
Charlotte og teamet som jobber med Ned i vekt med Kry er også veldig opptatt av å bidra til å innarbeide gode vaner man faktisk kan holde på, også etter man er ferdig med oppfølging hos legene.
– Vi setter opp en plan med utgangspunkt i pasientens liv og målsettinger, og baserer dette på det forskning viser at virker for å gjøre en livsstilsendring: et mer plantebasert kosthold, fysisk aktivitet, stressmestring, bedre søvnkvalitet og viktigheten av å opprettholde sitt sosiale liv oppi det hele. Dette innebærer ikke en streng diett, kaloritelling eller andre typiske metoder for å gå ned i vekt, men å se livet man lever og kroppen som følger med på en helhetlig måte for å bedre helsa til pasienten, forteller Charlotte.
Godt å bli hørt og fulgt opp
– Jeg var skeptisk til å begynne med. Hvorfor skulle dette virke når ingenting annet hadde fungert tidligere? Men det var annerledes denne gangen. Medisinsk veiledning fra lege som kjente min helsetilstand, og den personlige oppfølgingen fra henne, utgjorde den store forskjellen fra alt jeg har prøvd før for å gå ned i vekt, sier Birgit.
Det er nettopp dette mange med Birgit påpeker som forskjellen fra alt de har forsøkt tidligere: Heiagjengen som bryr seg og følger deg opp over tid, hjelper deg gjennom de mentale oppoverbakkene og den medisinske kompetansen rundt hva som faktisk fungerer for din kropp og biologi.
Endringer i kostholdet, søvn og tankegang rundt mat og kropp var viktig for å bedre Birgits helse.
Hun begynte å innføre små, men betydningsfulle justeringer: øke hverdagsaktiviteten, ta tilskudd med tran, folat og D-vitamin, spise frokost, mer grønt som metter i magen og dermed ikke spise så mye på kvelden.
Jeg begynte også på Wegovy, en vektreduserende medisin som ga meg ekstra støtte i prosessen. Samtidig vet jeg at man må gjøre jobben selv – det er like mye en mental som en fysisk endring. Å kun få en resept uten videre oppfølging, medisinsk innsikt og motivasjon fra en lege ville nok ikke gitt meg de samme resultatene og mestringsfølelse underveis.
– Birgit Ytterhaug
Målstreken er nær
Etter 6 måneder har hun gått ned 15 kg, men enda viktigere: Birgit kjenner at hun sover bedre, har mer overskudd og energi, og positive tanker rundt egen kropp og helse.
– Målet mitt var ikke bare å gå ned i vekt, men også å føle meg bedre. Å få på meg bunaden min til 17. mai var en stor drøm. Den har hengt i skapet i 5 år i håp om at den en dag skulle passe. Jeg ble så glad da jeg endelig kunne bruke den igjen: Det er lenge siden jeg har følt meg så fin!, stråler Birgit.
Etter det hun selv beskriver som en treig start der vekten stod stille og motivasjonen var vanskelig å finne, er hun nå et helt annet sted.
– Jeg har endret hvordan jeg tenker rundt mat, vet hvordan og når jeg kan få sneket inn aktivitet inn i en hektisk hverdag og kjenner at jeg vet mye mer om hva som faktisk kan gjøre at dette ikke bare ble et forsøk på å gå ned i vekt, men en varig endring i hvordan jeg lever, som jeg vil og er motivert til å holde på fremover, uttrykker Birgit.
Livsstilsendring – også når livet skjer
Gjennom en mental omstilling rundt søvn, mat og aktivitet, har den fysiske formen kommet etter hvert for Birgit. Sommer og ute av hverdagens rutiner, bøy også på noen utskeielser for henne som for de fleste andre.
Legene i Ned i vekt med Kry er opptatt av å formidle at – ja, livet skjer og fristelser dukker opp. Vi kan ikke endre alt rundt hva vi spiser og drikker, men vi kan jobbe med hvordan vi tenker rundt det.
Mange har tidligere opplevelser med følelsen av å mislykkes om de unnet seg kake eller en hamburger, og slik setter seg tilbake på startstreken eller gir opp.
– I samtalene med våre pasienter har vi både fokus på gode matvalg, og den mentale prosessen rundt hvordan man gjør dette rent praktisk både i hverdagen og ferier. Vi jobber også mye med å få bort skamfølelsen, og erstatte den med en vennlighet mot seg selv som menneske: Livet skjer og det er lov å unne seg noe godt innimellom – du har ikke feilet eller må starte på scratch igjen for det, sier lege Charlotte.
Birgit er enig – dette er noe som har endret seg gjennom denne prosessen i motsetning til det hun har tenkt tidligere etter for eksempel en ferie der det ble litt ekstra mat.
– Selv om noe av maten jeg spiste i sommer var utenom det jeg gjør i hverdagen, ser jeg nå at det ikke vil ødelegge det jeg har oppnådd hittil fordi jeg gjør også gjør mange gode matvalg og holder meg aktiv, utdyper Birgit.
Hver gang man tar et godt matvalg eller sniker inn litt ekstra bevegelse, så hjelper en selv mot en bedre helse. Man kan beholde kontrollen ved å bestemme seg for hvor ofte man skal unne deg noe, og når man skal holde seg til planen.
– Det er dette som er livet – det går opp og ned, og ved å akseptere at også endringsprosessen man går gjennom også gjør det, er det lettere å hente seg inn igjen og fortsette de gode valgene for helsa si – både den fysiske og mentale, avslutte Charlotte.
