Kry.no > Psykolog > Problemstillinger

Sliter du med angst, depresjon, traumer, stress, spiseforstyrrelser, utbrenthet, tvang eller relasjoner? Krys erfarne psykologer tilbyr individualsamtaler, parterapi med mer

 Kry.no > Psykolog > Problemstillinger > Meta Information

Få hjelp fra psykolog med angst, depresjon, stress, ADHD, utbrenthet, parterapi og mer

Kry.no > Psykolog > Problemstillinger > Image Header

Hva trenger du hjelp med?

Føler du deg overveldet og fortvilet? Mange sliter med psykiske utfordringer som angst, depresjon, stress og traumer. Finn en psykolog som kan hjelpe deg med dine psykiske problemstillinger.

Overveldet

Psykolog > Problemstillinger > Link Cards

Få hjelp med

Psykolog > Problemstillinger > Link Cards > Angst og uro

Illustrasjon av person med angst og depresjon

Angst og depresjon

Psykolog > Problemstillinger > Link Cards > Depresjon

Illustrasjon av person som opplever en depresjon

Depresjon

Psykolog > Problemstillinger > Link Cards > Stress, utbrenthet og søvnvansker

Illustrasjon av en mann som er stresset og utbrent

Stress og utbrenthet

Psykolog > Problemstillinger > Link Cards > OCD og tvangsproblematikk

Illustrasjon av person med tvangsproblematikk og OCD

Psykolog > Problemstillinger > Link Cards > Traumer og PTSD

Traumer og PTSD

Kry.no > Psykolog > Problemstillinger > Link Cards > ADHD hos voksne

ADHD hos voksne

Kry.no > Psykolog > Problemstillinger > Link Cards > Sorg, tap og livskriser

Illustrasjon av to hender rundt et hjerte

Sorg og tap

Kry.no > Psykolog > Problemstillinger > Link Cards > Selvfølelse og selvtillit

Illustrasjon av et menneske blant mange andre mennesker

Selvfølelse og selvkritikk

Kry.no > Psykolog > Problemstillinger > Link Cards > Spiseforstyrrelser og kroppsbilde

Illustrasjon av person som ser seg i speilet

Kroppsbilde

Kry.no > Psykolog > Problemstillinger > Link Cards > Sinne og aggresjon

Illustrasjon av to mennesker som kjefter på hverandre

Sinne og aggresjon

Kry.no > Psykolog > Problemstillinger > Link Cards > Psykiske plager i graviditet og barseltid

Illustrasjon av en mamma som holder babyen sin

Fødsel og graviditet

– Mange oppsøker en utredning fordi de ønsker en forklaring på hvorfor de strever i hverdagen. De håper at en diagnose vil gi svar og en følelse av lettelse, forklarer fagpsykolog i Kry, Pia von Hirsch.

Hun forteller at det er viktig å være bevisst på at andre faktorer kan gi symptomer som ligner på ADHD. Uro, rastløshet, konsentrasjonsvansker og utfordringer med selvregulering eller sosialisering kan også være et resultat av:

- Stress
- Emosjonelle belastninger
- Lav selvfølelse
- Traumatiske erfaringer. 
- En kombinasjon av disse

– Det er ikke alltid en forstyrrelse som for eksempel ADHD, asperger, eller autisme som ligger til grunn, forklarer von Hirsch. 

## Jakten på en diagnose – hva skjer om du ikke får den? 

Mange tror at en ADHD-diagnose automatisk fører til bedre hjelp og en tydelig vei videre, men det er ikke nødvendigvis tilfelle. 

– En diagnose i seg selv er ikke en behandling. Det er oppfyllelsen av et sett kriterier, som kan gi en god pekepinn på hva slags tiltak som kan være hjelpsomme, sier von Hirsch. 

Hun understreker at en utredning kan være nyttig for noen, men at det også er viktig å være forberedt på at ikke alle får en diagnose – selv om de har utfordringer. 

– Det er fullt mulig å bruke mye tid og penger på en privat utredning uten at man får et klart svar. Og dersom man faktisk får en diagnose, betyr det heller ikke automatisk at problemene blir løst, sier hun. 

## Psykologisk behandling uten diagnose?

I Kry starter alle nye klienter med en grundig førstegangssamtale hvor de sammen med psykologen kartlegger hva de strever med, og hvilke tiltak som kan være mest hensiktsmessige.

– Mange opplever at de kan få den hjelpen de trenger uten en omfattende utredning. I noen tilfeller henviser vi til spesialisthelsetjenesten eller fastlegen for videre oppfølging, og i noen tilfeller utreder vi, men i svært mange tilfeller blir det tydelig at et terapeutisk samarbeid kan gi bedre resultater raskere, sier von Hirsch. 

Hun peker på at mange av utfordringene folk søker diagnose for, kan håndteres gjennom psykologisk behandling. Arbeid med å endre tankemønstre, bedre emosjonell regulering og redusere stress kan i seg selv ha stor effekt. 

– En erfaren psykolog kan gi god hjelp uten at man trenger en diagnose. Når vi forstår klientens historie, situasjon og utfordringer, kan vi sammen finne ut hva som skal til for at vedkommende får det bedre, sier hun. 

## Moderne livsstil og prestasjonspress

Ifølge von Hirsch er det ikke bare individuelle faktorer som ligger bak økningen i ønsker om ADHD –utredninger. Også utvikling i samfunnet og kulturen vår spiller en stor rolle. 

– Vi lever i en tid hvor skjermbruk og sosiale medier tar mer plass enn noen gang. Mange av oss er konstant overstimulert, og eksponert for informasjon, distraksjoner, og ikke minst selvdiagnostisering på nettet. Mye forskning tyder på at måten vi bruker teknologien i dag er destruktiv for helsen, sier hun.  

Samtidig har fokus på optimalisering og prestasjon økt i mange miljøer, noe som kan føre til at flere føler seg utilstrekkelige dersom de ikke fungerer optimalt hele tiden. 

– Vi skal være produktive, effektive og alltid på topp. “Hacke kroppen og maxe utbytte". Hvis man opplever konsentrasjonsvansker eller stress, er det lett å tro at man har en underliggende diagnose, når det i realiteten kan være livsstil eller belastning som er den største utfordringen, forklarer hun. 

Pandemien har også hatt en stor innvirkning, spesielt på unge. Redusert sosial trening, mer tid alene og en endret skole- og arbeidshverdag har ført til at mange har fått nye utfordringer med konsentrasjon, motivasjon og struktur. 

– Når vi ser store atferdsendringer i en befolkning over kort tid, handler det ofte om ytre faktorer. Det er viktig å ta dette med i vurderingen før man konkluderer med at man bør gjennomføre en utredning, sier hun

## Hvordan kan jeg finne balanse og mestring i hverdagen?

Von Hirsch mener det viktigste er å ta seg selv på alvor, men samtidig være åpen for at utfordringer ikke alltid skyldes en diagnose. 

– Det finnes sjelden et enkelt svar med to streker under, men det betyr ikke at man ikke kan, eller bør, få hjelp. For mange handler det om å bli bedre kjent med seg selv, forstå egne reaksjoner og finne strategier for å håndtere vanskelige situasjoner, sier hun. 

Hun oppfordrer til å være nysgjerrig på egne utfordringer, men også til å stille seg spørsmål om hva man egentlig trenger. 

– Noen ganger kan det være nyttig med en diagnose, men ofte handler det mer om å finne verktøyene som gjør at du får det bedre med deg selv og andre mennesker i hverdagen din. Med personlig tilpasset støtte og hjelp kan de fleste oppnå nettopp det, avslutter hun. 


Kry.no > Helsenytt > Flere ønsker ADHD-utredning – men er det alltid riktig? > CTA

Trenger du noen å prate med?

Kry.no > Helsenytt > Flere ønsker ADHD-utredning – men er det alltid riktig?

Bilde av en person som er utbrent - kanskje på grunn av ADHD?

Bilde av utbrent person

Mange søker en ADHD-diagnose for å forstå hvorfor de strever i hverdagen, men hva om utfordringene skyldes stress, livsstil eller emosjonelle belastninger? Psykolog von Hirsch forklarer hvordan psykologisk behandling kan være et alternativ til utredning.

Kry.no > Helsenytt > Flere ønsker ADHD-utredning > Meta Information

Økning i antall ADHD-diagnoser – Psykolog Pia svarer

kry.no > Medical reviewer > Pia von Hirsch

Pia von Hirsch

fagpsykolog hos Kry

Mental health

Mental helse

Flere ønsker ADHD-utredning – men er det alltid riktig?

Kry.no > Helsenytt > Psykolog > Top CTA

## Hva er helseangst?
Helseangst, også kjent som hypokondri, er en vedvarende frykt for å ha, eller kunne få, en alvorlig sykdom. 

– Helseangst handler ofte om overbevisningen om at noe er galt i kroppen, selv når det ikke er bevis for det, forklarer psykolog i Kry, Ida Rolfsnes. 

I diagnosesystemet ICD-10 defineres tilstanden som en vedvarende opptatthet av å ha en alvorlig, kroppslig lidelse.

Tegn på helseangst kan inkludere:
- Hyppig bekymring for egen helse
- Gjentatte legebesøk uten medisinsk funn
- Overvåkning av kroppen for symptomer
- Overdreven googling av sykdommer og symptomer

– Slike atferder gir ofte bare kortvarig beroligelse og kan forsterke angsten over tid, legger Rolfsnes til.

## Hva er risikofaktorer for utvikling av helseangst?

Flere faktorer kan bidra til utviklingen av helseangst. 

– Vi ser ofte at personer med helseangst har opplevd store livshendelser eller sykdom tidligere, sier Rolfsnes:

- Store livshendelser: Sykdom i nær familie, dødsfall eller overgang til ny livssituasjon - som for eksempel å bli forelder for første gang.
- Familieforhold: Hvis du vokser opp med en forelder som er svært bekymret for helse.
- Tidligere sykdom: Tidligere alvorlig sykdom kan gjøre deg ekstra var for kroppslige endringer.

## Hvorfor bekymring ikke gir økt kontroll
– Mange tror at bekymring vil hjelpe dem å være forberedt på det verste, men ofte gir bekymring en falsk opplevelse av kontroll, sier Rolfsnes. 

Når vi bekymrer oss over ting vi ikke kan kontrollere, som helse eller fremtidige sykdommer, bruker vi mye energi uten å oppnå noen reell gevinst.

– Vi kan mislede oss selv til å tro at vi kan kontrollere sykdom, ulykker og til og med selve døden, dersom vi bare bekymrer oss nok eller søker tilstrekkelig mengde forsikringer, forklarer Rolfsnes og utdyper:

– Men sannheten er at bekymring ikke forhindrer fremtidige hendelser. Tvert imot fører det ofte til økt angst.

### Bekymring for ting du ikke kan kontrollere kan resultere i:
Økt stress og uro
Overdreven kroppsovervåkning
Besøk hos lege uten medisinsk grunnlag
Økt angst for usannsynlige sykdommer

## Hvordan du unngår vanlige tankefeller
Når vi prøver å kontrollere noe som er ukontrollerbart, kan vi lett falle inn i tankefeller som forsterker angsten. 

– Ved helseangst kan man ofte havne i flere tankefeller som gjør det vanskeligere å redusere angsten, sier Rolfsnes. 

Her er noen vanlige tankefeller som kan opprettholde helseangst:

- __Katastrofetenkning:__ Du forventer det verste. –  Vi ser at personer med helseangst vektlegger de verste scenariene, selv om disse er de minst sannsynlige, sier Rolfsnes.
- __Generalisering:__ En tidligere opplevelse får deg til å tro at det samme vil skje igjen. –  Har du hatt en negativ opplevelse, kan det være lett å anta at dette vil gjenta seg. Men slik er det ikke nødvendigvis, forklarer hun.
- __Følelser som fakta:__ Du føler deg redd, og derfor antar du at noe må være farlig. – Bare fordi du føler angst, betyr det ikke at det du frykter faktisk er farlig, legger Rolfsnes til.
- __Svart-hvitt-tenkning:__ Enten er alt perfekt, eller så er alt galt.- Mange med helseangst tenker i ekstreme ytterpunkter. Hvis noe ikke er helt som det skal, kan det føles som at alt er katastrofalt, sier Rolfsnes.
- __Manglende skille mellom tanke og sannhet:__ Du setter likhetstegn mellom hva du tenker og hva som er virkelighet. – En vanlig tankefeil er å tro at bare fordi du tenker på sykdom eller død, betyr det at det kommer til å skje. Men tanker er ikke det samme som virkelighet, understreker Rolfsnes.

## Aksepter at det ikke finnes garantier i livet
Ifølge Rolfsnes er det viktig å akseptere at det ikke finnes noen absolutt sikkerhet i livet. 

– Som mennesker ønsker vi ofte å ha garantier for vår helse og fremtid, men realiteten er at vi aldri kan være 100% sikre på at vi er friske. Vi kan heller ikke kontrollere alt, og det å akseptere dette kan faktisk gi oss mer frihet til å leve livet fullt ut, forklarer Rolfsnes:

– Det handler om å senke kravet til å være helt sikker, og heller fokusere på det mest sannsynlige utfallet.

### Viktige påminnelser:

- Det er 70% sjanse for å ikke få kreft i løpet av livet, noe som betyr at det er større sjanse for å forbli frisk enn å bli syk.
- Livet er fullt av usikkerhet, og det å leve med denne usikkerheten er en del av menneskets tilværelse.

## Hva du kan gjøre for å få det bedre

Å håndtere helseangst kan være utfordrende, men det finnes flere ting du kan gjøre for å hjelpe deg selv:

- Lag en plan for bekymringene: Sett av en spesifikk tid på dagen hvor du tillater deg å bekymre deg i en begrenset periode. Resten av dagen prøver du å flytte fokuset til andre ting.
- Refokuser på aktiviteter: Når bekymringene blir påtrengende, prøv å sette deg selv i aktivitet. Gå en tur, ring en venn, eller gjør noe kreativt.
- Vær oppmerksom på tankemønstrene dine: Øv deg på å gjenkjenne tankefeller som katastrofetenkning eller svart-hvitt-tenkning, og prøv å erstatte dem med mer nyanserte tanker.
- Søk støtte: Snakk med noen du stoler på om dine bekymringer, eller vurder å oppsøke en psykolog for hjelp til å håndtere angst. Kognitiv terapi (CBT) har vist seg å være en effektiv behandlingsmetode mot helseangst, så det finnes hjelp å få.

– Det viktigste er å ta små skritt mot å bryte negative tankemønstre og fokusere på det du kan kontrollere i øyeblikket, avslutter Rolfsnes.


Kry.no > Helsenytt > Helseangst > CTA

Trenger du hjelp med helseangst?

Kry.no > Helsenytt > Helseangst

Illustrasjon av en person som har et fortvilende tankekjør knyttet til helseangst. Når frykten for sykdom overskygger livet. 

Helseangst

Opplever du helseangst eller hypokondri? Lær om symptomer, vanlige tankefeller, og hvordan du kan håndtere helseangst. Effektive selvhjelpstips og behandlinger, inkludert kognitiv terapi, som kan hjelpe deg å redusere bekymringene.

Kry.no > Helsenytt > Helseangst > Metainformasjon

Helseangst: Symptomer og hvordan du blir kvitt frykten for sykdom

kry.no > medical reviewer > Ida Rolsfnes

Ida Rolfsnes rund

Ida Rolsfnes

Psykolog

Helseangst - Når frykten for sykdom overskygger livet

Kry.no > Helsenytt > ADHD hos kvinner og jenter > Banner med CTA

– Tidligere var det en vanlig oppfatning at det oftest var gutter som hadde ADHD, men i senere tid har man i større grad undersøkt symptomer på ADHD hos jenter, og dette har dermed fått et større fokus, forteller Meyn.

## Hva står ADHD for og hva skyldes det?
ADHD står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder, eller Hyperkinetisk forstyrrelse på norsk. Dette er en tilstand som kjennetegnes ved store konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet.

Tilstanden skyldes en lavere verdi av dopamin i hjernen, som er et stoff som bidrar til å regulere overføringen av signaler fra en nervecelle til en annen. Dopamin har betydning for at vi skal forstå at det er sammenheng mellom egen atferd, og hendelser i omgivelsene.

Stoffet er også involvert i hjernens regulering av oppmerksomhet og atferd. Om  omsetningen av dopamin ikke fungerer som den skal, kan dette føre til utfordringer med å styre oppmerksomheten sin og oppføre seg i forhold til hva som forventes i sosiale situasjoner.

– ADHD er en tilstand som er spektrumsbasert, noe som betyr at det kan forårsake milde til moderate symptomer. Man kan altså oppleve utfordringer knyttet til konsentrasjons- og fokuseringsevner. 

Ifølge Meyn betyr dette at man også kan ha vanskeligheter for å regulere energinivået sitt – noen ganger har man for mye energi og andre ganger for lite. 

### Diagnostisering av ADHD
ADHD er en diagnose som er komplisert å sette. De aller fleste vil kjenne seg igjen i flere av symptomene.

For å få diagnosen må kjernesymptomene være til stede
- uoppmerksomhet – konsentrasjonsproblemer
- hyperaktivitet – rastløshet eller å snakke mye
- impulsivitet – gjøre handlinger uten å tenke konsekvenser

Disse må også ha skapt betydelige problemer på minst to arenaer i livet, eksempelvis både hjemme og på skolen. Vanskene må være til stede i minimum seks måneder og fra før fylte syv år.

Det er heller ikke bare ADHD som kan gi konsentrasjonsvansker, rastløshet og reguleringsvansker. Det er en hel rekke fysiske og psykiske tilstander som kan gi lignende symptomer. 

For eksempel vil en stressbelastning over tid kunne gi samme type symptomer. Kompleks traumelidelse eller personlighetsforstyrrelse kan også gi lignende symptomer.

## Hvorfor blir kvinner senere diagnostisert med ADHD?
Unge jenter og kvinner opplever gjerne at ADHD-symptomer og relaterte vansker kan arte seg annerledes enn hos gutter. 

Ofte opplever de symptomer som kan være vanskeligere å fange opp, noe som kan forklare hvorfor de ofte ikke får stilt diagnosen før senere i livet, og i noen tilfeller ikke i det hele tatt.

– Siden kvinner og jenter har en tendens til å ha flere indre symptomer på ADHD, er symptomene ofte mindre forstyrrende for omverdenen. Ofte har man sett at særlig uttrykk for impulsivitet eller hyperaktivitet i mindre grad har blitt plukket opp hos jenter, forklarer Meyn. 

Jenter har derfor ofte blitt senere diagnostisert enn gutter. 

– De siste årene har det vært forsket mer på ADHD hos kvinner enn tidligere, og man har i større grad kartlagt ulike symptomer som også kan sees hos unge jenter og kvinner, forteller Meyn. 

Det finnes likheter mellom symptomer på ADHD hos kvinner og menn, men det er også noen store forskjeller.

## Symptomer på ADHD hos kvinner og jenter
De tre kjernesymptomene på ADHD (uoppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet) er altså tilstede hos begge kjønn. 

Hvordan disse viser seg hos jenter, kan likevel være annerledes enn hos gutter, gjerne ved at de er ofte mindre synlige.

__Uoppmerksomhet__ kan vise seg i form av glemsomhet, underaktivering, grubling, angst- og depresjonssymptomer, dagdrømming og organiseringsvansker. 

Dette kan resultere i blant annet slurvefeil i skole og jobb, at man går glipp av viktig informasjon, må gjenta og lese ting flere ganger for å få med seg meningsinnholdet, og underpresterer i forhold til evnenivå.

__Hyperaktivitet__ hos jenter og også voksne, kan ofte vise seg i form av indre uro, rastløshet, anspenthet, fikling, tankeflukt, kroppslig og mental overaktivering samt overdreven pratsomhet.

__Impulsivitet__ kan gi seg til kjenne ved at man ofte avbryter andre, at man snakker før man rekker å tenke seg om, vanskeligheter med å se konsekvenser er egne handlinger og utsagn, gjøre valg som er mindre gjennomtenkte, og brått endre planer og retninger i livet. 

Hos jenter og kvinner ser man oftest symptomer knyttet til uoppmerksomhet eller en kombinert tilstand mellom symptomene. 

## Hvordan ser og føles ADHD ut for jenter?
Symptomene på ADHD kan se annerledes ut utenfra enn hvordan man føler seg innvendig. Ved å se situasjonen fra begge sider, kan man øke forståelsen sin både om man har ADHD, men også om man kjenner noen med tilstanden. 

### 1. Konsentrasjonsproblemer

#### Hvordan det kan se ut:
- Ikke hører etter eller dagdrømmer
- Være ubesluttsom
- Blyg
- Starter prosjekter uten å fullføre dem

#### Hvordan det kan føles:
- Som at hodet er fullt av tanker og støy
- Som at noen distraksjoner er vanskeligere å ignorere
- Som at dine sosiale batterier ofte er helt utladet

### 2. Utfordringer med energinivå

#### Hvordan det kan se ut:
- Være uforutsigbar eller kaotisk
- Plutselig trekke seg tilbake
- Være rastløs eller urolig

#### Hvordan det kan føles:
- At man ikke har den rette mengden energi til rett tid
- Være hyperfokusert eller oppslukt av samme ting i timevis
- Måtte skjule at man er for energisk
- At man fort blir utbrent

### 3. Være impulsiv

#### Hvordan det kan se ut:
- Risikabel atferd
- Spise og drikke for mye
- Mangel på selvkontroll

#### Hvordan det kan føles:
- Føler på kjedsomhet som helt uutholdelig
- Få sterke behov du ikke klarer å kontrollere

### 4. Lav motivasjon

#### Hvordan det kan se ut:
- Utsette gjøremål eller lekser
- Ikke bry seg om enkelte ting
- At man kun vil gjøre “kule” eller “artige” aktiviteter

#### Hvordan det kan føles:
- Føle seg fastlåst eller overveldet ved oppstart av et prosjekt
- Bekymre seg for at man er “lat”
- Ha plutselige innfall av motivasjon, med ønske om å fikse “alt”

### 5. Sosiale utfordringer

#### Hvordan det kan se ut:
- Være blyg eller ikke vise interesse i vennskap
- Være kranglevoren og bli lett frustrert
- Verbal eller fysisk aggresjon

#### Hvordan det kan føles:
- Som at man er annerledes enn alle andre
- Ofte føle seg skamfull, flau eller å ha dårlig samvittighet
- Ha frykt for å bli avvist og prøve å gjøre folk til lags
- At mennesker rundt deg blir frustrert, eller at at du har skuffet dem

### 6. Kognitive funksjoner

#### Hvordan det kan se ut:
- Ofte si “jeg vet ikke”
- Ikke huske planer eller informasjon
- Bli frustrert over vanskelige oppgaver

#### Hvordan det kan føles:
- Bli overveldet av mye informasjon eller trinn
- Føle at du ikke kan stole på hukommelsen din
- Føle at du henger etter selv når du har jobbet hardt

### 7. Angst eller depresjon

#### Hvordan det kan se ut:
- Bli lett irritert eller få tårer i øynene
- Trekke seg tilbake eller isolere seg

#### Hvordan det kan føles:
- Føle seg nervøs eller anspent
- Få hodepine eller hjertebank
- Ikke være i stand til å sovne, eller å sove for mye
- Kan føles ut som at du ikke har glede av ting som skjer lenger
- En følelse av håpløshet

## Hva kan du gjøre om du har symptomer på ADHD?

Ifølge psykologen kan det være nyttig å spørre seg selv om utfordringen man kjenner eller møter på er et nytt problem, eller om dette er noe du har strevd med helt siden barndommen. 

– Hvor mye har det eventuelt påvirket relasjonene dine, jobben din eller din psykiske helse? tilføyer Meyn.

Om du opplever at venner og familie sier du glemmer for mye eller ikke hører etter, kan det være nyttig å oppsøke hjelp – noen ganger kan det være lettere for andre mennesker å oppdage mønstre som vi selv kan ha oversett. 

– Fra utsiden kan mange ADHD-symptomer forveksles med personlighetstrekk, i tillegg til andre tilstander som angst, sier Meyn.

### Kan man få hjelp uten å ha diagnosen?
Blant de som søker hjelp for ADHD-symptomer vil prosessen for hjelp være ulik. 

– Uansett om man får diagnosen eller ikke, eller om man bruker medisiner for ADHD, viser forskning at veiledning, behandling eller coaching med en psykolog er noe mange har nytte av, forteller Meyn.

I samtalene jobber man sammen og lærer teknikker for å nå de målene man ønsker å oppnå. Dette kan for eksempel være hvordan man bedre organiserer hverdagen eller hjemmet sitt, kommuniserer med dem rundt seg eller fullfører utdannelsen sin.

Slike samtaler kan også gi en forståelse for symptomene og plagene, verktøy for å styrke evnen til selvregulering, takle hverdagen, og bearbeide og håndtere vonde følelser tilknyttet å streve med disse utfordringene. 

For noen er det nyttig å involvere pårørende i samtalene så de får kunnskap som kan hjelpe familiedynamikken. Dette er ofte nyttig både for den som strever og for dem rundt.

__Kilder__
[https://www.helsenorge.no/sykdom/utviklingsforstyrrelser/adhd/](https://www.helsenorge.no/sykdom/utviklingsforstyrrelser/adhd/ "Om ADHD på Helsenorge")

[https://www.adhdnorge.no/artikkel/hva-er-adhd](https://www.adhdnorge.no/artikkel/hva-er-adhd "Om ADHD på Adhdnorge.no")

[https://www.adhdnorge.no/artikkel/adhd-hos-kvinner](https://www.adhdnorge.no/artikkel/adhd-hos-kvinner "Om ADHD hos kvinner på adhdnorge.no")

kry.no > ADHD hos kvinner og jenter > CTA BOTTOM

Slik kan vi i Kry hjelpe deg

kry.no > ADHD hos kvinner og jenter

A guide to ADHD in adults

Hos jenter er gjerne symptomene på ADHD mindre åpenbare enn hos gutter. Hva kan du gjøre om du har symptomer på ADHD? Hvordan får man hjelp uten å ha diagnosen? Hvordan skjer diagnostisering av ADHD?

kry.no > ADHD hos kvinner og jenter > Meta

Hos jenter er gjerne symptomene på ADHD mindre åpenbare enn hos gutter. Psykolog i Kry, Stine Erica Høydalsvik, forteller hvordan tilstanden kan oppleves og hvordan symptomene kan komme til uttrykk.

ADHD hos kvinner og jenter – hva er symptomene? Hvorfor er diagnosen komplisert å sette?

ADHD hos kvinner og jenter – hva er symptomene? 

Kry.no > Medical Reviewer > Emilie Meyn

Emilie Meyn

Psykolog hos Kry

Symptomer på ADHD hos kvinner og jenter

kry.no > Helsenytt > Top CTA > Bestill psykologtime

kry.no > Helsenytt > Bekymret for tenåringen din > Banner

[Psykiske lidelser øker blant ungdom, og økningen er størst blant jenter og kvinner i alderen 12-24 år. ](https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/psykisk-helse/psykisk-helse-hos-barn-og-unge/?term=#hovedpunkter)

Mikaela Lindgren er psykolog hos Kry og ekspert i barne- og ungdomspsykologi. Her deler hun råd om hvordan du kan oppdage tegn på psykiske plager - og hvordan du kan hjelpe uten å skape avstand mellom deg og tenåringen din.

## Kort oppsummering 

- Psykiske lidelser øker blant barn og ungdom
- Ensomhet er et særlig voksende problem blant unge i Norge
- Tenåringer har ofte store følelser som tar mye plass og det er helt normalt
- Å drive med avslappende og hyggelige aktiviteter sammen, kan hjelpe tenåringen din med å åpne seg for deg
- Lytt og vær åpen, utforskende og aksepterende når ungdommen din deler. Det oppmuntrer til dialog og øker tillit.

## Hva skjer i tenåringshjernen?

— Det er helt normalt for tenåringer å være humørsyke. Dette skyldes kort fortalt en blanding av hormonelle endringer og en hjerne under utvikling, forteller Lindgren.

Hun utdyper: 

— Forskning viser at den delen av hjernen som er ansvarlig for planlegging og impulskontroll, er en av de siste som modnes. Denne delen er ikke ferdig utviklet før vi er rundt 25 år! Dette er viktig å huske når du prøver å forstå tenåringen din.

Lindgren forklarer videre at ungdomshjernen har et naturlig lavere nivå av dopamin, et stoff som frigjøres av spenning og lystbetonte aktiviteter:

— Dette betyr at de kan reagere sterkere på fristelser som frigjør mer dopamin, for eksempel i forbindelse med alkohol, rusmidler, sex, porno eller sosiale medier. 

Hyppige konflikter med foreldre er heller ikke unormalt i overgangen fra barn til voksen. Ønsket om frihet står sterkt i tenårene, og mange blir mer rebelske. Dette er en normal og sunn del av utviklingen, forklarer Lindgren:

— Det kan være slitsomt med humørsvingninger og følelsesutbrudd, men det er som regel ingenting å bekymre seg for. Tenåringsopprør er sunt, og ikke et tegn på psykisk lidelse. Det går over med tiden, forsikrer Lindgren. 

## Hva kan være tegn på psykisk lidelse hos ungdom? 

Hvis tenåringsopprør er normalt - hvordan kan man da vite om det er noe mer alvorlig som foregår? 

Lindgren forklarer at det vanligste tegnet på psykisk lidelse hos ungdom er plutselige endringer i atferd eller vaner. Hun peker på flere viktige tegn du som forelder bør være obs på dersom du er bekymret:

- Er tenåringen din nedstemt og trist over en lengre periode, og har problemer med å fungere normalt? Legger du merke til vansker med søvn, konsentrasjon og tap av interesse for ting som vanligvis er lystbetont? Dette kan være tegn på [depresjon](https://www.kry.no/fakta-og-rad/mental-helse/depresjon/) hos ungdom.
- Viser tenåringen din tegn til overdreven bekymring for hverdagslige ting og virker rastløs og anspent rundt dette? Dette kan være tegn på generalisert [angst](https://www.kry.no/fakta-og-rad/mental-helse/angst/) hos ungdom. 
- Har du lagt merke til kutt eller riper på kroppen? Går tenåringen din plutselig ikke med plagg som viser bar hud? Dette kan være tegn på selvskading hos ungdom. 
- Oppfører tenåringen din seg mer uforutsigbart enn vanlig? Har du lagt merke til raskere eller saktere bevegelse eller tale enn vanlig? Ser du fysiske endringer, som nedsatt vekt eller at pupillene er unormalt små eller store? Dette kan være tegn på rusmisbruk hos ungdom. 
- Unngår tenåringen din mat, går ned i vekt eller spiser mer enn vanlig? Har du lagt merke til at vedkommende tilbringer mer tid på badet enn før? Dette kan være tegn på [spiseforstyrrelser](https://www.kry.no/fakta-og-rad/mental-helse/problemer-med-a-spise/) hos ungdom. 

## Hvordan snakke med ungdom om vanskelige ting? 

Å konfrontere ungdom direkte er vanligvis ikke så lurt, forklarer Lindgren: 

— Tenåringer er flinke til å være unnvikende. Hvis du spør dem direkte om hva som er galt, er sjansen stor for at de finner på en unnskyldning, går sin vei eller forteller en hvit løgn som de tror du vil høre. 

Lindgren forteller at dersom man er bekymret, er det ofte lurt å starte med å sette av mer tid til å bare være sammen. Spesielt kan avslappende og uformelle aktiviteter få ungdom til å åpne seg. Eksempler på slike aktiviteter kan være: 

- Lage mat sammen 
- Gå en tur sammen 
- Kjøre bil sammen
- Trene sammen
- Se en film sammen 
- Se på sport sammen
- Spille sammen, for eksempel brettspill eller Playstation
- Sysle med hobbyer eller håndarbeid sammen 

— Om tenåringen din først åpner seg, er det viktig at du virkelig lytter til det som blir sagt. Forsøk å ikke være dømmende eller overdrevent engstelig, sier Lindgren og utdyper: 

— På dette tidspunktet skal du *ikke* unngå sensitive temaer. Nå kan du våge å stille direkte spørsmål - selv om du kanskje er redd for svaret. For eksempel, hvis barnet ditt antyder at han/hun har selvmordstanker - spør om det. 

## Huskeliste når samtalen med tenåringen er i gang

- Ta innover deg at barnet ditt har sin egen opplevelse av verden og trenger å kjenne at du virkelig vil forstå hvordan hen tenker og føler inni seg
- Still åpne spørsmål: forsøk å være undrende, utforskende og “uvitende”
- Forsøk å anerkjenne følelser: “jeg forstår godt at du blir sint når du opplever det sånn” eller “det gir mening at du ble såret og lei deg.”
- Uttrykk medfølelse: at du forstår hens opplevelse + ønsker å hjelpe. Spør om hva tenåringen din trenger fra deg? Hva tror hen kan være nyttig?
- Unngå å komme med uinviterte råd, tips, og meninger
- Spør om tenåringen vil høre om dine perspektiver, erfaringer eller tanker om saken. Det å dele at man er feilbarlig og har stått i utfordringer eller kjent på lignende ting selv kan være fint dersom tenåringen viser interesse.

kry.no > Helsenytt > Bekymret for tenåringen din? > Callout> bottom CTA

Trenger tenåringen din å snakke med en psykolog?

kry.no > Helsenytt > Bekymret for tenåringen din?

Kry.no > Helsenytt > Bekymret for tenåringen din? > Image

Usikker på hvordan du skal snakke med tenåringen din om psykisk helse? Les psykologens enkle råd for å få ungdom til å åpne seg, og gi dem støtten de trenger.

Kry.no > Helsenytt > Bekymret for tenåringen din? > Metainformation 

Tenårene kan være en følelsesmessig turbulent tid. Men hvordan vet du hva som er normalt og hva som kan være tegn på psykiske plager?

Bekymret for tenåringen din? Slik kan du hjelpe

Hvordan snakke med tenåringen din om psykiske utfordringer?

kry.no > Medical reviewer > Mikaela Lindgren 

Line Wulfsberg

Mikaela Lindgren

Psykolog og ekspert i barne- og ungdomspsykologi

kry.no > Helsenytt > Nyttårsforsetter

— På vei inn i et nytt år er lett å sette seg store, hårete mål, gjerne basert på et ønske om hvordan man ønsker å være eller bli oppfattet. Men det er vanlig å overvurdere vår egen motivasjon og evne til å nå disse målene, sier psykolog Ida Rolfsnes.

Det finnes likevel gode verktøy for å sortere ut hvorfor dette nyttårsforsettet er viktig for deg, hvordan du kan oppnå det og vite når du kan si til deg selv: Jeg klarte det!

## Godt formulerte mål og delmål kan gi motivasjon
Å sette seg gode mål kan ifølge Rolfsnes gi motivasjon til å gjennomføre endringer. 

— Det kan gi motivasjon å sette seg mål, men kvaliteten på motivasjonen din, altså kraften til å begynne å jobbe mot målet ditt, og til å opprettholde den over tid, avhenger av kvaliteten på målet ditt, sier Rolfsnes. 

Uansett hva du ønsker å sette deg som mål, anbefaler psykologen å bryte opp nyttårsforsettet i delmål. Da beveger man ser jevnt og trutt i riktig retning på en måte som tåler litt opp- og nedturer langs veien. 

Delmål øker også sannsynligheten for å kjenne på mestring også underveis i prosessen, og dette i seg selv kan gi deg god motivasjon til å jobbe videre.

### Unngå urealistiske mål for nyttårsforsettet
Om man setter seg veldig høye mål kreves også en høy innsats. For mange kan dette kan være vanskelig å opprettholde over tid. Noe som startet med stor giv, ender ofte med skippertak som til slutt avtar.

Opplever man ikke resultatene man ønsket, er det lett å gi opp.

— Problemet som da dukker opp for mange, er da at man går rett til konklusjonen om at det er en selv som er årsaken til at man feiler. Man kan glemme å reflektere over om målet faktisk er realistisk og mulig å nå innenfor de rammene vi har satt for oss selv, utdyper Rolfsnes.

Om vi opplever dette, kan vi risikere å falle inn i tankesett som er svart/hvitt. Psykologen forteller at typiske tanker som dukker opp er “dette er jo ikke vits i, jeg kommer aldri til å klare det”, "jeg får jo ikke til dette en gang" og “det kan være det samme”. 

— Om du vet at du er sårbar for negativ tenkning og selvevaluering når noe ikke går som du ønsker, kan det være klokt å formulere nyttårsforsettet så spesifikt som mulig samtidig som det er realistisk å oppnå innenfor dine rammer for tid, evner og ønsker, råder Rolfsnes.

### SMARTE mål
Psykologen forteller at for å sikre at målene er godt formulert, kan man følge SMARTE retningslinjer: Målet du setter deg er Spesifikt, Målbart, (passe) Ambisiøst, Realistisk, Tidsbefestet og kan deles inn i Enheter (altså delmål).

Om målet ditt er å bli vegetarianer kan man for eksempel formulere det slik:

*I løpet av det neste året skal jeg gå over til et vegetarisk kosthold. Jeg skal gjøre det gradvis, ved å bruke de 3 første månedene på å finne gode erstatningsprodukter og oppskrifter for de kjøttproduktene jeg tidligere har brukt i matlaging. Slik kan jeg sørge for at jeg både spiser mat jeg liker, og at jeg får i meg næringen jeg trenger.* 

*Jeg kan spise fisk og kjøtt når det tilbys som eneste alternativ på restaurant eller på middagsbesøk, men i august skal jeg vurdere om jeg også ønsker å kutte dette også. Jeg har oppnådd målet når jeg har kuttet kjøtt helt i mitt daglige kosthold, og eventuelt også når jeg skal spise ute.*

## Skill mellom ytre og indre motivasjon
Vi skiller mellom indre og ytre motivasjon. Mens [indre motivasjon er en naturlig drivkraft som kommer innenfra og er selvopprettholdende, er ytre motivasjon drevet av ytre påvirkning, slikt som press, belønning som penger eller skryt fra andre](https://psykologisk.no/2015/10/nokkelen-til-god-motivasjon/). 

— De som føler på indre motivasjon, presterer generelt bedre, og har det bedre med seg selv. Ytre motivasjon kan også føre til at vi når målene vi har satt oss – men en indre lykke av oppnåelsen følger ikke nødvendigvis med, bemerker Rolfsnes.

For å sikre at nyttårsforsettet ditt er motivert av ditt eget ønske og pasjon, og ikke andres, kan du spørre deg selv: "Hvorfor gjør jeg dette og for hvem?". Følg magefølelsen din og ditt indre kompass. 

Om du synes dette er utfordrende, kan du lese vår artikkel om hvordan du kan [øke din emosjonelle kompetanse](https://www.kry.no/helsenytt/emosjonell-kompetanse-ta-seg-selv-pa-alvor/ "Artikkel på kry.no om emosjonell kompetanse") for å bedre ta deg selv på alvor.

## Et ønske om endring er ofte ikke nok
Rolfsnes mener den vanligste feilen vi gjør når vi setter oss nyttårsforsetter, er å sette mål som i for stor grad er basert på ønsketenkning. Dermed blir også målet urealistisk.

Å gjennomføre endringer er krevende og tar tid. Nye vaner og resultater kommer ikke av seg selv - det krever en tålmodighet, en spesifikk plan med rom for prøving og feiling uten at man tilskriver seg selv som mislykket med en gang det butter imot. 

– Var målet i utgangspunktet noe over-ambisiøst eller hårete, kan man i stedet for å skrinlegge det eller klandre seg selv, heller evaluere hva som gikk galt og foreta nødvendige justeringer for veien mot målet, råder psykologen.

## Struktur og planlegging for varige endringer
Om vi skal klare å gjøre varige endringer i livet, er det ifølge Rolfsnes viktig å ha en god struktur på arbeidet mot å nå målet ditt.

— Mens enkelte endringer er godt egnet for å planlegge, følge opp og lykkes med, er vi også kjent med at mange nyttårsforsett ofte er av en mer utfordrende art som blant annet kan påvirke store deler av livet og helsa vår. I så tilfelle kan et organisert opplegg være godt å støtte seg til, forteller psykologen.

Slik hjelp kan for eksempel være heldigitale selvhjelpsprogrammer, oppsøke profesjonell hjelp for å [gå ned i vekt](https://www.kry.no/ned-i-vekt/ "Om programmet Ned i vekt med Kry"), egne programmer for [røykeslutt](https://www.kry.no/fakta-og-rad/andre-helsetilstander/roykeslutt/ "Om røykeslutt på kry.no"), eller [samtaler med en psykolog](https://www.kry.no/psykolog/ "Om Krys psykologtilbud") gjennom endringsprosessen.

## Slik oppnår du nyttårsforsettene dine

__1. Planlegg gradvise endringer og delmål__

Planlegg gradvise endringer og delmål: I tillegg til HVA du ønsker, tenk på HVORDAN du over tid kan oppnå målet ditt. 

Veien mot endring trenger struktur. Et spesifikt og gjennomførbart mål som er passe ambisiøst, er mer motiverende, og kan til og med inspirere til å sette større mål på sikt. Ved å sette deg SMARTE mål, øker du sjansen for å lykkes og føle på mestring underveis.

__2. Fokuser på ett mål om gangen__

Når man først begynner, kan det være lett å komme på flere ting man ønsker å forbedre i hverdagen. Det kan være lurt å prioritere hvilket mål som er viktigst for deg og fokusere på det i første omgang.

__3. Gjør det for deg selv__
Sett nyttårsforsettet for deg selv og baser det på dine behov. Kjenn at motivasjonen din kommer fra innsiden og ikke fordi det er en forventning fra andre. Sett grenser for deg selv og forsøk å ikke sammenlikne deg med andre som prøver å oppnå det samme.

__4. Vær tålmodig og snill mot deg selv__
Undersøkelser viser at det tar minst to måneder å tillegge seg en ny vane, og ofte enda lenger enn det også. Vær tålmodig og fokuser på hva du kan gjøre i dag for å nå målet ditt. 

Husk at ingen er perfekte og at det er helt normalt å gjøre en glipp – det betyr ikke at alt det gode arbeidet du har lagt ned er forgjeves. Du kan fortsette der du var, med like gode muligheter for å lykkes.  

__Vi ønsker deg et godt og friskt nytt år!__

kry.no > Helsenytt > Nyttårsforsett > Call out

Slik kan Kry hjelpe deg

kry.no > Helsenytt > Dette kan nyttårsforsetter gjøre med deg

Newyear 1600x900

Psykolog Ida Rolfsnes gir råd om hvordan du kan oppnå nyttårsforsettene dine, og forteller om de vanligste fellene å gå i med nyttårsforsett.

kry.no > Helsenytt > Nyttårsforsett > Meta information

Dette gjør nyttårsforsetter med oss – 4 tips for å lykkes | Kry

Hva kan nyttårsforsetter gjøre med oss?

kry.no > Helsenytt > Ensomhet og isolasjon > Banner

Dersom du føler deg ensom i julen, eller høytiden bringer frem vonde følelser, er du ikke alene om å føle det sånn.

— Pandemien som nå er over, har gjort at mange har opplevd å kjenne seg ensomme, også de som ikke har følt spesielt mye på dette før. Mange kan ha opplevd at tradisjoner fra tidligere år nå er brutt som en konsekvens av pandemien, sier psykolog hos Kry, Tora Johanne Kielland.

Ensomhet er likevel noe annet enn å være alene – [ensomhet er følelsen av lengsel etter andre.](https://www.kry.no/fakta-og-rad/mental-helse/ensomhet/)

— Mange trives med å være alene og noen foretrekker også å tilbringe høytider alene. Men dersom du du helst skulle vært sammen med andre, og altså ikke velger å være alene i julen, ville det ikke være rart om du kjente deg ensom, utdyper hun.

## Mange kjenner på ensomhet i julen
Det perfekte bildet som skapes av førjulstid og jul i reklame og filmer, er familier og venner som samles i en uavbrutt rekke av selskaper og koselige sammenkomster. Ifølge Kielland er virkeligheten ganske annerledes for mange. 

— Levekårsundersøkelsen (2020) viser at 16% av Norges befolkning oppgir at de føler på en grad av ensomhet. Hadde man spurt i julehøytiden, ville tallet antageligvis vært høyere, sier psykologen.

Hun forteller at ensomhet er et folkehelseproblem – alle kan føle seg ensomme uavhengig av befolkningsgruppe eller alder, men at andelen er høyere blant studenter, pensjonister, uføretrygdede eller arbeidsledige. Aleneboende over 45 år er også mer utsatt for å kjenne seg ensomme.

I julen kan denne følelsen bli mer påtrengende enn resten av året.

## Press på å ha “den perfekte jul”
— Julen assosieres med fellesskap og sosiale sammenkomster. Idealet er at man skal utveksle gaver, spise middager med venner og familie og ikke minst helst kontinuerlig ha "julestemning", sier Kielland.

Vi bombarderes ned av media og reklame med fremstillinger av hvordan julen bør være, og råd og tips for hvordan man kan komme seg nærmere idealjulen. Psykologen mener det enorme fokuset kan bidra til å øke vanskelige følelser for mange. 

— De som allerede kjenner på et savn etter tilhørighet og nære relasjoner, kan oppleve at avstanden mellom fremstillingen av "den perfekte" julen og virkeligheten blir stor. Dette vil potensielt kunne bidra til å skape en følelse av ensomhet, forklarer hun.

Man kan føle at man står utenfor et fellesskap som “alle andre” har – dette kan kjennes sårt og vondt. 

— Mange sier at 1. juledag er årets verste dag – da er alt stengt, og hele samfunnet er lagt opp til at man skal være sammen med familien sin. Det er det mange som av ulike grunner ikke har mulighet til, sier Kielland.

## Psykologens tips mot ensomhet i julen
Ifølge Kielland finnes det flere [tiltak og grep vi kan gjøre dersom vi kjenner på ensomhet.](https://www.helsenorge.no/psykisk-helse/isolasjon-og-ensomhet/#r%C3%A5d-for-%C3%A5-komme-ut-av-ensomheten)

### Snakk med noen du stoler på

Å våge å åpne seg litt, øker sjansen for at den man betror seg til vil følge opp i etterkant. 

Men alle har ikke en de kan betro seg til. Da kan en psykolog, fastlegen eller hjelpetelefoner være god støtte:
- Kirkens SOS [22 40 00 40](tel:22400040)
- Mental Helse [116 123](tel:116123)

### Oppsøk andre i julen

Del positive erfaringer, følg opp en hobby eller oppsøk fellesskap der du møter de samme personene hver gang. Psykologen påpeker at dette øker sannsynligheten for å bli kjent, og at fremmede utvikler seg til venner. 

— I sammenheng med jul kan dette være å engasjere seg i nabolagets markering av jul og adventstid, oppsøke organisasjoner som har ulike sosiale arrangementer eller bruke hobbyen din til å lage noe som kan selges på et julemarked, foreslår Kielland.

### Ikke la deg stoppe av frykt

— Frykt for å bli avvist er et vanlig fenomen, men forsøk å ikke la det hindre deg. Ta initiativ og bruk nettverket du allerede har. En venn av en venn kan raskt bli din nye venn. Kanskje har de allerede tenkt at det ville ha vært gøy å bli bedre kjent med deg, men en av dere er nødt til å ta kontakt først, oppfordrer Kielland.

### Demp urealistiske forventninger

— Det kan ta tid å bygge nye, nære relasjoner. Slik er det for alle, og det handler ikke om at noen avviser deg som person. Ha derfor tålmodighet i denne prosessen og gi den andre tid til å bli kjent med deg, sier psykologen.

### Bruk internett for hva det er verdt

Digitalt kan du med letthet bevege deg utenfor hjemmet ditt, byen din og landegrensene – også for å møte nye mennesker. 

Internett gir mange muligheter, og er en viktig sosial base for mange. 

– Men vær obs på baksiden av medaljen da man også kan treffe på svindlere som er profesjonelle i å “fake” relasjonsbygging. Vær bevisst og tenk deg om dersom noen lover mer enn du tror er mulig, råder hun. 

Man bør heller aldri sende penger til andre.

### Bruk sosiale medier med omhu

Vær bevisst på hvordan du bruker sosiale medier. Kjenn ordentlig etter: Dersom du blir nedstemt av å lese om alle andres perfekte juleforberedelser, som kanskje egentlig ikke er så perfekt som de skal ha det til, bør du begrense tiden du bruker på det. 

— Forsøk å oppsøke reelle fellesskap istedenfor, disse finnes også digitalt, forteller psykologen.

### Gjør noe meningsfullt

For å endre fokus og få nye inntrykk, kan du gjøre noe meningsfullt for andre. Tenk over hvilke ressurser du har som du kan bruke til å støtte andre mennesker, for eksempel gjennom frivillige organisasjoner. 

- Kanskje du kan gå tur med naboens hund, eller måke gårdsplassen til en eldre nabo? Kanskje er det en annen du vet om i nærområdet som kan trenge noen å feire jul sammen med?, undrer Tora.

Uansett hva, det er helt sikkert noen som trenger deg.

## Hvordan kan du støtte noen du tror er ensom i julen? 
Det kan være utfordrende å vite hvordan man kan være der for noen som har det vanskelig eller føler seg ensom. Ifølge Kielland er det likevel tre ting du kan gjøre: still opp som samtalepartner, lytt, og følg opp. 

— Dersom du mistenker at noen er ensom, er det viktig at du tar kontakt heller enn å vente på initiativ fra noen du tror har det vanskelig.

Du kan også prøve å kontakte noen du ikke har vært i kontakt med på en stund. En tekstmelding eller telefon til en du ikke har snakket med på lenge kan utgjøre en stor forskjell. Inviter gjerne på middag eller annet samvær om du kan.

— Om du ikke kan gi en klem, kan et hyggelig kort eller en liten gave vise nærhet og omtanke, avslutter psykologen.

Ønsker du å snakke med noen?

kry.no > Helsenytt > Føler du på ensomhet i julen?

crm uk loneliness 1600x900 2

Mange opplever å føle seg ensomme i julen, eller at julen bringer frem vonde følelser. Psykolog hos Kry, Tora Johanne Kielland, gir råd om hvordan du kan føle deg mindre ensom på jul- og nyttårsaften.

kry.no > Helsenytt > Ensomhet i julen > Metainformation

Føler du på ensomhet i julen? | Kry

kry.no > Medical reviewer > Tora Johanne Kielland

Tora Johanne Kielland

Føler du på ensomhet i julen?

kry.no > Helsenytt > Vinterdepresjon > Banner

Psykolog hos Kry, Ida Rolfsnes, sier det er relativt vanlig å oppleve nedstemthet i løpet av enkelte perioder av året – spesielt om vinteren.

— Det er vanlig å kjenne på endringer i humøret. Hvis du imidlertid kjenner på nedstemthet i hverdagen i bestemte perioder, og dette kommer tilbake år etter år, på samme tid av året, kan du lide av såkalt vinterdepresjon, sier psykologen.

Dette kalles også sesongavhengig depresjon, eller [Seasonal Affective Disorder – SAD) på fagspråket](https://helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno/vinterdepresjon). Betegnelsen sub-SAD beskriver mindre alvorlige symptomer på vinterdepresjon.  

## Hva er vinterdepresjon? Er det det samme som depresjon?
Vinterdepresjon eller sesongavhengig depresjon er [en psykisk lidelse som typisk dukker opp i mørketiden eller under spesifikke perioder i året](https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/depresjon/vinterdepresjon/) – også på sommeren. Det er imidlertid uenighet om hvordan SAD skal klassifiseres. 

Noen regner det som en type depresjon, mens andre mener det ikke er grunn til å bruke den medisinske betegnelsen for depresjon.

— Depresjon kommer ofte som en reaksjon på vanskelige omstendigheter, mens SAD er noe som kommer og går basert på sesongene, uavhengig av hva som foregår i livet ditt, sier Rolfsnes.

Symptomene for SAD kommer for de fleste på vinteren, og lidelsen blir derfor ofte kalt vinterdepresjon.  

## Hvem rammes av vinterdepresjon?
— SAD kan i grunn ramme hvem som helst, men noen er mer utsatt enn andre, forteller psykologen.

Mye tyder på at en genetisk komponent kan være involvert i SAD, slik at du kan være mer utsatt dersom SAD eller andre psykiske stemningslidelser opptrer i familien. Du kan også være mer utsatt om du selv har en aktuell psykisk lidelse. 

Kvinner og menn kan oppleve depresjon på ulike måter. [Ofte er kvinner dobbelt så utsatt for depresjon enn menn](https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/depresjon/depresjon-forekomst/#:~:text=Kvinner%20er%20dobbelt%20s%C3%A5%20ofte,med%20hormonelle%20forandringer%20og%20stress.), samtidig som [depresjonssymptomene hos menn utarter seg litt annerledes enn hos kvinner](https://www.kry.no/helsenytt/depresjon-hos-menn/).

Flere undersøkelser tyder på at rundt 5-10% av nordmenn lider av vinterdepresjon, og at det muligens er dobbelt så mange som lider av sub-SAD. 

I alt kan det potensielt være opptil [400 000 mennesker i Norge med vinterdepresjon, og nær 800 000 mennesker med lettere symptomer](https://helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno/vinterdepresjon) av samme type karakter (sub-SAD). 

— Tallene er usikre, for de fleste av oss merker endringer i humør, søvn og våkenhet på vinteren kontra sommeren, sier hun. 

I en norsk undersøkelse rapporterte kun rundt 10% av voksne at de ikke merker forskjell i endringer i søvnkvalitet, humør og våkenhet mellom sommer og vinter.

## Hva kjennetegner vinterdepresjon?
Det kan være vanskelig å si hva som er grensen mellom vinterdepresjon og mild vintertrøtthet, men leger og psykologer pleier vanligvis å stille diagnosen vinterdepresjon dersom det er alvorlige symptomer som vender tilbake hvert år, i minst to år.

Symptomene på SAD har mange likhetstrekk på symptomer for depresjon, og dette inkluderer blant annet
- nedstemt sinnsstemning som varer over lang tid
- regelmessig gråting, eller trang for å gråte
- at man ikke føler glede av noe du tidligere har hatt glede av
- konsentrasjonsvansker
- [at man blir lett irritert](https://www.kry.no/helsenytt/hvordan-handtere-sinne/).
- tretthet som ikke blir bedre etter søvn
- [nedsatt sexlyst](https://www.kry.no/helsenytt/lav-sexlyst-dette-kan-vaere-grunnen/)
- selvmordstanker
- sove mer enn vanlig, men samtidig har vanskeligheter med å stå opp
- lyst på karbohydrater og sukkerholdige matvarer
- symptomer som begynner på høsten/vinteren, og blir bedre om våren/sommeren

## Hvorfor får man vinterdepresjon?
– Lys påvirker kroppens indre klokke, altså døgnrytmen, i tillegg til produksjon av visse hormoner relatert til søvn og humør, så mindre sollys om høst og vinteren kan forstyrre døgnrytmen og føre til symptomer på vinterdepresjon, utdyper Rolfsnes.

Dagslys virker stimulerende på kontrollorganet hypothalamus som er en del av mellomhjernen – den delen som kontrollerer døgnrytmen. Dette gjør at kroppen vår selv vet når på døgnet den skal hvile og når det er på tide å våkne opp.

### Hormonproduksjonen endrer seg
Når lysmengden endrer seg, justerer hypothalamus fasen til døgnrytmen du befinner deg i. Kontrollorganet sender da signaler ut i kroppen din som gjør at du produserer ulike typer nøkkelhormoner, blant annet:

#### Serotonin 
Dette er et [stoff som finnes naturlig i hjernen, og bidrar til å sende nerveimpulser mellom nervecellene](https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/depresjon/vinterdepresjon/). Når dagslys går gjennom øynene og treffer netthinnen, stimuleres produksjonen av serotonin – en produksjon som blir betydelig mindre om vinteren.

Serotonin går også under navnet “lykkehormonet” siden det påvirker menneskets stemningsleie.  

#### Melatonin
Mennesker med vinterdepresjon kan produsere mer melatonin, et hormon som gjør at du blir søvnig. Hjernen vår skiller ut melanonin om natten, og under de lengre vinternettene skilles det ut enda mer melatonin – derfor blir vi ofte trøttere om vinteren.

## Tips mot vinterdepresjon
— Det finnes mye vi kan gjøre selv som kan hjelpe, særlig mot milde symptomer, sier psykologen.

Samtidig må man huske at alle mennesker er forskjellig. Tips eller verktøy som fungerer for andre, fungerer ikke nødvendigvis for deg.

### 1. Hold blodsukkeret stabilt
Dersom du har vinterdepresjon synes du kanskje det er vanskelig [å spise sunn mat](https://www.kry.no/helsenytt/sunne-matvalg/ "8 tips til sunn mat i hverdagen på kry.no") som bidrar til stabilt blodsukker. Men selv små kostholdsendringer som bidrar til mer stabilt blodsukkernivå kan utgjøre en forskjell.

### 2. Få mer dagslys
Selv om det er grått vær ute, råder hun å ta turen utendørs for å få litt dagslys. Den beste tiden å gå ut er sent på morgenen eller rundt lunsjtider, og ta av deg solbrillene slik at lyset kan komme inn i øynene dine.

— Det har vist seg at bare en halvtimes eksponering for dagslys – uansett vær – kan utgjøre en forskjell for mange. Noen har også glede av en dagslyslampe.

### 3. Bryt dårlige mønstre
— Det er lett å sette seg fast i en ond sirkel, der du føler deg så nedfor at du heller vil bli inne, så du blir enda trøttere og får mer lyst på sukkerholdig mat og drikke – noe som får deg til å føle deg enda mer nedfor.

Dersom du kan kjenne deg igjen i slike mønstre, anbefaler Rolfsnes å lage en ny vane som bryter mønsteret. Dette kan være små handlinger som å gå ut på tur en fast tid hver dag.

### 4. Prøv mindfulness og stressmestring 
Mindfulnessøvelser utført regelmessig kan være nyttige slik at du får en pause fra negative tanker. [Stressmestringsteknikker er nyttige å lære seg for å forebygge at stresset tar overhånd og skaper mer nedstemthet](https://www.kry.no/helsenytt/8-ting-du-kan-gjore-for-a-senke-stressnivaet/). 

### 5. Vær i aktivitet 
Trening og aktivitet øker overskuddet. Utendørstrening kan gi deg dagslys, og gruppetrening kan gi deg sosialt fellesskap. Uansett vil trening og aktivitet i passende intensitet og mengder på dagtid løfte humøret og gjøre det lettere å sove godt om natten. 

### 6. Få nok søvn 
Søvn er viktig – og helt nødvendig – for at kroppen og hjernen skal få hvile. Dersom du sliter med vinterdepresjon er det også helt essensielt å [få nok søvn samtidig med å være ute i dagslys på dagen](https://www.kry.no/helsenytt/hvordan-sove-bedre/ "Tips for å sove bedre på kry.no"). Hold gode rutiner på døgnrymten din, og legg deg og stå opp likt hver dag – inkludert i helgene.

### 7. Husk – det går over! 
SAD er en sesonglidelse som betyr at det vil gå over. Men det kan være plagsomt mens symptomene står på, og [det er viktig med selvmedfølelse](https://www.kry.no/helsenytt/hva-er-selvmedfolelse-og-hvorfor-er-det-sa-viktig/) og å gjennomføre de selvhjelps-tipsene du klarer og finner nyttige. 

## Hjelper det å ta D vitamin for å unngå vinterdepresjon?
Rolfsnes sier du også kan kontakte legen din for å måle nivået ditt av D-vitaminer. Legen kan også vurdere om det bør måles nivå av andre sporstoffer, som jern eller B12, og om reseptbelagte legemidler kan være aktuelle å bruke.

— D-vitamin mangel kan gi symptomer som ligner på vinterdepresjon, som å føle seg konstant trøtt. Det kan derfor være lurt å sjekke om D-vitamintilskudd kan være relevant for å lette symptomene.

## Behandling mot vinterdepresjon
Ifølge Rolfsnes finnes det en rekke ulike behandlinger for vinterdepresjon. 

### Livsstilsendringer
En lege eller psykolog kan hjelpe deg med å foreta små endringer for å øke energinivået, sove bedre og løfte humøret ditt. Dette innbærer ofte en del av tipsene som er nevnt over, rundt god og nok søvn, næringsrik mat, nok daglys og aktivitet.

### Psykologisk behandling 
Ulike psykologiske behandlingsmetoder kan være aktuelle for å bryte lite hensiktmessige mønstre og øke mestringen av vinterdepresjon. 

Fordelen med psykologisk behandling er at verktøyene og teknikkene du lærer ikke bare hjelper i øyeblikket, men gjør deg forberedt til å aktivt håndtere kommende vintre, og effekten er dermed langvarig. 

### Medikamentell behandling 
En lege kan vurdere om behandling med antidepressiva eller andre reseptbelagte medikamenter kan være aktuelt. 

## Lysbehandling mot vinterdepresjon
[Siden lys er den viktigste faktoren som regulerer døgnrytmen vår](https://helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno/vinterdepresjon), er det kanskje ikke så overraskende at det er nettopp [lysbehandling som er en effektiv behandling mot vinterdepresjon](https://www.google.com/url?q=https://helse-bergen.no/behandlinger/lysbehandling-av-sovnsykdommer&sa=D&source=docs&ust=1638284657824000&usg=AOvVaw15XnUENd8K8NjNL31eBq9n).

Lysbehandling med UV-lampe (som blant annet kan lånes ut fra sykehus), virker raskt for dem det er effektivt for. Noen pasienter opplever bedring allerede i løpet av den første uken, og behandlingen innebærer en svært lav risiko for bivirkninger ved riktig bruk av utstyret.

## Hvordan unngå vinterdepresjon?
- Prioriter å få nok dagslys og gå tur ute når det er dagslys. Selv på en overskyet dag får du mer dagslys enn du tror. 
- Begynn å forberede deg på mørketiden tidlig ved å være mye ute i dagslys på sommeren og høsten. Det kan virke forebyggende og gjøre deg bedre rustet til vintermørket.
- [Få nok søvn, og ha gode søvnrutiner](https://www.kry.no/helsenytt/hvordan-sove-bedre/) – dette er viktigere enn du tror, spesielt for din mentale helse. Stå opp og legg deg til samme tider hver dag, også i helgen.
- Hold deg i aktivitet. Trening, aktivitet og mosjon har en rekke helseeffekter, også på depresjoner.

## Når bør jeg kontakte lege eller psykolog om vinterdepresjon?
De fleste av oss føler på mer tretthet og slitenhet på vinteren når dagene er korte og temperaturene lave. Likevel skal det ikke være slik at symptomene dine skal påvirke dagene dine for mye.

— Hvis du opplever at symptomene går utover hverdagen din, og du opplever problemer med å mestre ting du vanligvis fikser, er det på tide at du bestiller time hos lege eller psykolog, råder Rolfsnes.

Du bør også bestille time dersom du
- opplever mistanke om at du har SAD (selv om du ikke har problemer med å takler hverdagen)
- [føler deg nedstemt over lang tid](https://www.kry.no/selvtester-for-mental-helse/)
- ofte har problemer med å sove
- har testet selvhjelpsverktøy, men at de ikke hjelper deg

Diagnosen SAD blir gitt hvis man ser et tydelig mønster. Generelt anbefaler Rolfsnes å oppsøke hjelp for symptomene dersom du opplever plager som påvirker hverdagen din for mye.

— Det finnes mange leger og psykologer som kan støtte deg, eller finne en behandling som passer deg, avslutter hun.

kry.no > Helsenytt > Vinterdepresjon > 

Trenger du å snakke med noen?

kry.no > Helsenytt > Vinterdepresjon

vinterdepresjon

Hvis humøret ditt forandrer seg på vinterhalvåret, kan det være du lider av vinterdepresjon. Psykolog Ida Rolfsnes i Kry forklarer hva som er hovedsymptomene.

kry.no > Helsenytt > Vinterdepresjon > Metainformation

Vinterdepresjon – hva kommer det av? | Kry

Vinterdepresjon – hva kommer det av?

kry.no > Helsenytt > Hvordan stresse mindre i julen? > Banner

— Førjulstiden er travel for mange, og kan være vanskelig å håndtere særlig om man allerede er stresset eller føler seg overveldet i utgangspunktet, sier psykolog hos Kry, Ida Rolfsnes.

Spesielt for barnefamilier er desember ofte fylt til randen med gjøremål, aktiviteter og oppgaver som skal gjøres. 

— Når disse faktorene kommer i tillegg til stress på jobben, press fra familie eller annet stress i hverdagen, kan perioden før jul føles og være ekstra belastende, sier hun. 

Om for eksempel familiemedlemmer nylig har gått bort eller det finnes harde konflikter i familien, kan dette føre til ytterligere emosjonelt stress i en periode som for mange allerede er nokså krevende.

## Rydd unna de største stressfaktorene
Ifølge Rolfsnes er det gjerne visse situasjoner mange synes er ekstra stressende, derfor ønsker hun å gi konkrete tips til hvordan du kan håndtere dem dersom de skulle dukke opp:

### Stressfaktor 1: Stressende sammenkomster og familiedynamikk i julen
__Psykologens råd:__ Tenk gjennom hvordan du ønsker å bruke tiden din

For mange er jul en familieorientert og tradisjonsbunden høytid, og forventingene kan være høye om at "nå skal vi kose oss sammen". 

Men det blir ikke alltid akkurat slik man ser for seg.

– Kanskje har noe endret seg det siste året, som dødsfall eller sykdom i familien, nye svigerforeldre eller barn. Dette kan også endre familiedynamikken, hvordan feiringen organiseres eller hvordan man kommuniserer sammen, utdyper Rolfsnes. 

Andre har opplevelser fra oppveksten eller tidligere juler som gjør høytiden stressende og man bruker mye tid og krefter på å grue seg til å være sammen.

– Er dette årsaken til at du er stresset i desember, ta en runde med deg selv og sjekk inn med *dine behov*. Hva trenger du denne julen? Er svaret på dette noe annet enn å tilbringe mye tid med familie og dra på andre sammenkomster, kan det være viktig å ta disse behovene på alvor, råder psykologen.

Det er lov å takke nei til invitasjoner, eller ta kortere pauser i form av alenetid om man kjenner at det blir for slitsomt under en sammenkomst. 

– Du kan gå ut en tur, tilby deg å hugge ved ute, gå en tur på butikken, trene eller ta deg en hvil. Minn deg selv på at det er viktig å ta vare på seg selv også i slike sammenhenger.

### Stressfaktor 2: Sosialt press
__Psykologens råd:__ Tenk deg om før du lover noe

Kanskje føler du press fra familie eller venner til å dra på juleselskap eller julebord? Da kan du prøve å sette grenser for deg selv.

Å klare å si nei til invitasjoner dersom du allerede føler deg overveldet og stresset, kan bidra til å redusere stresset ditt før jul.

— Ofte tror vi at folk blir skuffet eller sinte dersom vi sier nei til en invitasjon, men slik kan vi ikke tenke. Dersom vi skulle brukt livet vårt på å tilfredsstille alle andre ender det med at vi glemmer å leve slik vi selv vil, sier psykologen.

Du må prioritere deg selv. Rolfsnes råder til å prøve og si “Jeg må tenke på det, og så hører du fra meg”, eller rett og slett “Tusen takk, men jeg kan ikke”.

— Familie og venner kan føles invaderende, og spille på skam og skyldfølelse – da må du huske på at du ikke er nødt til å forsvare hvordan du vil bruke tiden din. Vær tro mot grensene dine – gjerne forklar hvorfor, men stå ved dem og ikke gå i forsvar, råder Rolfsnes.

### Stressfaktor 3: Stress på jobben før jul
__Psykologens råd:__ Sett realistiske mål og tidsfrister

Mange kontorer tar seg fullstendig fri i julen og holder dermed stengt. Dette kan føre til korte frister og en travel og intensiv periode før jul. 

Rolfsnes foreslår at du kan dele opp arbeidsmengden i overkommelige oppgaver – dette kan gjøre det lettere å takle arbeidsrelatert stress.

— Sett deg noen realistiske mål som du kan nå før du tar deg ferie. Hvis lederen din eller teamet ditt har urealistiske forventninger til deg, kan du prøve å snakke med dem for å bli enige om mer gjennomførbare oppgaver og frister før ferien, forklarer hun. 

Vi er bare mennesker, og om man snakker høyt om arbeidsopppgavene og presset, kanskje man erfarer at det er flere kollegaer som stresser over det samme og bli enige om at det er noe som kan vente til over jul?

— Ferie skal være ferie, og en tid som skal brukes til restitusjon. Prøv derfor å koble helt av, og ikke sniksjekk e-post og lignende før du er tilbake på arbeid igjen. 

### Stressfaktor 4: Du har søvnproblemer som blir forverret av stresset
__Psykologens råd:__ Finn ut hva som er de viktigste årsakene til søvnproblemene

Ofte er det slik at stress ikke er isolert, men også kan påvirke andre deler av livet. Når man er stresset er det mange som også opplever problemer med søvnen, ettersom stress kan holde hjernen stimulert slik at vi ikke klarer å slappe av og sove.

Ifølge Rolfsnes kan det hjelpe å prøve å finne ut hva som er årsaken til stresset.

— Hva er de største stressfaktorene dine? Har de å gjøre med jobben, familie, kjæreste, barn, venner eller andre faktorer?

Denne refleksjonen kan du gjøre på egenhånd, eller sammen med en venn eller profesjonell samtalepartner for å få perspektiv. 

Når du har identifisert hovedårsaken til stresset ditt, anbefaler Rolfsnes å sette inn målrettede tiltak på dette området, men det er viktig å definere både antall og type tiltak innenfor realistiske rammer som du også kan klare å opprettholde. 

Hun sier at det også kan være nyttig å gå gjennom søvnrutinene dine, slik at du også sikrer at soverom og kveldsrutiner støtter opp om målet om [å sove bedre](https://www.kry.no/helsenytt/hvordan-sove-bedre/).

— Hvis du opplever langvarige søvnproblemer kan det være lurt å oppsøke hjelp, anbefaler psykologen.

## Når bør du snakke med en lege eller psykolog?
Hvis du regelmessig føler deg overveldet bør du bestille time hos lege eller psykolog.  Wulfsberg anbefaler også å oppsøke lege eller psykolog dersom du opplever noen av disse situasjonene:
- Stressnivået ditt påvirker hverdagen din negativt over tid.
- Du er nedstemt eller mangler energi over lengre tid.
- Du opplever humørsvingninger uten klar årsak.

Om du ønsker en kvalifisert pekepinn om du har et symptomnivå på stress som tyder på at du bør oppsøke hjelp, kan du også [ta vår kostnadsfrie selvtest for stress](https://www.kry.no/selvtester-for-mental-helse/).


kry.no > Helsenytt > Hvordan stresse mindre i julen? > Selvtest

kry.no > Helsenytt > Hvordan stresse mindre i julen?

Nærbilde av grantre med julelys i bakgrunnen

Hvordan stresse ned i julen

Lær hvordan du kan redusere stress fra jobb og familierelasjoner i julen, med hjelp av gode råd fra psykolog hos Kry, Ida Rolfsnes.

kry.no > Helsenytt > Hvordan stresse mindre > Metainformation

Hvordan stresse mindre i vinter?

Hvordan stresse mindre i julen?

Kry.no > Psykolog > Problemstillinger > Article collection

Les artikler om psykisk helse

kry.se > Default landscape image

kry.se > Default square image

kry.no

Få hjelp av lege, psykolog eller sykepleier når det passer deg. Vi i Kry hjelper deg over video eller på en av våre klinikker i Oslo.

kry.no > Meta information

Få hjelp av lege, psykolog eller sykepleier når det passer deg. Vi hjelper deg over video eller på en av våre klinikker i Oslo.