kry.no > Global CTA (Bestill time)

kry.no > START PAGE

Få hjelp av lege, psykolog eller sykepleier når det passer deg. Vi i Kry hjelper deg over video eller på en av våre klinikker i Oslo.

kry.no > Meta information

Få hjelp av lege, psykolog eller sykepleier når det passer deg. Vi hjelper deg over video eller på en av våre klinikker i Oslo.

Kry klinikk lege, barn og mor

Kry | Helsehjelp når det passer deg

Kry | Leger, psykologer og sykepleiere

kry.no > Start page > Public bet promotion > CTA

kry.no > Start page Public bet promotion 

kry.no > Start Page > Button

kry.no > Start page > Featured hero > Topbanner

Helsehjelp når det passer deg

Kry klinikk mann og barn

Kry.no > Start page > Stats > App Store

Vurdering i App Store

Kry.no > Start page > Stats > Satisfaction

Pasienttilfredshet

Kry.no > Start page > Stats > Patients helped

Får hjelp

kry.no > Start page > Testimonials > Annika

Annika, 67

kry.no > Start page > Testimonials > Richard

Richard, 38

kry.no > Start page > Testimonials > Andrea

Andrea, 28

kry.no > Start page > Link cards

Vi hjelper deg

Les mer og bestill time på en av våre klinikker.

kry.no > Start page > Link cards > Legetime på klinikk

kry.no > Start page > klinikk

kry.no > Start page > Link cards > Legetime over video

kry.no > Start page > Lege over video

Les mer og bestill time over video eller på klinikk.

kry.no > Start page > Link cards > Psykolog

kry.no > start page > psykologi

Les mer om vaksinen og bestill time for vaksinering.

kry.no > Start page > Link cards > Influensavaksine

kry.no > VIA > Ikon > Influensa

kry.no > Start page > Link cards > Reisevaksiner

kry.no > Start page > reisevaksine

kry.no > Link > Prisliste

kry.no  > Callout > Prisliste

kry.no > Carousel > Klinikker 

2 klinikker sentralt i Oslo

kry.no > Klinikk alle profesjoner > Team show case

kry.no > team Show Case > Pia von Hirsch

Pia von Hirsch

Psykolog

kry.no > Klinikk > Team Show case > Charlotte Salter

Lege Charlotte Salter

Charlotte Salter

Lege

kry.no > Klinikk > Team Show case > Laure-Elodie Anquetil

Laure-Elodie Anquetil

kry.no > Klinikk > Team Show case > Mari Nilssen

Mari Nilssen foto

Mari Nilssen

Sykepleier

kry.no > Klinikk > Team show case > Ida Rolfsnes

Ida Rolfsnes rund

Ida Rolfsnes

kry.no > Team Showcase > Klinikk > Sara Williksen

Bilde av sykepleier Sara Williksen hos Kry

Sara Williksen rund 800x800

Sara Williksen

kry.no > Klinikk > Team Show case > Harmeet Kaur Grewal

Harmeet Kaur Grewal

kry.no > Team show case > Emilie Meyn

Emilie Meyn

kry.no > Legeside > Testimonials

Pasienten i fokus

Kry.no > Legeside > Testimonial Section > 1

Testimonial 1

Kry.no > Legeside > Testimonial Section > 2

Testimonial 2

Kry.no > Legeside > Testimonial Section > 3

Testimonial 3

kry.no > Start page > For bedrifter og partnere

kry.no > Start page > Public bet promotion

Driftsavtale for fastleger

Kry Fastlegestøtte

Vi samarbeider med fastleger, legekontor og kommuner ved å tilby tilpassede driftsavtaler og vikarløsninger av høy kvalitet. Vi gjør det lettere å være fastlege ved å avlaste rundt drift og administrasjon, slik at de får mer tid tid pasientrettet arbeid.

For bedrifter og partnere

## Hva er helseangst?
Helseangst, også kjent som hypokondri, er en vedvarende frykt for å ha, eller kunne få, en alvorlig sykdom. 

– Helseangst handler ofte om overbevisningen om at noe er galt i kroppen, selv når det ikke er bevis for det, forklarer psykolog i Kry, Ida Rolfsnes. 

I diagnosesystemet ICD-10 defineres tilstanden som en vedvarende opptatthet av å ha en alvorlig, kroppslig lidelse.

Tegn på helseangst kan inkludere:
- Hyppig bekymring for egen helse
- Gjentatte legebesøk uten medisinsk funn
- Overvåkning av kroppen for symptomer
- Overdreven googling av sykdommer og symptomer

– Slike atferder gir ofte bare kortvarig beroligelse og kan forsterke angsten over tid, legger Rolfsnes til.

## Hva er risikofaktorer for utvikling av helseangst?

Flere faktorer kan bidra til utviklingen av helseangst. 

– Vi ser ofte at personer med helseangst har opplevd store livshendelser eller sykdom tidligere, sier Rolfsnes:

- Store livshendelser: Sykdom i nær familie, dødsfall eller overgang til ny livssituasjon - som for eksempel å bli forelder for første gang.
- Familieforhold: Hvis du vokser opp med en forelder som er svært bekymret for helse.
- Tidligere sykdom: Tidligere alvorlig sykdom kan gjøre deg ekstra var for kroppslige endringer.

## Hvorfor bekymring ikke gir økt kontroll
– Mange tror at bekymring vil hjelpe dem å være forberedt på det verste, men ofte gir bekymring en falsk opplevelse av kontroll, sier Rolfsnes. 

Når vi bekymrer oss over ting vi ikke kan kontrollere, som helse eller fremtidige sykdommer, bruker vi mye energi uten å oppnå noen reell gevinst.

– Vi kan mislede oss selv til å tro at vi kan kontrollere sykdom, ulykker og til og med selve døden, dersom vi bare bekymrer oss nok eller søker tilstrekkelig mengde forsikringer, forklarer Rolfsnes og utdyper:

– Men sannheten er at bekymring ikke forhindrer fremtidige hendelser. Tvert imot fører det ofte til økt angst.

### Bekymring for ting du ikke kan kontrollere kan resultere i:
Økt stress og uro
Overdreven kroppsovervåkning
Besøk hos lege uten medisinsk grunnlag
Økt angst for usannsynlige sykdommer

## Hvordan du unngår vanlige tankefeller
Når vi prøver å kontrollere noe som er ukontrollerbart, kan vi lett falle inn i tankefeller som forsterker angsten. 

– Ved helseangst kan man ofte havne i flere tankefeller som gjør det vanskeligere å redusere angsten, sier Rolfsnes. 

Her er noen vanlige tankefeller som kan opprettholde helseangst:

- __Katastrofetenkning:__ Du forventer det verste. –  Vi ser at personer med helseangst vektlegger de verste scenariene, selv om disse er de minst sannsynlige, sier Rolfsnes.
- __Generalisering:__ En tidligere opplevelse får deg til å tro at det samme vil skje igjen. –  Har du hatt en negativ opplevelse, kan det være lett å anta at dette vil gjenta seg. Men slik er det ikke nødvendigvis, forklarer hun.
- __Følelser som fakta:__ Du føler deg redd, og derfor antar du at noe må være farlig. – Bare fordi du føler angst, betyr det ikke at det du frykter faktisk er farlig, legger Rolfsnes til.
- __Svart-hvitt-tenkning:__ Enten er alt perfekt, eller så er alt galt.- Mange med helseangst tenker i ekstreme ytterpunkter. Hvis noe ikke er helt som det skal, kan det føles som at alt er katastrofalt, sier Rolfsnes.
- __Manglende skille mellom tanke og sannhet:__ Du setter likhetstegn mellom hva du tenker og hva som er virkelighet. – En vanlig tankefeil er å tro at bare fordi du tenker på sykdom eller død, betyr det at det kommer til å skje. Men tanker er ikke det samme som virkelighet, understreker Rolfsnes.

## Aksepter at det ikke finnes garantier i livet
Ifølge Rolfsnes er det viktig å akseptere at det ikke finnes noen absolutt sikkerhet i livet. 

– Som mennesker ønsker vi ofte å ha garantier for vår helse og fremtid, men realiteten er at vi aldri kan være 100% sikre på at vi er friske. Vi kan heller ikke kontrollere alt, og det å akseptere dette kan faktisk gi oss mer frihet til å leve livet fullt ut, forklarer Rolfsnes:

– Det handler om å senke kravet til å være helt sikker, og heller fokusere på det mest sannsynlige utfallet.

### Viktige påminnelser:

- Det er 70% sjanse for å ikke få kreft i løpet av livet, noe som betyr at det er større sjanse for å forbli frisk enn å bli syk.
- Livet er fullt av usikkerhet, og det å leve med denne usikkerheten er en del av menneskets tilværelse.

## Hva du kan gjøre for å få det bedre

Å håndtere helseangst kan være utfordrende, men det finnes flere ting du kan gjøre for å hjelpe deg selv:

- Lag en plan for bekymringene: Sett av en spesifikk tid på dagen hvor du tillater deg å bekymre deg i en begrenset periode. Resten av dagen prøver du å flytte fokuset til andre ting.
- Refokuser på aktiviteter: Når bekymringene blir påtrengende, prøv å sette deg selv i aktivitet. Gå en tur, ring en venn, eller gjør noe kreativt.
- Vær oppmerksom på tankemønstrene dine: Øv deg på å gjenkjenne tankefeller som katastrofetenkning eller svart-hvitt-tenkning, og prøv å erstatte dem med mer nyanserte tanker.
- Søk støtte: Snakk med noen du stoler på om dine bekymringer, eller vurder å oppsøke en psykolog for hjelp til å håndtere angst. Kognitiv terapi (CBT) har vist seg å være en effektiv behandlingsmetode mot helseangst, så det finnes hjelp å få.

– Det viktigste er å ta små skritt mot å bryte negative tankemønstre og fokusere på det du kan kontrollere i øyeblikket, avslutter Rolfsnes.


Kry.no > Helsenytt > Helseangst > CTA

Trenger du hjelp med helseangst?

Kry.no > Helsenytt > Helseangst

Illustrasjon av en person som har et fortvilende tankekjør knyttet til helseangst. Når frykten for sykdom overskygger livet. 

Helseangst

Opplever du helseangst eller hypokondri? Lær om symptomer, vanlige tankefeller, og hvordan du kan håndtere helseangst. Effektive selvhjelpstips og behandlinger, inkludert kognitiv terapi, som kan hjelpe deg å redusere bekymringene.

Kry.no > Helsenytt > Helseangst > Metainformasjon

Helseangst: Symptomer og hvordan du blir kvitt frykten for sykdom

kry.no > medical reviewer > Ida Rolsfnes

Ida Rolsfnes

Mental health

Mental helse

Helseangst - Når frykten for sykdom overskygger livet

Kry.no > Helsenytt > Psykolog > Top CTA

Kry.no > Helsenytt > ADHD hos kvinner og jenter > Banner med CTA

– Tidligere var det en vanlig oppfatning at det oftest var gutter som hadde ADHD, men i senere tid har man i større grad undersøkt symptomer på ADHD hos jenter, og dette har dermed fått et større fokus, forteller Meyn.

## Hva står ADHD for og hva skyldes det?
ADHD står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder, eller Hyperkinetisk forstyrrelse på norsk. Dette er en tilstand som kjennetegnes ved store konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet.

Tilstanden skyldes en lavere verdi av dopamin i hjernen, som er et stoff som bidrar til å regulere overføringen av signaler fra en nervecelle til en annen. Dopamin har betydning for at vi skal forstå at det er sammenheng mellom egen atferd, og hendelser i omgivelsene.

Stoffet er også involvert i hjernens regulering av oppmerksomhet og atferd. Om  omsetningen av dopamin ikke fungerer som den skal, kan dette føre til utfordringer med å styre oppmerksomheten sin og oppføre seg i forhold til hva som forventes i sosiale situasjoner.

– ADHD er en tilstand som er spektrumsbasert, noe som betyr at det kan forårsake milde til moderate symptomer. Man kan altså oppleve utfordringer knyttet til konsentrasjons- og fokuseringsevner. 

Ifølge Meyn betyr dette at man også kan ha vanskeligheter for å regulere energinivået sitt – noen ganger har man for mye energi og andre ganger for lite. 

### Diagnostisering av ADHD
ADHD er en diagnose som er komplisert å sette. De aller fleste vil kjenne seg igjen i flere av symptomene.

For å få diagnosen må kjernesymptomene være til stede
- uoppmerksomhet – konsentrasjonsproblemer
- hyperaktivitet – rastløshet eller å snakke mye
- impulsivitet – gjøre handlinger uten å tenke konsekvenser

Disse må også ha skapt betydelige problemer på minst to arenaer i livet, eksempelvis både hjemme og på skolen. Vanskene må være til stede i minimum seks måneder og fra før fylte syv år.

Det er heller ikke bare ADHD som kan gi konsentrasjonsvansker, rastløshet og reguleringsvansker. Det er en hel rekke fysiske og psykiske tilstander som kan gi lignende symptomer. 

For eksempel vil en stressbelastning over tid kunne gi samme type symptomer. Kompleks traumelidelse eller personlighetsforstyrrelse kan også gi lignende symptomer.

## Hvorfor blir kvinner senere diagnostisert med ADHD?
Unge jenter og kvinner opplever gjerne at ADHD-symptomer og relaterte vansker kan arte seg annerledes enn hos gutter. 

Ofte opplever de symptomer som kan være vanskeligere å fange opp, noe som kan forklare hvorfor de ofte ikke får stilt diagnosen før senere i livet, og i noen tilfeller ikke i det hele tatt.

– Siden kvinner og jenter har en tendens til å ha flere indre symptomer på ADHD, er symptomene ofte mindre forstyrrende for omverdenen. Ofte har man sett at særlig uttrykk for impulsivitet eller hyperaktivitet i mindre grad har blitt plukket opp hos jenter, forklarer Meyn. 

Jenter har derfor ofte blitt senere diagnostisert enn gutter. 

– De siste årene har det vært forsket mer på ADHD hos kvinner enn tidligere, og man har i større grad kartlagt ulike symptomer som også kan sees hos unge jenter og kvinner, forteller Meyn. 

Det finnes likheter mellom symptomer på ADHD hos kvinner og menn, men det er også noen store forskjeller.

## Symptomer på ADHD hos kvinner og jenter
De tre kjernesymptomene på ADHD (uoppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet) er altså tilstede hos begge kjønn. 

Hvordan disse viser seg hos jenter, kan likevel være annerledes enn hos gutter, gjerne ved at de er ofte mindre synlige.

__Uoppmerksomhet__ kan vise seg i form av glemsomhet, underaktivering, grubling, angst- og depresjonssymptomer, dagdrømming og organiseringsvansker. 

Dette kan resultere i blant annet slurvefeil i skole og jobb, at man går glipp av viktig informasjon, må gjenta og lese ting flere ganger for å få med seg meningsinnholdet, og underpresterer i forhold til evnenivå.

__Hyperaktivitet__ hos jenter og også voksne, kan ofte vise seg i form av indre uro, rastløshet, anspenthet, fikling, tankeflukt, kroppslig og mental overaktivering samt overdreven pratsomhet.

__Impulsivitet__ kan gi seg til kjenne ved at man ofte avbryter andre, at man snakker før man rekker å tenke seg om, vanskeligheter med å se konsekvenser er egne handlinger og utsagn, gjøre valg som er mindre gjennomtenkte, og brått endre planer og retninger i livet. 

Hos jenter og kvinner ser man oftest symptomer knyttet til uoppmerksomhet eller en kombinert tilstand mellom symptomene. 

## Hvordan ser og føles ADHD ut for jenter?
Symptomene på ADHD kan se annerledes ut utenfra enn hvordan man føler seg innvendig. Ved å se situasjonen fra begge sider, kan man øke forståelsen sin både om man har ADHD, men også om man kjenner noen med tilstanden. 

### 1. Konsentrasjonsproblemer

#### Hvordan det kan se ut:
- Ikke hører etter eller dagdrømmer
- Være ubesluttsom
- Blyg
- Starter prosjekter uten å fullføre dem

#### Hvordan det kan føles:
- Som at hodet er fullt av tanker og støy
- Som at noen distraksjoner er vanskeligere å ignorere
- Som at dine sosiale batterier ofte er helt utladet

### 2. Utfordringer med energinivå

#### Hvordan det kan se ut:
- Være uforutsigbar eller kaotisk
- Plutselig trekke seg tilbake
- Være rastløs eller urolig

#### Hvordan det kan føles:
- At man ikke har den rette mengden energi til rett tid
- Være hyperfokusert eller oppslukt av samme ting i timevis
- Måtte skjule at man er for energisk
- At man fort blir utbrent

### 3. Være impulsiv

#### Hvordan det kan se ut:
- Risikabel atferd
- Spise og drikke for mye
- Mangel på selvkontroll

#### Hvordan det kan føles:
- Føler på kjedsomhet som helt uutholdelig
- Få sterke behov du ikke klarer å kontrollere

### 4. Lav motivasjon

#### Hvordan det kan se ut:
- Utsette gjøremål eller lekser
- Ikke bry seg om enkelte ting
- At man kun vil gjøre “kule” eller “artige” aktiviteter

#### Hvordan det kan føles:
- Føle seg fastlåst eller overveldet ved oppstart av et prosjekt
- Bekymre seg for at man er “lat”
- Ha plutselige innfall av motivasjon, med ønske om å fikse “alt”

### 5. Sosiale utfordringer

#### Hvordan det kan se ut:
- Være blyg eller ikke vise interesse i vennskap
- Være kranglevoren og bli lett frustrert
- Verbal eller fysisk aggresjon

#### Hvordan det kan føles:
- Som at man er annerledes enn alle andre
- Ofte føle seg skamfull, flau eller å ha dårlig samvittighet
- Ha frykt for å bli avvist og prøve å gjøre folk til lags
- At mennesker rundt deg blir frustrert, eller at at du har skuffet dem

### 6. Kognitive funksjoner

#### Hvordan det kan se ut:
- Ofte si “jeg vet ikke”
- Ikke huske planer eller informasjon
- Bli frustrert over vanskelige oppgaver

#### Hvordan det kan føles:
- Bli overveldet av mye informasjon eller trinn
- Føle at du ikke kan stole på hukommelsen din
- Føle at du henger etter selv når du har jobbet hardt

### 7. Angst eller depresjon

#### Hvordan det kan se ut:
- Bli lett irritert eller få tårer i øynene
- Trekke seg tilbake eller isolere seg

#### Hvordan det kan føles:
- Føle seg nervøs eller anspent
- Få hodepine eller hjertebank
- Ikke være i stand til å sovne, eller å sove for mye
- Kan føles ut som at du ikke har glede av ting som skjer lenger
- En følelse av håpløshet

## Hva kan du gjøre om du har symptomer på ADHD?

Ifølge psykologen kan det være nyttig å spørre seg selv om utfordringen man kjenner eller møter på er et nytt problem, eller om dette er noe du har strevd med helt siden barndommen. 

– Hvor mye har det eventuelt påvirket relasjonene dine, jobben din eller din psykiske helse? tilføyer Meyn.

Om du opplever at venner og familie sier du glemmer for mye eller ikke hører etter, kan det være nyttig å oppsøke hjelp – noen ganger kan det være lettere for andre mennesker å oppdage mønstre som vi selv kan ha oversett. 

– Fra utsiden kan mange ADHD-symptomer forveksles med personlighetstrekk, i tillegg til andre tilstander som angst, sier Meyn.

### Kan man få hjelp uten å ha diagnosen?
Blant de som søker hjelp for ADHD-symptomer vil prosessen for hjelp være ulik. 

– Uansett om man får diagnosen eller ikke, eller om man bruker medisiner for ADHD, viser forskning at veiledning, behandling eller coaching med en psykolog er noe mange har nytte av, forteller Meyn.

I samtalene jobber man sammen og lærer teknikker for å nå de målene man ønsker å oppnå. Dette kan for eksempel være hvordan man bedre organiserer hverdagen eller hjemmet sitt, kommuniserer med dem rundt seg eller fullfører utdannelsen sin.

Slike samtaler kan også gi en forståelse for symptomene og plagene, verktøy for å styrke evnen til selvregulering, takle hverdagen, og bearbeide og håndtere vonde følelser tilknyttet å streve med disse utfordringene. 

For noen er det nyttig å involvere pårørende i samtalene så de får kunnskap som kan hjelpe familiedynamikken. Dette er ofte nyttig både for den som strever og for dem rundt.

__Kilder__
[https://www.helsenorge.no/sykdom/utviklingsforstyrrelser/adhd/](https://www.helsenorge.no/sykdom/utviklingsforstyrrelser/adhd/ "Om ADHD på Helsenorge")

[https://www.adhdnorge.no/artikkel/hva-er-adhd](https://www.adhdnorge.no/artikkel/hva-er-adhd "Om ADHD på Adhdnorge.no")

[https://www.adhdnorge.no/artikkel/adhd-hos-kvinner](https://www.adhdnorge.no/artikkel/adhd-hos-kvinner "Om ADHD hos kvinner på adhdnorge.no")

kry.no > ADHD hos kvinner og jenter > CTA BOTTOM

Slik kan vi i Kry hjelpe deg

kry.no > ADHD hos kvinner og jenter

A guide to ADHD in adults

Hos jenter er gjerne symptomene på ADHD mindre åpenbare enn hos gutter. Hva kan du gjøre om du har symptomer på ADHD? Hvordan får man hjelp uten å ha diagnosen? Hvordan skjer diagnostisering av ADHD?

kry.no > ADHD hos kvinner og jenter > Meta

Hos jenter er gjerne symptomene på ADHD mindre åpenbare enn hos gutter. Psykolog i Kry, Stine Erica Høydalsvik, forteller hvordan tilstanden kan oppleves og hvordan symptomene kan komme til uttrykk.

ADHD hos kvinner og jenter – hva er symptomene? Hvorfor er diagnosen komplisert å sette?

Helsehjelp når det passer deg

Vi hjelper deg

2 klinikker sentralt i Oslo

Kry Vika

Våre tjenester

Kry Reiseklinikken

Våre tjenester

Pasienten i fokus

For bedrifter og partnere

Driftsavtale for fastleger

Våre nyeste artikler

Helseangst - Når frykten for sykdom overskygger livet

Symptomer på ADHD hos kvinner og jenter

Meld deg på vårt nyhetsbrev